Movatterモバイル変換


[0]ホーム

URL:


Hopp til hovedinnholdet
Lille norske leksikon
Gå til snl.no
Digital tegning/maleri
En kunstner har sett for seg hvordan det så ut da en festning i Paris ble andrepet 14. juli 1789. Av/Shutterstock.Begrenset gjenbruk

den franske revolusjon

Artikkelen finnes i lang versjon iStore norske
Maleri av en stor mørk sal stappfull av folk. På et platå midt i står en mann som holder en bok i den ene hånden og har den andre armen hevet. Rundt ham i salen står flere andre menn som også løfter den ene armen.
En kunstner har malt hvordan det kan det ha sett ut da representanter fra folket erklærte seg som Frankrikes nasjonalforsamling under den franske revolusjonen i 1789.
Maleriet «Ballhuseden»
Av.
Illustrasjon av mange menn samlet i en stor sal med søyler. På den ene kortveggen er en baldakin og en trone hvor kongen sitter.

To kunstnere har laget et bilde av hvordan det store møtet 5. mai 1789 så ut. Det var over 1200 menn til stede på møtet som ble kalt generalstendene.

Av.

Den franske revolusjon var en periode med store forandringer iFrankrike.Revolusjonen startet i 1789 og varte i omtrent ti år.

Revolusjonen var en kamp for å fåfrihet og likhet i Frankrike. Folket ville at alle skulle ha like muligheter. Før haddekongen bestemt det meste (enevelde). Nå ville folket være med å bestemme. De ville ha folkestyre (demokrati).

Bakgrunn

Revolusjonen startet blant annet fordi folk i Frankrike var sinte på grunn av urettferdighet isamfunnet. På denne tiden var Frankrike delt i tre sosiale klasser. Disse klassene ble kaltstender.

De tre stendene var:

De to første stendene hadde makt og fordeler. For eksempel trengte de nesten ikke betaleskatt. De aller fleste som levde i Frankrike på denne tiden var i tredjestanden. Selv om de var flest, fikk de bestemme minst.

Nasjonalforsamling

5. mai 1789 holdt kong Ludvig 16. et stort møte med over 1200 menn fra de tre stendene for å bli enige om en mer rettferdig fordeling av skattene. Adelen og de fineste fra presteskapet (sombiskopene) ville gjerne beholde sin makt og sine fordeler.

Da bestemterepresentantene fra tredjestanden seg for å lage sitt eget møte, sammen med noen få adelsmenn og prester som var enige med dem. Tredjestanden mente at siden derepresenterte flest mennesker, var de ennasjonalforsamling, og kunne bestemme ting for hele folket. Senere bestemte også nasjonalforsamlingen at de skulle lage en nygrunnlov for Frankrike.

14. juli

I mellomtiden hadde kongen samlet tropper, og det gikk rykter om at han ville oppløse nasjonalforsamlingen. 14. juli 1789 angrep derfor en stor folkemengde festningenBastillen i Paris og satte fri dem som satt fanget der. Angrepet blir regnet som starten på revolusjonen. Derfor er 14. juli Frankrikesnasjonaldag.

Erklæring om menneskerettigheter

Illustrasjon av en giljotin på et podium på en stor åpen plass. På podiet ligger kroppen til Robespierre. En mann på podiet holder opp hodet hans. På plassen står soldater med geværer og folk med franske flagg.
En kunstner har laget et bilde av hvordan det kan ha sett ut da Maximilian Robespierre ble drept med et apparat som heter giljotin 28. juli 1794. Når noen blir drept etter å ha blitt dømt til døden heter det å bli henrettet. Broren Augustin Robespierre, og vennene til Maximilian, Antoine Saint-Just og Georges Couthon, ble også henrettet samme dag.

Nasjonalforsamlingen fjernet mangeprivilegier fraoverklassen. Folket fikk flererettigheter. De fleste mannligeborgere fikkstemmerett.

Nasjonalforsamlingen laget også en erklæring ommenneskerettigheter som ble godkjent 26. august 1789. Der stod det at alle mennesker er født frie og like. Ideene bak erklæringen spredte seg til andreland, blant annet er den norskeGrunnloven fra 1814 inspirert av den.

Skrekkveldet

Revolusjonen førte til myevold. Mange som var imot revolusjonen ble arrestert oghenrettet. I 1793 ble kong Ludvig 16. og dronning Marie Antoinette dødsdømt og sendt til giljotinen. De revolusjonære innførte etstyre som ble kaltskrekkveldet.

Skrekkveldet varte til 1794. Da ble lederen Maximilien Robespierrehenrettet.

Etter skrekkveldet styrte en slagsregjering som kaltesDirektoriet. I 1799 tokNapoleon 1. makten etter etmilitærkupp.

Les mer i Lille norske leksikon

Skrevet av:
Sist oppdatert:
,se alle endringer
begrenset gjenbruk.
Vil du sitere denne artikkelen? Kopier denne teksten og lim den inn i litteraturlisten din: Simensen, Anne Synnøve; Scott, Ida:den franske revolusjon iLille norske leksikon på snl.no. Hentet fra https://lille.snl.no/den_franske_revolusjon

Bidra

Faktasjekk av

Kai Peter Østberg
Professor i historie, Universitetet i Sørøst-Norge

[8]
ページ先頭

©2009-2025 Movatter.jp