Movatterモバイル変換


[0]ホーム

URL:


Spring til indhold
WikipediaDen frie encyklopædi
Søg

Australien

Koordinater:25°S133°Ø / 25°S 133°Ø /-25; 133
Fra Wikipedia, den frie encyklopædi
Ikke at forveksle medAustralien (kontinent).
Commonwealth of Australia

Australia
Australiens nationalvåben
Nationalvåben
Australiens placering
HovedstadCanberra
35°18.27′S149°27.9′Ø / 35.30450°S 149.4650°Ø /-35.30450; 149.4650
Største bySydney
Officielle sprogIngen[1]
NationalsprogEngelsk
Demonymaustralier,
aussie[2][3] (daglig tale)
RegeringsformFøderaltparlamentarisk demokrati ogkonstitutionelt monarki,seAustraliens politik
• Monark
Charles 3. af Storbritannien
Sam Mostyn
Anthony Albanese (fra 2022)
Uafhængighed 
1. januar1901
11. december1931
9. oktober1942 (trådte i kraft3. september1939)
3. marts1986
Areal
• Total
7.688.287[4] km2  (nr. 6
Befolkning
• Anslået 2025
28.868.433[5] (nr. 54)
• Folketælling 2021
25.422.788[6]
• Tæthed
3,3/km2  (nr. 244)
BNP (KKP)Anslået 2024
• Total
1,898bio.USD[7] (nr. 19)
• Pr. indbygger
69.475USD[7] (nr. 23)
BNP (nominelt)Anslået 2024
• Total
1,802bio.USD[7] (nr. 14)
• Pr. indbygger
65.966USD[7] (nr. 12)
HDI (2022)0,946[8] (meget høj) (nr. 10)
ValutaAustralske dollar (AUD)
TidszoneUTC+8 til +10,5 (forskellige)
UTC+8 til +11,5 (forskellige)
Kører ivenstre side af vejen
Kendings-
bogstaver (bil)
AUS
Luftfartøjs-
registreringskode
VH
Internetdomæne.au
Telefonkode++61
ISO 3166-kodeAU, AUS, 036

Australien (engelsk:Australia), officieltCommonwealth of Australia,[9] er ensuverænforbundsstat iOceanien. Australien består afkontinentetAustralien, øenTasmanien og omkring8.000 småøer. Det grænser op tilPapua Ny Guinea,Indonesien ogØsttimor mod nord,Salomonøerne ogVanuatu mod nordøst ogNew Zealand mod sydøst. Arealmæssigt er Australien med 7.688.287 km²verdens sjettestørste land,[4] men landet er tyndt befolket og har kun 26.473.055(2023)[10] indbyggere.Hovedstaden erCanberra, mens de største by erSydney ogMelbourne. Hovedparten af indbyggerne bor i byer langs østkysten.

Australien blev befolket afaboriginerne for omkring 50.000 år siden.[11][12] De var opdelt i omkring 250 nationer,[13][14] da briterne i slutningen af det 18. århundrede koloniserede landet.[15][16] I 1606 opdagedehollandske søfarere Australien, men først i 1770 gjordeStorbritannien krav på kontinentet. Den 26. januar 1789 blev straffekolonienNew South Wales grundlagt på den australske østkyst. I løbet af de følgende årtier steg befolkningstallet støt. Omkring 1850 havde man kortlagt langt størstedelen af kontinentet, og yderligere femkronkolonier var blevet oprettet. Den 1. januar 1901 blev de seks kolonier samlet i forbundsstaten Australien. Australien har siden da formået at bevare et stabiltdemokrati, organiseret som etkonstitutionelt monarki. Landet består afseks delstater og ti territorier.

Australien erverdens 14. største økonomi, og målt på BNP pr. indbygger ligger Australien på en 12.-plads (IMF).[17] Australien rangerer højt i internationale målinger vedrørende livskvalitet, sundhed, uddannelse, frihed og politiske rettigheder.[18] Australien er medlem afFN,G20,Commonwealth of Nations,ANZUS,OECD,WTO,APEC og Pacific Islands Forum.

