Ved romtemperatur er karbondioksid en gass. Den lukter og smaker svakt syrlig og er uten farge.

Karbondioksidgass er lett å løse opp i vann. Da blir det dannet karbonsyre. Før kalte man dette forkullsyre. Det er dette som lager boblene ibrus.

Karbondioksid går fra gass til fast stoff når den fryses ned til –78,5 gradercelsius. Da kalles det fortørris. Tørris finnes ikke naturlig på Jorda, men kan lages pålaboratorium.

Det finnes karbondioksid iJordas overflate. Nærvulkaner er det for eksempel vanlig at det kan komme opp karbondioksidgass fra sprekker i bakken. Noe karbondioksidgass er også løst ihavet og iinnsjøer.

Det finnes litt karbondioksidgass i luften.

Karbondioksidmolekylet er veldig stabilt. Gassen er ikke brennbar, og kan derfor brukes til å slukke brann.

Karbondioksidgass blir også brukt til å lage bobler i brus og mineralvann. Mange prosesser i industrien bruker karbondioksid.

Kull,naturgass ogolje inneholdergrunnstoffet karbon. Når stoffer som inneholder karbon brenner i luft, blir det dannet karbondioksidgass, og det frigjøresenergi. Energien kan brukes til å kjøre en bil eller varme opp et hus.

Dette skjer også i levende vesener, men her skjer forbrenningen ved mye lavere temperatur. Mennesker og dyr puster inn oksygengass fra lufta. Oksygenreagerer med maten vi spiser og frigjør energi og karbondioksid. Dette kallescelleånding. Karbondioksidgassen tas opp iblodet og pustes ut gjennomlungene.

Karbondioksid er én av flere drivhusgasser. Et drivhus fanger varmeenergi. Karbondioksidgass bidrar til å fange varme fraSola og varmer oppJorda. Utendrivhuseffekten ville Jorda vært mye kaldere enn den er i dag. Da ville gjennomsnittstemperaturen vært omtrent −18 °C. Men for mye drivhusgass er med på å gjøre Jorda varmere.

• kjemi
• molekyler
• gass
• fotosyntese