Movatterモバイル変換


[0]ホーム

URL:


Hopp til hovedinnholdet
Lille norske leksikon
Gå til snl.no
Vi ser innsiden av to blodårer, en arterie og en vene. De har begge en blodpropp, også kalt en trombe, og en liten bit som løsner fra proppen, kalt en embolus. I arterien er veggen skadet og fett i åreveggen reagerer med blodet, slik at det dannes en blodpropp. I venen er det klaffer som hindrer at blodet renner bakover. Disse kan bli skadet og blod kan stivne til en blodpropp rundt klaffene. Bak en blodpropp hoper det seg opp blod. Mindre blod kommer forbi proppen.
Det finnes to typer blodpropp: en trombe blir sittende, mens en embolus reiser med blodet og setter seg fast et annet sted. Av/Store norske leksikon.Begrenset gjenbruk

blodpropp

Artikkelen finnes i lang versjon iStore norske
En tegning av en mann med gjennomsiktig hud. Han har synlig hjerte, lunger og blodomløp, men kun de største venene i underkroppen og i venstre lunge er tegnet inn. Beinet med blodpropp er rødt, vondt og hovent. Et nærbilde av proppen viser at en liten bit har løsnet. Piler viser hvordan embolusen reiser med blodet til hjertet. I hjertet går biten gjennom høyre forkammer og hovedkammer, og sendes til lungene. Embolusen setter seg fast i en liten arterie i lungen. Det området som forsynes med blod av denne arterien er mørkt for å vise at cellene der kan bli ødelagte.

En blodpropp i en vene i beinet kan gilungeemboli. En bit av blodproppen kan løsne og reise med blodet tillungene. Blodproppbiten kan sette seg fast i en arterie i lungene og hindre at cellene der får blod. Denne biten av lungen kan bli ødelagt.

Blodpropp i beinet og lungeemboli
Av/Store norske leksikon.

Blodpropp er en propp med stivnetblod som stenger av en blodåre. Hvor farlig en blodpropp er, avhenger av hvilken blodåre som blir stengt. Blodpropp i hjertet kan gi hjerteinfarkt. Blodpropp til hjernen kan gi slag.

Proppen kan dannes ved at blodet stivner på et sted i blodåren og at proppen setter seg fast der. Da kalles det entrombe. Enembolus er derimot en blodpropp som er laget ett sted, men som har løsnet, blitt ført av gårde med blodet og satt seg fast et annet sted.

Det er forskjell på blodpropper som dannes i arterier og i vener. Arterier er årer som leder oksygenrikt blod frahjertet og ut i kroppen. Vener er blodårer som leder blod fra resten av kroppen tilbake til hjertet.

Blodpropp i arteriene

En tegning av et hjerte med fremhevede kransårer. Kransårene går ut av hovedpulsåren på toppen av hjertet og forgrener seg og blir smalere lenger nedover. I en av kransårene er det en blodpropp. Åren er blek nedenfor proppen. Området av hjertet som ikke får blod er blitt mørk, som tegn på oksygenmangel. Et nærbilde av innsiden av kransåren viser at det er fett i veggene og at åren er trang. Fettet har kommet i kontakt med blodet og det er dannet en blodpropp. Proppen er mørk og stenger åren, slik at røde blodceller som frakter oksygen ikke får kommet forbi.

Hjertet er forsynt med blod gjennom kransårene. Når det er aterosklerose i en kransarterie, blir åren trang på grunn av fett i åreveggen. Hvis veggen skades, kan fettet komme frem. Blodet reagerer ved å danne en blodpropp som dekker over skaden. Her stenger proppen blodåren, slik at hjertecellene ikke får blodet med oksygen de har behov for. Går cellene lenge nok uten oksygen, dør de.

Hjerteinfarkt
Av/Store norske leksikon.

Det er arteriene som fører oksygenrikt blod tilvevet i kroppen. Blodpropper i arterier kan dermed føre til atceller som trenger oksygen blir skadd eller dør. Sykdommene hjerteinfarkt og slag skyldes stort sett blodpropper i arterier.

Blodpropper i arteriene starter ofte på grunn av sykdom i veggen i blodåren. Det kallesaterosklerose.Fett samler seg inne i veggen og gjør den tykk og ujevn. Hvis veggen i åren får en skade og fettet kommer frem, dannes en blodpropp oppå fettet. Da kan blodåren bli tett.

Atrieflimmer er en vanlig tilstand hvor toppen av hjertet slår uregelmessig. Da kan det dannes blodpropper inni hjertet. Hvis en bit av en slik propp løsner, kan den reise med blodet til hjernen. Dette er en vanlig årsak til at folk får slag.

Blodpropp i venene

Bilde av en eldre kvinne sine ben, fra låret til litt under leggen. Bildet er tatt fordi hun har en blodpropp i venstre ben. Det venstre beinet er tykkere og rødere enn det høyre.

Her er det en blodpropp i en vene i det venstre beinet. Når man sammenligner de to beina ser man at det venstre er tykkere og rødere enn det høyre.

Blodpropp i en vene i venstre ben
Av/NTB.

Blodpropper i venene dannes oftest i beina eller ibekkenet, men det kan også skje i andre deler av kroppen. Når blodet ikke kommer seg videre, hoper det seg opp. Trykket øker og det lekker væske ut i vevet. Derfor er det et typisktegn på blodpropp i ett bein at beinet blir større enn det andre. Samtidig kan det bli rødt, vondt og kjennes stramt når man klemmer på det. Hvis man får skader i beinet på grunn av blodproppen, er det på grunn av det høye trykket. Man kan bli hoven, få smerter og ubehag, åreknuter og føle at beinet er tungt.

Faren med blodpropp i beinet er at en bit av proppen kan løsne og reise med blodet videre tillungene. I lungene forgrener blodårene seg og blir mindre og mindre. Dermed vil biten sette seg fast og hindre at en del av lungene får tilgang til blod. Dette kalleslungeemboli. Faren med lungeemboli er at en bit av lungen kan bli ødelagt. Jo større blodåre som blir avstengt, jo farligere er det. I verste fall er det dødelig. Symptomer på lungeemboli starter helt plutselig. Man kan få stikkende smerter i brystet og tung pust.

Behandling

Blodpropp behandles med medisiner som løser opp proppene. I noen tilfeller blir blodproppen behandlet medoperasjon.

Les mer i Lille norske leksikon

Skrevet av:
Sist oppdatert:
,se alle endringer
begrenset gjenbruk.
Vil du sitere denne artikkelen? Kopier denne teksten og lim den inn i litteraturlisten din: Dahl, Ellen Støkken:blodpropp iLille norske leksikon på snl.no. Hentet fra https://lille.snl.no/blodpropp

Bidra

Faktasjekk av

Per Holck
Professor emeritus, dr. med., Universitetet i Oslo

[8]
ページ先頭

©2009-2025 Movatter.jp