Etymologi

[redigér |rediger kildetekst]

NavnetAustralien er afledt af detlatinskeTerra Australis ("sydland").Terra Australis var en europæisk forestilling om et hypotetisk land på den sydlige halvkugle.[19] Det engelske ordAustralia nævnes første gang i 1625 i en oversættelse fra spansk.Australia er en forvanskning af det spanskeAustrialia,[20][21][22] der oprindeligt blev brugt om øenEspiritu Santo iVanuatu, som blev navngivet af den spanske opdagelsesrejsendePedro Fernandes de Queirós i 1606.[23] Det nederlandske adjektivAustralische bliver i en nederlandsk bog fra 1638 brugt til at beskrive det nyligt opdagede land mod syd.[24] Australien optræder første gang som officielt navn i et brev dateret 4. april 1817.[25] Samme år anmodede guvernørMacquarie det britiske koloniministerium om formelt at adoptere navnet.[26] Først i 1824 ændrede admiralitetet officielt kontinentets navn tilAustralien.[27]

Historie

[redigér |rediger kildetekst]
UddybendeUddybende artikel:Australiens historie
Omkring 4.000 år gammel aboriginsk klippekunst ved Barnett-floden i Vestaustralien

Forhistorie

[redigér |rediger kildetekst]

Aboriginerne kom til Australien for mellem 42.100 og 48.000 år siden.[28][29][30] De kom sandsynligvis fra nutidensSydøstasien, hvorfra de enten vandrede over landbroer eller sejlede i små både. De fleste aboriginere levede somjægere og samlere, da europæerne i slutningen af det 18. århundrede påbegyndte deres kolonisering af Australien. Aboriginernes kultur var baseret påmundtlige overleveringer. Deres religiøse værdier var alle rodfæstede i den mytologiske drømmetid.Torres Strait-øboerne, der egentlig ermelanesere, havde oprindeligt en adskilt kultur fra aboriginernes. Øboerne var havedyrkere, jægere og samlere.[31] Den australske nordkyst blev sporadisk besøgt afindonesiske fiskere.[32]

Europæernes ankomst

[redigér |rediger kildetekst]

HollænderenWillem Janszoon var sandsynligvis den første europæer, som opdagede Australien. I 1606 sejlede han op langs halvøen Cape York, og den 26. februar samme år gik han i land ved floden Pennefather nær nutidens Weipa.[33] I løbet af det 17. århundrede kortlagde hollandske søfarere den australske nord- og vestkyst. De navngav det nye land "Ny Holland", men forsøgte aldrig at kolonisere det.[34] EnglænderenWilliam Dampier gik i land på Ny Hollands nordvestkyst i 1688 og igen i 1699.[35] I 1770 sejledeJames Cook op langs østkysten, som han kaldte New South Wales. I samme ombæring gjorde Cook krav på det nye land på Storbritanniens vegne.[36] Da briterne i 1783 mistede deres amerikanske kolonier, sendte de britiske myndigheder den såkaldt "Første Flåde" til New South Wales. Her grundlagde de under kaptajnArthur Phillips lederskab enstraffekoloni. Den 26. januar 1788 hejste Phillip det britiske flag ved Sydney Cove,Port Jackson.[37] Datoen er i dag Australiens nationaldag,Australia Day.Kronkolonien New South Wales blev dog først formelt proklameret den 7. februar 1788. Straffefangerne grundlagde bosættelsenSydney, der blev base for fremtidig udforskning og kolonisering.

I 1803 grundlagde briterne en bosættelse iVan Diemen’s Land, det oprindelige navn for Tasmanien. Kolonien blev selvstændig i 1825.[38] I 1828 gjorde de britiske myndigheder krav på den vestlige del afWestern Australia. Her grundlagde deSwan River Colony.[39] Man dannede senere selvstændige kolonier ved at udskille store områder fra New South Wales:South Australia i 1836,Victoria i 1851 og Queensland i 1859.[40] I 1911 blev Northern Territory udskilt fra South Australia.[41] South Australia blev grundlagt som en "fri provins" og var aldrig straffekoloni.[42] Victoria og Western Australia blev også grundlagt som "frie", men begge tog senere imod straffefanger.[43][44] I 1868 ankom det sidste straffeskib til Australien.

