Movatterモバイル変換

Tip

Moving the mouse cursor over the top of the page will display the menu bar.

Tip

This page contains media that is intended to start playback automatically on opening. This may include sound. Your browser is blocking automated playback. Pleaseclick here to start media.

• contents
  • Bente Irminger
• abstract
  De siste årene har tilbudet av kurs i «Design Thinking» økt markant. Kursene kan ta form av et par timers seminar med overskriften «Lær Design Thinking». Slike kurs kan gi innsikt i Design Thinking-prosessen, men kan også medføre at Design Thinking fort blir oppfattet som et trendy buzzord. Design Thinking er nemlig ikke en kvikkfiks på ethvert problem. For å kunne gjennomføre en god Design Thinking-prosess trenger du mer enn et introduksjonskurs: Design Thinking er en prosess som krever kunnskap, øvelse, tid og hardt arbeid.
• Bente Irminger - Design plass i "Design Thinking" - 2020
• Meta
• Comments
• Terms

Designs plass i «Design Thinking»

Av førsteamanuensis Bente Irminger og førsteamanuensis Linda Lien,
Institutt for design,Fakultet for kunst, musikk og design,
Universitetet i Bergen

De siste årene har tilbudet av kurs i «Design Thinking» økt markant.Kursene kan ta form av et par timers seminar med overskriften «LærDesign Thinking». Slike kurs kan gi innsikt i Design Thinking-prosessen,men kan også medføre at Design Thinking fort blir oppfattet som ettrendy buzzord. Design Thinking er nemlig ikke en kvikkfiks på ethvertproblem. For å kunne gjennomføre en god Design Thinking-prosess trengerdu mer enn et introduksjonskurs: Design Thinking er en prosess somkrever kunnskap, øvelse, tid og hardt arbeid. Prosessen består av ulikemetoder som i utgangs­punktet er tverrfaglige og tett på brukerne.Design Thinking-prosessen begynner med å skape empati og forståelse forbrukeren, og slutter med virkelighetens verden, med implemen­tering avprodukter, tjenester, prosesser, erfaringer og/eller systemer. Denneartikkelen handler om bakgrunnen for begrepet Design Thinking ogdesignerens rolle i prosessen.Vi tar utgangspunkt i vår egen erfaringfra undervisning i en tverrfaglig Design Thinking-utdanning forankrethos Universitet i Bergen, Norges Handelshøyskole og Høgskolen påVestlandet.

Begrepet «Design Thinking» oppstod da design ble integrert i økonomi- ogledelseutdanning i USA på 1970-tallet. Designere bidro i undervisningenfor å skape forståelse for designprosesser og prosessenes relevans forforretningsutvikling. «Design thinking» kan deles inn i underkategorieretter om prosessene skal føre frem til innovasjoner, eller om de er endel av ledelsesteori eller praktisk ledelse. I forlengelse av interessenfor å bruke designerens metoder til nytenkning og problemløsing innenledelses- og økonomiutdanningen oppstod tre retninger innen DesignThinking:

• organisasjonsutvikling, strategi og ledelse

• ledelsesteori og beslutningsprosesser

• teambasert tverrfaglighet for å løse komplekse problemer derdesigneren er en aktiv medspiller (Johansson-Skøldberg et al. 2013)

«Design thinking» og «designerly thinking»

Designeren har tradisjonelt vært opptatt av å formgi produkter ogomgivelser. Selve designprosessen ble oppfattet som mindre interessant,og ble vist liten interesse fra andre fagfelt. Dette har endret seg somfølge av økt interesse for kreativ problemløsning i næringslivet og detoffentlige.Eksempelvis ble det i 2014 etablert en norsk tverrfagligvidereutdanning kalt «Design Thinking – Strategic Design forInnovation», i form av en pilot initiert og eid av Universitet i Bergen,Norges Handelshøyskole og Høgskolen på Vestlandet, med Design RegionBergen som en nøytral fjerdepart og fasilitator. Utdanningen, som til nåhar uteksaminert fire kull med studenter, er rettet mot designere,økonomer og ingeniører. Studentene arbeider sammen i tverrfaglige teamfor å løse reelle og komplekse problemstillinger.

