
Irland
Faktaboks
- Hovudstad
- Dublin
- Innbyggjartal
- 5,01 millionar
- Storleik
- 68 890 km²
- Statsform
- republikk
- Statsoverhovud
- president Michael D. Higgins
- Språk
- irsk, engelsk
- Nasjonaldag
- 17. mars
- Valuta
- euro


Irland (mørkegrønt) ligg i Europa (lysegrønt).
Irland er eitland vest iEuropa. Landet grensar tilStorbritannia. Irland er òg namnet påøya Irland ligg på. Denne øya er delt mellom Irland og Storbritannia.Hovudstaden heiter Dublin.
Natur og klima

Irland og nabolanda
Irland harkyst motAtlanterhavet i vest. Landet blir òg kalla 'den grøne øya' fordi det er mangesletter og grøne enger i landet.
Det er òginnsjøar,elver, åsar og lågefjellområde i landet. Langs kysten er det mange klippar ogfjordar. Det høgaste fjellet heiter Carrantuohill, 1041 meter over havet. Nasjonaldyret erhare. Det lever òg rådyr,grevlingar,røyskattar ogpiggsvin i landet.
Energien i landet kjem frå ei blanding avnaturgass ogfornybare energikjelder, somvindkraft.
Klimaet i Irland gjev varme somrar og milde vintrar med litesnø.
Folk og kultur

Over 90 prosent avbefolkninga i Irland er irar. Mange av innbyggjarane har keltisk opphav. Keltarane kom til området på 400-talet.
Dei siste tiåra har mange av innbyggjarane flytta frå landsbygda og inn til dei større byane. I dag bur rundt 65 prosent i byar og tettstader. Offisielle språk er irsk ogengelsk.Kristendom er den størstereligionen, og dei fleste erkatolikkar.
Grunnskulen er gratis, og alle barn må gå på skule frå dei er 6 til 16 år. Dei fleste elevane held fram på vidaregåande skule.
Fotball er den mest populære sporten blant barn og ungdom.
Politikk og økonomi
Irland er einrepublikk medpresident somstatsoverhovud. Landet er eitdemokrati, og det erval kvart femte år. Det erstatsministeren ogregjeringa som styrer landet.
Mange menneske i Irland jobbar medhelse oghandel. Landet tener pengar på å selje matvarer,legemiddel og maskiner til andre land.
Historie
Det har budd menneske i Irland i rundt 9000 år. Dei eldste byane i Irland blei grunnlagde av norske og danskevikingar rundt år 800.
I 1050 tokEngland kontroll over Irland. Frå 1801 blei øya ein del avStorbritannia. Mellom 1845 og 1849 hadde dei store problem med å dyrke nok mat, særleg poteter. I den tida utvandra over ein million irar tilUSA, medan like mange døydde av mangel på mat.
Etter fleire opprør på byrjinga av 1900-talet fekk Irland meir sjølvstyre i 1922. Irland blei eit heilt sjølvstendig land i 1949. Den nordlegaste delen av landet heldt fram med å vere ein del av Storbritannia, under namnet Nord-Irland.
Etter den globale finanskrisa i 2008 fekk Irland store pengeproblem. Landet fekk mellom anna storgjeld. Dei siste åra har økonomien blitt betre. Irland er i dag eitt av dei landa i verda med høgast inntekt.
Les meir i Vesle norske leksikon
- Skriven av:
- Sist oppdatert:
- ,sjå alle endringar