Aboriginernes antal, der var mellem 750.000 og 1.000.000 i 1788, svandt voldsomt ind i løbet af de første 150 år med europæisk kolonisering.[45] Langt de fleste døde af smitsomme sygdomme, men tusindvis døde også i de grænsekonflikter, der jævnligt opstod mellem indfødte og kolonister.[46][47] MedThe Aboriginal Protection Act (1869) begyndte myndighederne at "assimilere" den indfødte befolkning. Det skete primært gennem tvangsflytninger af aboriginale børn fra deres familier og lokalsamfund, den såkaldt "Stjålne Generation". Disse tvangsfjernelser var med til at formindske aboriginernes antal.[48] Med folkeafstemningen i 1967 fik forbundsregeringen bemyndigelse til at udfærdige love, der tog særligt hensyn til aboriginerne.[49] Først i 1992 blev aboriginernes ret til eget land anerkendt, da Højesteret fastslog, at Australien havde været beboet område længe før europæernes ankomst.[50]

Schilderij van E. Phillips Fox met de landing van luitenant James Cook, RN, in Botany Bay, 29 april 1770

Kolonitiden

[redigér |rediger kildetekst]

En australskguldfeber opstod i begyndelsen af 1850’erne.[51] Eureka-oprøret (1854) mod påtvungne mineafgifter var det første egentlige udtryk for civil ulydighed.[52] Mellem 1855 og 1890 opnåede de seks kolonier større autonomi, men de forblev fortsat en del afDet Britiske Imperium.[53] Det britiske koloniministerium i London bevarede det overordnede ansvar inden for primært udenrigspolitik,[54] forsvarspolitik[55] og international handel.

Uafhængighed

[redigér |rediger kildetekst]

Den 1. januar 1901 blev de australske kolonier samlet i en fælles forbundsstat. Forud gik mere end et årtis planlægning.[56] Australien var nu endominion inden for Det Britiske Imperium.[57] Federal Capital Territory (senere Australian Capital Territory) blev i 1911 grundlagt på det sted, hvor fremtidens hovedstad Canberra ville komme til at ligge. Mens Canberra blev anlagt, varMelbourne fra 1901 til 1927 landets midlertidige hovedstad.[58] I 1911 blev Northern Territory underlagt forbundsparlamentet.[59] Territoriet havde indtil da hørt under regeringen i South Australia. I 1914 gik Australien ind iFørste Verdenskrig på britisk side. Mange australske soldater tog især del i de slag, der blev udkæmpet påVestfronten.[60] Landets krigsdeltagelse blev støttet af både det højreorienterede Commonwealth Liberal Party og det venstreorienteredeAustralian Labor Party.[61][62] Af de omkring 416.000 australske soldater, der kæmpede i Første Verdenskrig, blev 60.000 dræbt og 152.000 såret.[63] Mange australiere ser i dagANZAC-styrkernes (The Australian and New Zealand Army Corps) landgang påGallipoli som nationens fødsel.[64][65] Slaget ved Kokoda Track underAnden Verdenskrig er en anden afgørende begivenhed i den australske identitetsdannelse.[66]

Politik

[redigér |rediger kildetekst]
UddybendeUddybende artikel:Australiens politik

Australien er etkonstitutionelt monarki, og den britiske kongCharles 3. er konge af Australien (og statsoverhoved), en rolle, som er adskilt fra hans rolle som konge afStorbritannien. Kongen er til daglig repræsenteret vedgeneralguvernøren og selv om Australiens forfatning giver megetudøvende magt til generalguvernøren, anvendes den generelt kun efter samråd medpremierministeren. Der har været tilfælde, hvor generalguvernøren har handlet alene, et eksempel var afskedigelsen af Whitlam-administrationen underAustraliens forfatningskrise i 1975.[67]

Statens magt er inddelt på føderalt niveau i tre adskilte områder:

Australiens parlament iCanberra.