Økt interesse i samfunnet for innovasjon har også påvirket interessenfor designfaget og gjort at flere ønsker innsikt i og kunnskap omdesignerens arbeidsmetoder. Tverrfaglighet er i flere sammenhenger blitten norm og nærmest et krav, som en konsekvens av økende kompleksitet oguklare grenser mellom fagområder.

«Design Thinking»-prosessen blir oppfattet som et relevant bidrag for åoppnå innovasjon og som en effektiv prosess for å løse sammensatteproblemer.

I artikkelen «Design Thinking: Past, Present and Possible Futures»skiller forfatterne Johansson- Skøldberg et al. (2013) mellom«designerly thinking» og «Design Thinking».Begrepene er vanskelige åoversette til norsk, men «designerly thinking» er en teoretiskbeskrivelse av designerens tenkning, refleksjon og arbeidsmåter. «DesignThinking» kan forstås som en arbeidsmetode og prosess for å identifisereog løse praktiske/konkrete problemer. I den videre teksten bruker vibåde de engelske begrepene «Design Thinking» og «designerly thinking»,som er godt innarbeidet også i Norge.

«Designerly thinking» – forskningpå designerens tenkemåte (TEORI)

Forskning på designerens tankeprosess og praksis har foregått de sisteførti årene. Allerede på 1960- og 70-tallet oppstod diskusjoner omhvorvidt designeren var en kunstner og formgiver, eller en problemløser,og designerens non-verbale arbeidsprosess ble gjenstand for forsk­ning.I 1964 ga Christopher Alexander ut bokenNotes on the synthesis ofform, der han definerte design som «[t]he process of inventing thingswhich display new physical order, organization, form, in response tofunction» (Alexander, 1973, s. 1). IThe sciences of the Artificialfra 1969, som regnes som en klassiker innen designfeltet, skriverHerbert Simon: «The engineer, and more generally the designer, isconcerned with how thingsought to be – how they ought to be in ordertoattain goals, and tofunction» (Simon, 1996, s. 4).

Donald Schøn, som hadde enn annen oppfatning av designprosessen ennHerbert Simon, kritiserer iThereflective Practioner Simon og hanstekniske syn på design, som han mente var influert av logisk positivisme(Schøn, 1983). Johansson-Skøldberg et al. beskriver på sin sidefilosofen og forskeren Donald Schøn som pragmatisk og hevder at Schønmente tenke­måten var mer hermeneutisk. Gjennom fokus på forholdetmellom skapelse (praktiskbasert) og refleksjon på skapelsen muliggjøreskontinuerlig forbedring. En slik refleksjon (som Schøn fant både hosarkitekter og psykoanalytikere) ble forstått som kjernen idesignarbeidet og en del av designpraksisen (Johansson-Skøldberg et al.2013).

Flere studier og observasjoner ble utført gjennom 1970-, 80-, og90-tallet for å kartlegge designerens arbeidsmåte ogproblemløsningsstrategier. Her kan nevnes eksempler som Rittel & Webber(1973), Krippendorff & Butter (1984), Kotler & Rath (1984) og Bucharan(1992). Andre viktige bidragsytere til ny innsikt erarkitekt ogpsykolog Bryan Lawson (2005) og designer N. Cross (2007), som gjennomflere år har vært opptatt av hvordan designere tenker og handler.

Gjennom observasjoner av designere i arbeid, gjennom intervjuer meddesignere, deres kunder og samarbeidspartnere og gjennom undersøkelse avarbeidsmetoder har Cross (2007) og Lawson (2005) kartlagt designfaget ogdesigneres tenkemåter. Cross deler designerens tenkemåte inn i trehovedkategorier: «design epistemology», «design praxiology» og «designphenomenology», basert på mennesker, prosesser og produkter (Cross,2007, s.126). Lawsons skriver iHow Designers Think: The design processdemystified: «Design is a form of thinking, and thinking is a skill.Skills can be acquired and developed» (Lawson 2005, s. 303). Crosssiterer Thomas og Carroll: «Design is a type of problem solving in whichthe problem solver views the problem or acts though there is someill-definedness in the goals, initial conditions or allowabletransformations» (Cross, 2007, s. 37).

