flaggspett
Flaggspetten kommer gjerne til fuglebrettet hvis det er meiseboller med talg der. Da henger den opp ned slik som meisene.
Flaggspett er en mellomstorfugl og den vanligste av spettene i Norge. Flaggspettene hakker ut hull itrær, hvor de legger eggene sine.
Flaggspetten finnes i nesten alle land iEuropa.
Beskrivelse
Begge foreldrene hakker ut hullet hvor hunnen legger egg. De hakker også ut hull til å sove i.
Flaggspettene har svarte og hvite fjær, og bak på undersiden har de en rød flekk. Hannene har i tillegg en rød flekk i nakken. Fjærene i stjerten (halen) er stive, slik at de gir støtte når fuglene klatrer i trærne.
Nebbet er spisst og kraftig. Det brukes til å hakke hull itrestammer. Nebbet vokser etter hvert som det slipes ned. Føttene er korte og kraftige, med klør, slik at den kan holde seg fast og klatre på trestammene.
Flaggspetten er rundt 25 centimeter lang og veier 70–90 gram.
Levevis
Flaggspetten er for det meste enstandfugl. Den kan noen ganger fly langt av gårde og komme tilbake til området ett til to år senere for åhekke.
Om sommeren spiser flaggspetten mestinsekter oglarver som den finner itrærne. Den har en tynn og lang tunge som gjør at den kan få tak i larver og insekter fra sprekker i trærne. Den kan også stjele egg fra småfugler som har reir i hule trær eller fuglekasser.
Om vinteren lever flaggspetten mest avfrø fra konglene til gran ogfuru. Når gran og furu har mye frø, overlever flere flaggspetter.
Fuglene er ikke redde for mennesker, men holder seg på avstand og er forsiktige. De beveger seg nesten aldri nede på bakken.
Flaggspetten kvitrer ikke som andre fugler. Den trommer med nebbet mot tørre trær, stolper eller blikkplater. Lyden kan høres langt av sted. Når nebbet blir slitt på grunn av tromming og hakking, vokser det ut igjen.
Hønsehauk, spurvehauk og kattugle kan fange og spise flaggspetter.
Formering
Begge foreldrene hakker ut hull til reir, gjerne i enosp eller et annetløvtre. De hakker nytt reirhull hvert år, og de hakker også hull til seg selv hvor de sover.
I mai legger hunnen fire til åtte hvite egg. Begge foreldrene deler på åruge på eggene. Eggene ruges i 10–12 dager. Dette er den korteste rugetiden hos fugler. Ungene er blinde når deklekkes. De må varmes av foreldrene de første dagene. Etter tre uker forlater ungene reiret, men foreldrene passer dem i et par uker etter det.
Hannenhekker ofte i det samme området hvert år. Noen ganger med den samme hunnen.