Parlamentet er ettokammerparlament og består af koningen, senatet (overhuset bestående af 76 senatorer) og Repræsentanternes hus (underhuset på 150 medlemmer) som alle vælges i enkeltmandskredse rundt om i landet. Australien har tvungen valgdeltagelse. Repræsentationen i Repræsentanternes hus afspejler direkte befolkningen (hvert medlem repræsenterer en vis befolkningsmængde, som har valgt medlemmet), mens senatorerne repræsenterer de forskellige delstater (12 per delstat, mens de føderale distrikter,Northern Territory ogAustralian Capital Territory begge har to senatorer). Begge kamre vælges ved valg hvert tredje år; senatets medlemmer sidder i seks år, så halvdelen af dets medlemmer vælges ved hvert valg. Partiet med flertal i Repræsentanternes hus danner regering.

Det findes tre større politiske partier:Australian Labor Party,Liberal Party of Australia ogNational Party of Australia. Uafhængige politikere og flere mindre partier har opnået en vis repræsentation i de forskellige delstatsparlamenter, men har generelt haft lille gennemslagskraft. I perioden1996 til2007 styrede en koalition mellem de liberale og det nationale parti Australien med premierministerJohn Howard i spidsen. Koalitionen afgav ved valget i 2007 magten til Labor medKevin Rudd i spidsen. Interne stridigheder i Labor førte til, at han i 2010 blev afløst af en anden Labor-politiker,Julia Gillard. Kevin Rudd generobrede kortvarigt premierministerposten i juni-september 2013, men ved valget i 2013 genvandt den liberale/nationale koalition flertallet. Nypremierminister blevTony Abbott fra de liberale, men også her førte interne stridigheder til nye udskiftninger på premierministerposten. Han blev i 2015 afløst afMalcolm Turnbull, som igen blev afløst afScott Morrison i 2018. Ved valget i 2022 vandt Labor og ny premierminister blevAnthony Albanese.

Geografi

[redigér |rediger kildetekst]
Kort over Australien
Klimazoner i Australien

Australien har et areal på 7.688.287 km²[4] og ligger på denIndo-Australske Plade. Landet er omgivet af detIndiske Ocean,Sydhavet ogStillehavet. Australien er adskilt fra Asien afArafurahavet ogTimorhavet. Australien har en kystlinje på totalt 25.760 kilometer.

Landets klima påvirkes kraftigt af havstrømme somEl Niño. Det skaber periodisk tørke og tropiske lavtrykssystemer, som skabercykloner i det nordlige Australien.

Den største del af Australien består afsavanne ellerørken. Australien er verdens tørreste og fladeste beboede kontinent og har de ældste og mindst frugtbare jorder. Kun de sydøstlige og sydvestlige hjørner af kontinentet har et tempereret klima. Den nordlige del af landet har et tropisk klima medregnskove, skove, græsmarker og ørken.Great Barrier Reef, verdens størstekoralrev, ligger ikke langt fra nordøstkysten og strækker sig over 2.000 kilometer.Mount Kosciuszko er fastlandets højeste bjerg med en højde på 2.228 m., menMawson Peak i territorietHeard- og McDonaldsøerne er højere (2.745 m). Blandt Australiens mest kendte klippeformationer findesUluru (også kendt som Ayers Rock) i Northern Territory. Australiens røde sand har sin farve fra rustet malm og metal i sandet. Landets største flod erDarling og er 2.739 km lang.