En av de som i stor grad har vært opptatt av designeren som problemløserog utfordringene rundt uklart definerte problemstillinger, er RichardBucharan. Hans artikkel «Wicked problems i Design Thinking» (1992)regnes som en viktig referanse innen faget. Artikkelen bygger på HorstRittels arbeid på 1960-tallet, der komplekse problemer ble belystgjennomDilemmas in a General Theory of planning (Rittel & Webber,1973). Alistar Fuad-Luke (2009) beskriver i sin bokDesign activismsåkalte wicked problems som «[a] class of social system problems whichare illformulated, where the information is confusing, where there aremany clients and decision makers with conflicting values, and where theramification of the whole system is thoroughly confusing» (Fuad-Luke,2009 s. 142).

Bucharan viser til fire forskjellige områder der designtenkning kan haverdi som problemdefinisjons- og løsningsprosess: 1) utvikling avsymboler og visuell kommunikasjon (f.eks. grafisk design), 2) foto, filmog data knyttet til materielle objekter (f.eks. design av klær, møblerog produkter), 3) aktiviteter og organiserte tjenester (f.eks. design avservice og logistikk) og 4) komplekse systemer eller miljø for arbeid,lek og læring (f.eks. innen arkitektur og interaksjon). Bucharan skriverat det naturlige vil være å kategorisere det slik som vist over, men ipraksis glir disse områdene gjerne over i hverandre. Det er også herdesignerens tenkemåte og tilnærming kan bidra til innovasjon, gjennom enrevurdering av problemer, og dermed også utvikling av nye løsninger(Bucharan, 1992).

Design kan imidlertid også handle om å skape mening, fremfor å skape engjenstand (Johansson-Skøldberg et al., 2013). I bokenThe semantic turn– a new foundation for design (Krippendorff, 2006) blir det vist tilet paradigmeskifte innen design, fra en vektlegging av hvordangjenstander skal fungere, til hva gjenstander kan bety for brukeren.Allerede i 1984 skrev Krippendorff og Butter artikkelen «ProductSematics: Exploring the Symbolic Qualities of Form», der de hevder:«Product semantics is not a new style. It is a serious study of themeanings that emerge in human Interaction with objects» (Krippendorff ogButter, 1984, s. 9). Gjennom design kommuniseres følelsesmessige forholdved produktet. Hva er produktets budskap og hvilke tegn sender det ut?Tegnene kan bestå av form, farger og materialer, men også lydelementer(Redstrøm, 2017).

Forskninggjennom design

En designprosess kan ha mye til felles med en forskningsprosess.Kunstnerisk utviklingsarbeid (også kalt kunstnerisk forskning)kjennetegnes av at ny innsikt utvikles gjennom en veksling mellom åskape og reflektere. Det skilles mellom forskninggjennom design,forskningpå design og forskningfor design. Inndelingen ble førstegang introdusert av Christopher Frayling iResearch in Art and Design(1993). Her skiller han mellom «researchthrough art and design,researchinto art and design og researchfor art and design»(Frayling, 1993, s. 5). Det er viktig å ha klart for seg forskjellenmellom å utvikle eksempelvis nye opplevelser gjennom å designe, og åmåle hvordan en opplevelse oppfattes, eller hvilken effekt den har. Detsiste vil kreve en vitenskapelig tilnærming, eksempelvis forskningpådesignerens prosesser og metoder («designerly thinking»).

Henk Borgdorff (2006) skriver iThe Debate on Research in the Arts omforskning gjennom kunst (og design): «Research in the arts is the mostcontroversial of the three ideal types. Donald Schön speaks in thiscontext of ‘reflection in action’, and I earlier described this approachas the ‘immanent’ and ‘performative perspective’. It concerns researchthat does not assume the separation of subject and object, and does notobserve a distance between the researcher and the practice of art»(Borgdorff, 2006, s. 12).

