Sjåfør Wilhelm Sackenreuter klamret seg til rattet mens han styrte lastebilen bort fra den ujevne, sørpete grusveien. 

Han svingte mot en gruppe SS-soldater som stod og røykte morgensigaretten sin foran inngangen til en forlatt gruve litt utenfor byen Stalino (dagens Donetsk i Ukraina).

Sackenreuter var kledd i en stram, svart SS-uniform da han steg ut, men likevel la han seg inn under den lange, grå lastebilen og romsterte med noen rør.

Doningen minnet mer om en kontainer på hjul enn en lastebil. Den var helt tett, og de tunge bakdørene var blokkert med jernstenger.

Med sigaretten i munnviken betraktet SS-troppene fra Innsatsgruppe C opptrinnet med likegyldighet – de visste hva som snart skal skje, for de hadde sett det mange ganger før på veien gjennom de enorme områdene i Sovjetunionen som tyskerne hadde erobret.

Sackenreuter kom seg på beina, hoppet inn i førerhuset og vred om nøkkelen så motoren begynte å brumme igjen. Like etter hørtes forsiktig banking inne fra lasterommet, men snart ble lydene forvandlet til harde, hektiske slag.

«Tyskere, slipp oss ut. Vi ber dere!» ropte dirrende stemmer inne fra vogna. Men bakdørene forble lukket. Bønnene ble til fortvilte skrik, og de innestengtes kamp for å komme ut fikk lastebilen til å vugge frem og tilbake på grusveien.

Men etter noen minutter avtok lyden, og plutselig ble alt stille. Sackenreuter slo av motoren, gikk rundt på baksiden av bilen og fjernet sperringene.