Delstater og territorier

[redigér |rediger kildetekst]
UddybendeUddybende artikel:Australiens delstater og territorier
Animeret kort over kolonierne i Australien

Australien består af seks delstater (New South Wales (NSW),Queensland (QLD),South Australia (SA),Tasmanien (TAS),Victoria (VIC) ogWestern Australia (WA)) og to fastlandsterritorier (Australian Capital Territory (ACT) ogNorthern Territory (NT)). I de fleste henseender fungerer de to territorier reelt som delstater, men forbundsparlamentet har mulighed for at tilsidesætte al lovgivning, der er blevet vedtaget i territoriernes lokale parlamenter. Føderal lovgivning kan til gengæld kun tilsidesætte delstatslovgivning på områder, der er nærmere defineret i den australske forfatnings paragraf 51. Delstatsparlamenterne bevarer magten over alle de områder, som ikke benævnes i denne paragraf, heriblandt skolevæsenet, politiet, retsvæsenet, infrastrukturen og det lokale selvstyre.[68]

Hver delstat og fastlandsterritorium har sit eget parlament. I Northern Territory, ACT og Queensland består det af ét kammer, mens det i de andre delstater består af to kamre. Delstaterne er i princippet uafhængige enheder, men de er som nævnt underlagt det føderale parlament på flere områder, jf. den australske forfatnings paragraf 51.Underhusene er kendt somLegislative Assembly (House of Assembly i South Australia og Tasmanien), mensoverhusene kaldesLegislative Council.Regeringschefen er i hver delstatthe Premier (premierministeren), og i territoriernethe Chief Minister (på dansk ligeledes kaldet premierministeren). Kongen repræsenteres i hver enkelt delstat af en guvernør, og i Northern Territory af en såkaldt administrator.[69] Kongens føderale repræsentant er generalguvernøren.[70]

Følgende territorier er underlagt forbundsregeringen:[71]

Det oversøiske territoriumNorfolk Island udøvede tidligere betydelig autonomi i henhold til Norfolk Island Act 1979. Territoriet havde sit eget parlament og en administrator, der fungerede som dronningens lokale repræsentant.[72] I 2015 afskaffede forbundsparlamentet selvstyret, således at Norfolk Island blev integreret i det australske skattesystem og velfærdssamfund. Parlamentet blev i samme ombæring skiftet ud med et lokalråd.[73]

Macquarie Island hører under delstaten Tasmanien, mensLord Howe Island hører under New South Wales.

Flora og fauna

[redigér |rediger kildetekst]
UddybendeUddybende artikel:Australiens flora og fauna
Koalaen ogeukalyptusen er et typisk par for den australske flora og fauna.

Selv om Australien for det meste består afsavanne ellerørken, findes der også en stor diversitet i naturen, alt fra alpine sletter til tropiskeregnskove. På grund af kontinentets høje alder og dets lave fertilitetsniveau, dets meget varierende vejrmønstre, og dets lange geografiske isolation er meget af Australiens flora og fauna unik og forskelligartet. Ca. 85% af blomsterne, 84% af pattedyrene, mere end 45% af fuglene og 89% af de kystnære fisk erendemiske. Mange af Australiens økologiske regioner og arterne i disse regioner trues af menneskelig aktivitet og importerede planter og dyr. Den føderaleEnvironment Protection and Biodiversity Conservation Act 1999 er love, som er vedtaget for at beskytte truede arter. Mange naturreservater og beskyttede områder er skabt for at værne om og bevare Australiens flora og fauna.

De fleste af de australske planter er stedsegrønne, og mange er tilpasset påvirkning fra ild og tørke; fxeukalyptus ogakacie. Australien har et stort antal endemiskebælgfrugter, som vokser i næringsfattig jord takket være deres symbiose medrhiozobiabakterien ogmykorrhizasvampe. Velkendt australsk fauna omfatterkoalaen,kænguruen,vombatten og fugle somemuen,kakaduen ogkookaburraen.Dingoen blev introduceret af austronesiske folkeslag, som handlede med aboriginere ca. 4000 f. Kr. Mange planter og dyr døde ud, efter at mennesket slog sig ned i Australien, som denaustralske megafauna, og mange flere døde ud, efter at europæerne slog sig ned i Australien: fx dentasmanske tiger.