I videreutdanningen innen Design Thinking i Bergen er målet å løse ellerbelyse konkrete problemer. For å eksemplifisere vil vi trekke frem ettav prosjektene, som kan illustrere paralleliteten mellom endesignprosess og en forskningsprosess, og hvordan ny innsikt kanutvikles gjennom en veksling mellom å skape og å reflektere. Prosjektetsproblemstilling var knyttet til å redusere tallet brannskadde barn iNorge. Et stort antall barn blir årlig skåldet av kaffe eller te, ogskadene er ofte påført ved uhell av nære pårørende. Selv om detinformeres på helsestasjoner om farene, reduseres ikke tallet påbrannskadeofre. Gruppen som jobbet med problemstillingen, erfarte at deteksisterte godt informasjonsmateriell med rasjonelle argumenter ogstatistikk, men at målgruppen i liten grad greide å få seg til å tro atulykken kunne ramme dem selv. Etter mange runder med utforskningutviklet gruppen en dukke kledd med tekstil som responderer på varme:Når varm kaffe eller te helles over dukken, oppstår en effekt der detser ut som om babydukkens hud blir sterkt forbrent. Demonstrasjonen harsom intensjon å vekke en følelsesmessig reaksjon, en opplevelse avfysisk ubehag i magen. Gruppen konkluderte med at det ville ha litenhensikt å utvikle ytterligere informasjonsmateriell. For å endre adferdmåtte foreldre ikke bare forstå, men ogsåføle hvor lite varmt vannsom skal til for å gi alvorlig brannskade. Dukken er på prototypstadiet,og det er ikke foretatt vitenskapelige studier av om eksempelvisinnføring av dukker som standardmateriell på helsestasjoner vil medføreen reell nedgang i tallet brannskadde barn. I dette tilfellet erprosessen Design Thinking benyttet som et verktøy for nyskaping, dermetodene er et hjelpemiddel underveis i prosessen, men det er ikkeforskning. Forskning gjennom design skal vise hvordan funn og uttestingunderveis settes inn i en større sammenheng, og hvilke metoder ogprosesser som er brukt (dette kan også være andre prosesser enn DesignThinking).

«Design thinking»-prosessen eller -metoden tatt i bruk (PRAKSIS)

Begrepet «Design Thinking» er nyere enn «designerly thinking». «Designthinking» som strategisk virkemiddel ble først nevnt i en artikkel avKotler & Rath i 1984, men først tjue år senere ble begrepet systematiskdiskutert i forbindelse med løsning av komplekse problemer.(Johansson-Skøldberg et al., 2013).

«Design thinking» har i liten grad vært gjenstand for forskning, imotsetning til «designerly thinking» (Johansson-Skøldberg et al., 2013).«Design thinking» brukt i sammenheng med innovasjon og nyskaping erførst og fremst gjort allment kjent gjennom designfirmaet IDEO.^[1]IDEOs designteam ble sammensatt med ulik kompetanse for å løse komplekseutfordringer, og IDEO la vekt på å beskrive, og formaliserte dermedogså, «Design Thinking»-prosessen (Johansson-Skøldberg et al., 2013, s.128). Tim Brown (CEO i IDEO) videreutviklet prosessen og arbeidetaktivt for å få flere til å se verdien av designtenkning, særlig ledereog sosiale innovatører (Brown, 2009). «Design thinking»-begrepet knyttesogså til Hasso Plattner Institute of Design, kjent som d.School, vedStanford University.^[2] d.school er særlig kjent for sin tverrfagligetilnærming til innovasjon.

Den andre kategorien «Design Thinking» knyttes til Roger Martin,tidligere dekan på Rotman School of Business, University of Toronto, somi samarbeid med IDEO utviklet en mer strukturert prosess enn IDEOsopprinnelige (Dunne & Martin, 2006 og Johansson-Skøldberg et al., 2013).Prosessen relaterer seg særlig til organisasjonsutvikling og ledelse.

