havstrømmer
Strømvirvler i Saltstraumen utenfor Bodø i Nordland.
Havstrømmer er bevegelser avvann i de storeverdenshavene. Althav er i konstant bevegelse. Noen havstrømmer er i overflaten, mens andre beveger seg dypt nede mot havbunnen.
Havstrømmer er med på å reguleretemperaturen påJorda.Dyr ognæringsstoffer følger med i havstrømmene. De er viktige forøkosystemet i havet.
Overflatestrøm
Kartet viser de store havstrømmene kalt gyrer. Sør for ekvator går strømmen mot klokken og nord for ekvator går strømmen med klokken.
Overflatestrømmer kan skapes av vind. Nårvinden blåser over havet, beveger havet seg. Siden Jorda snurrer rundt seg selv, vil havstrømmer laget av vinden bøye litt til siden. Nord forekvator vil vinden og strømmene bøye mot høyre. Sør for ekvator vil vinden og strømmene bøye mot venstre.
Golfstrømmen er eksempel på en overflatestrøm.
Noen overflatestrømmer blir til store sirkler på havet. Én av dem går fra kysten avSpania, sør til ekvator, vest overAtlanterhavet tilKaribia, nordover langs kysten avUSA ogCanada, før den dreier øst over Atlanterhavet igjen. En slik sirkel kalles engyre. I midten av slike gyrer har forskere funnet store mengder søppel og mikroplast.
Havstrømmene krysser sjelden ekvator. Det gjør at dyr i havet ofte holder seg enten nord eller sør forekvator.
Dyphavsstrøm
Ulikt innhold av salt og uliketemperaturer, skaper også strømmer i havet. Vann som er kaldt og inneholder mye salt, er tyngre enn varmt vann med mindre salt. Dermed vil kaldt, salt vann synke nedover.
Itropene rundt ekvatorregner det mye, da vil havet der være varmt og inneholde mindre salt enn havet nærmereNordpolen ogSydpolen. Når dette vannet strømmer nordover eller sørover, fordamper mye vann samtidig som det kjøles ned. Da vil det etter hvert begynne å synke ned mot havbunnen. Dette skjer særlig i Atlanterhavet.
Tidevannsstrøm
Havet stiger og synker langs kystene, dette kallestidevann. Det ertyngdekraften fraMånen ogSola som får havet til å stige og synke. Tidevannet kalles ogsåhøyvann oglavvann, ellerflo ogfjære.
Tidevannsstrømmer lages på grunn av store forskjeller mellom flo og fjære, og spesielt hvis vannmassene må gjennom trange sund. Dette skjer for eksempel i Saltstraumen utenfor Bodø, som er en av verdens sterkeste tidevannsstrømmer.