Økonomi

[redigér |rediger kildetekst]
UddybendeUddybende artikel:Australiens økonomi

Australien har enblandingsøkonomi med en stor råvaresektor.BNP per person er lige underDanmarks men noget højere end iStorbritannien,Tyskland ogFrankrig. Landets bruttonationalprodukt var 1.742 mia.US dollar i 2023, hvilket svarer til 65.434 USD per indbygger.[17] Landet blev i 2022 placeret på en tiendeplads iFN'sHDI.[74]Pengepolitisk har Australien siden 1994 fulgt eninflationsmålsætning med et mål på 2-3 % inflation i gennemsnit årligt over konjunkturcyklen.

I de senere år har Australiens økonomi været fleksibel sammenlignet med den globale økonomiske nedgang. Stigende afkast i indenlandske virksomheder har holdt landet oppe gennem en global nedgang, og tiltroen til den australske økonomi er stor.

I 1980'erne indledte arbejderpartiet, ledet af Australiens premierministerBob Hawke og skatteministerPaul Keating, en reform, som gik ud på at lade denaustralske dollar flyde frit fra og med 1983, samt at foretage en afregulering af det finansielle system. Siden 1996 har Howard-regeringen fortsat mikroøkonomiske reformer, inklusive en afregulering af arbejdsmarkedet og en privatisering af statsligt ejede virksomheder, hvilket først og fremmest har kunnet mærkes inden for den australske telekommunikationsbranche. Skattesystemet blev reformeret i juli 2000, og en skat på varer og tjenester på 10% blev indført. Denne skat mindskede kraftigt statens tidligere store afhængighed af indkomstskatter.

Den australske økonomi har ikke lidt afrecession siden de tidlige 1990'ere bortset fra en kort periode under Covid-19-pandemien. Arbejdsløsheden var 4,1% i august 2024.[75] Økonomiens tjenestesektor medturisme,uddannelse og finansielle tjenester, udgør 69% af landets BNP, mens landbrug og forskelligenaturresurser kun udgør tre respektive fem procent af BNP, men bidrager til en stor del af landets eksport som f.eks. kul og jernmalm. Australiens største eksportmarkeder var i 2023Kina (32,5%),Japan (13,4%),Sydkorea (6,5%),Indien (5,2%) ogUSA (5,0%).[76]

Demografi

[redigér |rediger kildetekst]
UddybendeUddybende artikel:Australiens demografi
De fleste australiere bor i byer.Sydney er Australiens største by.
Færre end 15% af australierne bor udenfor byerne. Dette billede er fraBarossadalen i South Australia.

Den australske befolkning er vokset kraftigt siden statens grundlæggelsen. En stor del af stigningen skyldes indvandring. Siden 2007 har nettoindvandringen typisk ligget på 2-300.000 om året. Efter nogle atypiske år med lavere indvandring på grund afCovid-19-pandemien var nettoindvandringen i 2023 på 564.000. Til sammenligning var den naturlige forøgelse af befolkningen 104.000.[77]

[77]

Flertallet af australiere nedstammer fra indvandrere, som kom til Australien i 1800- og 1900-tallet, de fleste kom fraStorbritannien ogIrland. Efter 2. verdenskrig påbegyndte Australien et ambitiøst indvandringsprojekt, som også omfattede indvandrere fra andre europæiske lande. Efter atWhite Australia policy blev afskaffet i 1973, er en stor del af indvandrerne kommet fra Asien, og der er taget mange regeringsinitiativer for at fremme et multikulturelt samfund. De fem største grupper blandt de 33% af alle australiere, som er født i udlandet, var i 2021 briter, indere, kinesere, newzealændere og filippinere.[6]

Vedfolketællingen i 2021 identificerede 812.726 (3,2%) sig som tilhørende den oprindelige befolkning afaboriginere ellertorresstræde-øboere. Dette tal var i 1971 nede på 115.953.[78]. Stigningen afspejler formentligt en bedre dækning af den oprindelige befolkning i folketællingerne men også en ændret indstilling til spørgsmålet. Tidligere var man måske bange for negative konsekvenser, hvis man erklærede sig som tilhørende den oprindelige befolkning, mens man i dag i højere grad gør det med stolthed.[79] Størstedelen bor i New South Wales, men procentuelt (26,3%) er der flest i Northern Territory.[78] Blandt den oprindelige befolkning er andelen af fængslede og arbejdsløse højere, og uddannelsesniveauet og den forventede levetid er lavere end hos andre australiere. Raceulighed ogmenneskerettigheder er fortsatte politiske emner i Australien.