Den tredje kategorien «Design Thinking» kan også relateres tilforretnings- og organisasjonsutvikling og ledelsesteori. Ifølge RichardBoland og Frank Collopy bør ledere la seg inspirere avbeslutningsprosesser og lederskap innen arkitektur, kunst og design.«… if managers adopt the design attitude the world of business wouldbe different and better» (Boland & Collopy, 2004, s. 3). Boland varprofessor i informasjonssystemer og Collopy professor og leder avInstitutt for informasjonssystemer ved Weatherhead School of Management,Case Western Reserve University.

«Design Thinking» er kontroversielt

Begrepet «Design Thinking» er kontroversielt blant enkelte designere(Verweij, 2016), både fordi begrepet kan oppfattes som en merkevareknyttet til IDEO (Norman, 2016), og fordi designeren i noen tilfelleruteblir fra prosessen og prosessen fremstår som overfladisk.

I 2015 ga Ezio Manzini ut boken med den beskrivende tittelenDesign,when everybody designs. Her hevder han at designbegrepet er blittuklart og mindre tydelig enn før, og han grunngir dette med at begrepene«design» og «designer» har blitt tatt i bruk av mennesker somtradisjonelt står langt fra fagområdene (Manzini, 2015)

Siden 2012 har forfatterne av denne artikkelen vært involvert ietableringen og organisering av den tverrfaglige utdanningen i DesignThinking i Bergen (DT Bergen). Utdanningen er inspirert av IDEOs modell,men videreutviklet i et tverrfaglig samarbeid mellom eierne av DTBergen. Design thinking-prosessen deles her inn i fasene empati,definisjon, ideutvikling, prototyping og testing, og de ulike fasenegjennomføres ikke lineært, men er del av en repeterende, ikke-lineærprosess. De tre første kursene hadde status som piloter, gjennomførtfortløpende i perioden 2014–2018. Kurset er en videreutdanning derbidrag fra institusjonene inngår i undervisningen. Institutt for designs(UiB) bidrag har særlig vært knyttet til metoder for idéutvikling,visuell historiefortelling, visualisering og metoder for å skapefunksjonelle kreative team, og gjennom modulene har det vært utvikletnye metoder både knyttet til teamarbeid og til den kollektive ogindividuelle skapende prosessen.

Designerens rolle i «Design Thinking»

Tidvis opplever vi at designere uroer seg for at DesignThinking-prosessen er overtatt av «ikke-designere». I DT Bergen er detstor bevissthet rundt verdien av reell tverrfaglighet, og fokus pågjensidig respekt og anerkjennelse av hverandres fagfelt, der designutgjør et bidrag på lik linje med økonomi og teknologi. Institusjonenedeltar med forelesninger, workshoper og veiledninger knyttet tilhenholdsvis økonomi, design og teknologi, men det er ikke dermed sagt atstudentene blir designere, økonomer eller ingeniører. Studentene fårderimot en forståelse av helheten i en «Design Thinking»-prosess, ogforhåpentligvis en innsikt i at hvert fagfelt er viktig for å kunnekomme frem til og realisere relevante løsninger på komplekse problemer.Det er viktig å erkjenne at «Design Thinking»-prosessen ikke er enkvikkfiks på utfordringer, men krever tid, tålmodighet og fordyping.

