I Norge ersykdom den vanligste grunnen til at mennesker dør. Når man blir eldre, blir kroppen svakere og får oftere sykdommer. I Norge er det vanligst å dø av sykdommer ihjertet,hjernen eller avkreft. Noen dør også i ulykker. Mange steder i verden erinfeksjoner eller mangel på mat og drikke de viktigste grunnene til at folk dør.

Alt som lever skal dø, både mennesker,dyr og andreorganismer. Det varierer hvor lenge ulike arter vanligvis lever. For eksempel lever mus i omtrent ett år, mens noen trær kan bli over tusen år gamle.

I Norge lever et menneske igjennomsnitt mellom 80 og 85 år. Noen dør veldig unge, mens andre kan bli mye eldre. Det er veldig få som blir over 110 år. Totalt i verden lever et menneske i gjennomsnitt omtrent 65 år.

Før mente man at en person var død når hen ikke lenger pustet oghjertet hadde sluttet å slå. Nå kan man holde hjerte og lunger i gang med kunstige midler. Nå regnes man som død hvishjernen har sluttet helt å fungere.

Når et menneske dør, må en lege undersøke kroppen. Før legen kan slå fast at personen er død, må hen:

• lytte på hjertet i et helt minutt
• se etter damp fra munn og nese mot en blank overflate
• lyse påpupillene iøynene for å se om de trekker seg sammen
• teste en refleks ved å berøre øyets overflate. Er man i live, vil øyet lukket seg automatisk.

Hvis personen helt sikkert er død, skriver legen endødsattest som blir sendt inn tilstaten.

Når et menneske dør, begynner kroppen å brytes ned.Bakterier som bor i kroppen bidrar. Et dødt menneske kalles etlik. Hvor fort liket brytes ned avhenger av hvor varmt det er der det ligger. Bakteriene lager kjemiske stoffer som lukter vondt.

I løpet av noen timer etter døden får kroppen samme temperatur som lufta rundt seg. Så blir musklene stive, slik at armer og bein ikke kan bøyes. Dette kallesdødsstivhet. Etter noen dager blir musklene slappe og tøyelige.

Når noen dør, blir mange som kjente personen triste. Det kallessorg, og kan ta lang tid. Den nærmeste familien til den som er død, kallespårørende.

Når et menneske dør, må de pårørende ordne mange ting. Den døde kroppen blir enten gravd ned i jorda eller brent opp. Når man graver ned kroppen, legges den først i en kiste, før den graves ned på en gravplass. Det kalles begravelse. Hvis kroppen blir brent, heter detkremasjon. Da får man asken i en krukke som heterurne. Ofte holder de pårørende enseremoni der de deler minner om personen som er død.

De pårørende må også finne ut hvem som skal fåarv. I tillegg må de rydde opp i tingene personen eide og sørge for at alle regningene blir betalt.

• helse
• sykdom
• arv