
Landsloven fra 1274 er skrevet på norrønt, medlatinsk skrift. Boken som er på bildet er antakelig fra perioden 1300–1325.
Norsk språkhistorie er utviklingen av det norskespråket fraurnordisk fram tilmoderne norsk. Språket har hele tiden utviklet seg, og det gjør det fortsatt.
Historiske hendelser, teknisk utvikling ogpolitiske beslutninger har påvirket utviklingen av det norske språket. Det er vanlig å dele norsk språkhistorie inn i fire perioder, men periodene overlapper ofte hverandre:
- Cirka 700–1350:Norrønt. Norrønt er både gammelnorsk og gammel-islandsk. Det finnes mange tekster fra perioden, somsagaer. Noen er skrevet med runer, men de fleste er skrevet medlatinsk skrift.
- Cirka 1350–1525:Mellomnorsk. I denne perioden ble det norrøneskriftspråket litt etter litt erstattet avdansk skriftspråk. Det norske språket ble påvirket avnedertysk.
- Cirka 1536 og framover:Moderne norsk. Denne perioden starter med reformasjonen, og er enda ikke avsluttet. De første århundrene ble dansk brukt som skriftspråk, med noen norske innslag. Etter hvert blenynorsk ogbokmål de to skriftspråkene i Norge.
Les mer i Lille norske leksikon
- Skrevet av:
- Sist oppdatert:
- ,se alle endringer
Vil du sitere denne artikkelen? Kopier denne teksten og lim den inn i litteraturlisten din: Godal, Anne Marit; Zickfeldt, Elen:norsk språkhistorie iLille norske leksikon på snl.no. Hentet fra https://lille.snl.no/norsk_spr%C3%A5khistorie