Som mange andre industrilande oplever Australien en demografisk forskydning mod en ældre befolkning med flere pensionister og en mindre del af befolkningen i arbejde. Et stort antal australiere, 598.765 (2020), bor i udlandet.[80] På grund af disse forhold fører Australien fortsat en aktiv indvandringspolitik for at tiltrække arbejdskraft til landet og for at øge landets fødselstal.

Sprog

[redigér |rediger kildetekst]

Engelsk er de facto-sproget, men ikke et officielt sprog,[1] og tales med dialektenaustralsk engelsk. I 2021 var engelsk for 72% af befolkningens vedkommende det eneste sprog, som taltes i hjemmet. Andre sprog varmandarin (2,7%),arabisk (1,4%) ogvietnamesisk (1,3%).[6] En væsentlig del af første- og andengenerationsindvandrerne taler mere end ét sprog.

Det antages, at der fandtes 250 indfødte sprog, da europæerne kom til Australien.[81] I 2021 talte 76.978 indfødte et af 150 forskellige sprog hjemme. Det svarede til, at 9,5% af alle aboriginere eller torresstræde-øboere talte et indfødt sprog. De mest udbredte var yumplatok, etkreolsprog brugt af torresstræde-øboere, og et andet kreolsprog, kriol, brugt i Northern Territory.[82]

Religion

[redigér |rediger kildetekst]

Australien har ingenstatsreligion. Ved folketællingen i 2021 betegnede 47,1% af alle australiere sig som kristne, hvoraf 20,0% varkatolikker og 9,8%anglikanere. Den næststørste religion varislam med 3,2%. 38,4% angav, at de ikke havde nogen religion, hvilket var en stor stigning siden 2016, hvor det var 29,6%. 6,9% svarede ikke på spørgsmålet.[6]

Uddannelse

[redigér |rediger kildetekst]

Skolebørn begynder deres skolegang, når de er 5-6 år gamle. Australien har en almindelig skolepligt på i alt 11 år, med undtagelse af South Australia og Tasmanien, som har 10 år, efterfulgt af 2 valgfrie år. Dette har ført til en andel af læse- og skrivekyndige på 99%.PISA (Programme for International Student Assessment), koordineret afOECD, har rangeret Australiens uddannelsessystem som det 8. bedste hos de 30 medlemmer i OECD.[83] Staten har bidraget økonomisk til oprettelsen af Australiens 38 universiteter og også flere af de private universiteter, som er blevet etableret, modtager statslig støtte. Der findes også et system af erhvervs- og faguddannelser kaldetTAFE Institutes. Omkring 58 % af australierne i alderen 25 til 64 år har en eller anden form for faglig eller universitetsuddannelse.[84] Andelen af udenlandske studenter på australske universiteter og højere skoler er den højeste af alle OECD-lande.[85]

Kultur

[redigér |rediger kildetekst]
UddybendeUddybende artikel:Australiens kultur
Helleristning iKu-ring-gai Chase National Park.

Helleristninger oghulemalerier, som er mindst 30.000 år gamle, tyder på, at aboriginerne stod for verdens ældste civilisation. Der er i dag kun cirka 380.000 aboriginere og Torresstræde-øboere tilbage, og selv om loven af 1993,Native Title Act, blev vedtaget, kæmper Australiens oprindelige indbyggere i dag for sin identitet og sit levebrød.

Den oprindelige kultur er så godt som død, på grund af indflydelsen fra de europæiske immigranter og britisk styre, kun nogle slangord og -vendinger er blevet overtaget.