I DT Bergen bidrar designere med kunnskap og ferdigheter knyttet tilvisualisering og idéutviklingsmetoder. Dette er ferdigheter som innøvesover tid, og der teoretisk kunnskap ikke er nok. «Design kan ikke læresfra en bok. I en designprosess bølger arbeidet frem og tilbake mellomhode og hender, og kreativitet lar seg vanskelig begrense til bestemtefaser og tidsplaner» (Verweij, 2016, blogg). I «Design Thinking» erdesignerens evne til å visualisere gjennom å utforske, definere ogkommunisere komplekse problemer viktig: «To talk about design andleaving the designer out is like talking about musicians and leaving themusic out» (*Johansson-Skøldberg et al. 2013, s. 131). *

Designere er opptatt av å stille de rette spørsmålene fremfor raskt åfinne en løsning. Designere har erfaring i å prøve og å feile, og erikke minst opptatt av å sette seg inn i brukerens perspektiv, fremfor åse på en utfordring utelukkende fra organisasjonens eller bedriftenssynsvinkel. *Et viktig bidrag fra designere er evnen til å ta noenskritt tilbake og redefinere problemstillinger (Norman, 2016). *

«Design Thinking» som en tverrfaglig innovasjonsprosess vil troligutvikle seg ytterlige fremover. Vår erfaring gjennom fire år medundervisning i utdanningen i Bergen har gjort oss overbevist om atdesignerens kompetanse er nødvendig i «Design Thinking»-prosessen.Kunnskap om brukermedvirkning og fokus på mennesker, kunnskap om å jobbetverrfaglig er viktige områder der designeren kan bidra.

Design Thinking handler om å finne ut hva som virker.

Litteraturliste

Alexander, C. (1964).Notes on the Synthesis of Form. 7th print.London: Oxford University Press

Boland, R. J. & Collopy, F. (2004).Managing as designing. StanfordUniversity Press

Brown T. (2009). Change by Design: How design thinking transformsorganizations and inspires innovation. New York: Harper CollinsPublishers

Buchanan, R. (1992).Wicked Problems in design thinking. DesignIssues, 8, No.2, pp. 5-21 MIT Press.

Borgdorff, H. (2006).The Debate on Research in the Arts. SensuousKnowledge no 02.

Cross, N. (2007).Designerly Ways of Knowing. Springer Verlag. Basel:Birkhäuser Verlag GmbH.

Dunne, David & Martin, Roger (2006).Design Thinking and How it willChange Management Education, Academy of Management Learning &Education, Vol 5, No.4 pp. 512-523

Frayling, C. (1993).Research in art and Design, Royal College of ArtResearch Papers, Volume 1 Number 1, 1993/4.

Fuad-Luke, A. (2009). Design Activism: Beautiful strangeness for asustainable world. London: Earthscan.

Johansson-Sköldberg, U, Woodilla, J. & Cetinkaya, M. (2013).DesignThinking: Past, Present and Possible Futures. Creativity and InnovationManagement. Volume 22, Issue 2, 121–146. Hentet fra[www.academia.edu/11617520/Design_Thinking_Past_Present_and_Possible_Futures]{.underline}

Krippendorff, K. (2006). The sematic turn: A new foundation for design.Taylor & Francis.

Krippendorff, K. & Butter, R. (1984).Product Semantics: Exploring theSymbolic Qualities of Form. Departmental Papers (ASC) 3-21-1984.University of Pennsylvania Scholarly Commons

Lawson, B. (2005)How designers think: The Design Process Demyistfied,4^th^ edn.
Oxford: Architectural Press.

Manzini, E. (2015).Design, When Everybody Designs. The MIT Press.

Norman, D. A. (2016).When You Come to a Fork in the Road, Take It: TheFuture of Design. She Ji:
The Journal of Design, Economics, and Innovation, 2, 343-348.[https://doi.org/10.1016/j.sheji.2017.07.003]{.underline}

Redstrøm, J. (2017).Making Design Theory. Cambridge: The MIT Press

Rittel, Horst.W.J & Webber, Melvin M. (1973).Dilemmas in a GeneralTheory of Planning,
Policy Sciences, Vol 4, No 2. pp.155-169, Springer

Schøn, D. (1983). The Reflective Practioner: How Professionals Think inaction. New York,
Basic Books (2016)

Simon, H.A. (1996)The Sciences of the Artificial (3.utg.)Massachuseth: The MIT Press

Verweij, L. (2016)[https://www.dezeen.com/…/what-is-design-thinking-lucas-verweij]{.underline}