konfirmasjon
Konfirmasjon er vanligvis etritual som viser at man går fra barndom til voksenliv.
Ordet konfirmasjon betyrbekreftelse. Det begynte som etkristent ritual derdåpen ble bekreftet. Det vil si at den som ble konfirmert ga et løfte om å fortsette å være kristen. Dette blir ikke gjort i dag. I stedet berpresten for konfirmanten.
Ritualet er forskjellig i ulike kristne retninger. Det er også forskjellig hvor gammel man er når man blir konfirmert. I de ortodokse kirkene konfirmeres små barn ved at de velsignes med hellig olje. Dette skjer samtidig som de døpes.
I dag finnes det flere typer konfirmasjoner som ikke er kristne. Humanistisk konfirmasjon er ett eksempel.
I Norge er det mest vanlig å konfirmere seg det året man fyller 15. Når man fyller 15 år, er manreligiøstmyndig ifølge norsklov. Det betyr at man kan bestemme selv hvilkettrossamfunn man vil tilhøre.
Konfirmasjon i Den norske kirke
For å bli konfirmert i Den norske kirke må man væredøpt. Man kan bli døpt samme år som man blir konfirmert.
Før konfirmasjonsdagen får konfirmantene undervisning i kristen tro av noen fra kirken. Det kan være enprest eller en kateket. En kateket er en person som jobber og underviser ikirken.
Undervisningen foregår på flere måter, både som gruppesamlinger og gudstjenester. Mange drar også på leir.
På konfirmasjonsdagen er man i kirken. Da ber presten for hver enkelt konfirmant.
Før var det vanlig at alle ungdommer i Norge konfirmerte seg. Nå blir det stadig færre konfirmanter i Den norske kirke.
Humanistisk konfirmasjon
Humanistisk (borgerlig) konfirmasjon i Oslo Rådhus i mai 2003.
I Norge er det Human-Etisk Forbund som arrangerer de fleste konfirmasjonene som ikke erreligiøse. Undervisningen foregår på flere måter. Det kan være samlinger i grupper, og ofte drar konfirmantene på leir.
På konfirmasjonsdagen er det en høytidelig seremoni der familie og venner er gjester.
Historie
Konfirmasjon ble innført i Norge i 1736. Da var det slik at alle var nødt til å konfirmere seg. Man måtte være konfirmert for å få lov til ågifte seg.
Det var tvungen konfirmasjon frem til 1912. Etter dette kunne man selv velge om man ville konfirmeres.
Konfirmantene fikk undervisning både på skolen og ikirken. Selve konfirmasjonsdagen måtte de svare på spørsmål og bevise at de hadde lært det som kirken bestemte at de skulle kunne. Dette ble kalt overhøring.
På midten av 1900-tallet ønsket noen et ritual for overgangen fra barndom til voksenliv som ikke var religiøst. De laget en forening som skulle arrangere konfirmasjoner som ikke var kristne. Dette ble kalt borgerlig konfirmasjon.
Den første borgerlige konfirmasjonen i Norge ble holdt i Oslo i 1951. Navnet ble endret tilhumanistisk konfirmasjon i 2005.
