Movatterモバイル変換


[0]ホーム

URL:


Zum Inhalt springen
WikipediaJü fri Änsiiklopedii
Schük / Säk

World Wide Web

Faan Wikipedia
Tekst üübÖömrang
Ferbinjang faan wääbsteeden trinjam en.wikipedia.org uun Jüüle 2004

AtWorld Wide Web [ˌwɜːldˌwaɪdˈwɛb] (tuharke?/i) (ingelsk för „weltwidj näät“, kurtnäät,wääb,WWW of ukW3) as en ferbinjang faan elektrooniskhypertext-dokumenten uun'tinternet. Jo wurd mäHTML, enhypertext-spriak beskrewen an mähyperlinks onernenööder ferbünjen. Det protokol uun't internet för't technisk auerdreegen faan a dokumenten hetHTTP ofHTTPS.

Wääbsteeden üs t.b.frr.wikipedia.org hual normoolerwiis flook wääbsidjen. Diar as ei bluas tekst üüb tu sen, man diar kön uk bilen, tuundatein of wiideos ufrepen wurd.

DibritiskinformaatikerTim Berners-Lee hää det WWW-projekt di 6. August1991 uun't leewent repen. Di iarstbrowser, am WWW-sidjen tu loosin wiar „Nexus“, an küd bluas tekst uunwise. 1993 kaam di browser „Mosaic” (Netscape), an diarmä begand det WWW tu waaksen.

Grünjlaagen

[Bewerke |Kweltekst bewerke]

At WWW brükt trii grünjlaagen, am tu werkin:

  • HTTP, det internetprotokol. Diarmä koon di browser dooten faan enwääbserver ufrep.
  • HTML, det hypertext-spriak. Diarmä woort det dokument beskrewen.
  • URL ofURI, det internet-adres. Diarmä woort det wääbsteed of uk det wääbsidj iandüüdag fäästlaanj.

Leeder kaam diar muar standards tu:

  • CSS (Cascading Style Sheets). Jo lei fääst, hü en dokument uunwiset woort.
  • HTTPS, en widjerfeerang faan HTTP. Diarmä kön wääbsidjen seekert wurd.
  • DOM (Document Object Model). Det as en ferbinjang (interface) tu ööder programen of spriaken, diar uun en wääbsidj iinbünjen san.

Luke uk diar

[Bewerke |Kweltekst bewerke]
Commons Commonskategorii: World Wide Web – Saamlang faan bilen of filmer
Faan „https://frr.wikipedia.org/w/index.php?title=World_Wide_Web&oldid=217609
Kategoriin:

[8]ページ先頭

©2009-2026 Movatter.jp