Siden 1788 er grundlag af australsk kultur blevet stærkt påvirket af anglo-keltisk vestlige kultur. Særlige kulturelle træk er også opstået fra Australien naturlige miljø og oprindelige kulturer. Siden midten af det 20. århundrede, har amerikansk populærkultur haft stor indflydelse Australien, navnlig gennem tv og film. Andre kulturelle påvirkninger kommer fra asiatiske lande og gennem omfattende indvandring fra ikke-engelsktalende lande.

Musik

[redigér |rediger kildetekst]

Musikken i Australien er, med undtagelse for urbefolkningen, klassificeret som vestlig. Bands og artister somAC/DC,Architecture in Helsinki,Cut Copy,INXS,Men at Work,John Farnham,Bee Gees,Nick Cave,S.P.K.,Midnight Oil,Savage Garden,Wolfmother,5 Seconds of Summer,Natalie Imbruglia ogKylie Minogue kommer fra Australien.

Australien har også enfolkemusikarv med kendte sange som "Waltzing Matilda". Australiens nationalsang er "Advance Australia Fair".

Sport

[redigér |rediger kildetekst]

Sport og udendørsaktiviteter er populære i Australien, da man har et klima, som gør, at man kan være ude året rundt. Der er flest voksne, som dyrker løb/atletik, cykling, svømning,golf,fodbold,basketball,tennis,surfing,netball ogcricket.[86]Australsk fodbold,rugby,cricket oghestesport er populære tilskuersportsgrene.

Fra 1996 til 2019 begyndteFormel 1-sæsonen i Australien, med undtagelse af i 2006 og 2010, da den begyndte iBahrain. I marts 2025 begynder sæsonen igen i Australien.

TennisturneringenAustralian Open, som er en af de fireGrand Slam turneringer, afvikles hvert år iMelbourne i januar.

Australien er en af fem nationer, som har deltaget ved allesommer-OL i moderne tid.[87] Landet har to gange været værter:1956 i Melbourne og2000 i Sydney. Sommer-OL i 2032 skal afholdes iBrisbane. Australien har også deltaget i alleCommonwealth Games.[88] De var værter i 1938, 1962, 1982, 2006, 2018 og skal være det igen i 2026.[89]

Verdensarven

[redigér |rediger kildetekst]

En række australske lokaliteter er optaget påUNESCO's Verdensarvsliste:

Kakadu nationalpark

Referencer

[redigér |rediger kildetekst]
  1. ^ab"Pluralist Nations: Pluralist Language Policies?".1995 Global Cultural Diversity Conference Proceedings, Sydney.Department of Immigration and Citizenship. Arkiveret fraoriginalen 20. december 2008. Hentet 11. januar 2009. "English has no de jure status but it is so entrenched as the common language that it is de facto the official language as well as the national language."
  2. ^"(engelsk) Demonyms – Names of Nationalities".about.com.Arkiveret fra originalen 25. december 2018. Hentet 23. august 2008.
  3. ^"(engelsk) Demonyms, or what do you call a person from ..." The Geography Site.Arkiveret fra originalen 14. juli 2008. Hentet 23. august 2008.
  4. ^abc"Area of Australia - States and Territories".Australian Government - Geoscience Australia. Hentet 16. december 2024.{{cite web}}: CS1-vedligeholdelse: url-status (link)
  5. ^"(engelsk) Population clock".Australian Bureau of Statistics.Arkiveret fra originalen 5. januar 2019. Hentet 3. januar 2010. The population estimate shown is automatically calculated daily at 00:00 UTC and is based on data obtained from the population clock on the date shown in the citation.
  6. ^abcd"Australia - 2021 Census All persons QuickStats".Australian Bureau of Statistics. Hentet 22. august 2024.{{cite web}}: CS1-vedligeholdelse: url-status (link)
  7. ^abcd"World Economic Outlook Database, October 2024 Edition. (Australia)".www.imf.org.International Monetary Fund. 22. oktober 2024. Hentet 16. december 2024.
  8. ^"Human Development Report 2023/24"(PDF) (engelsk).United Nations Development Programme. 13. marts 2024.Arkiveret(PDF) fra originalen 13. marts 2024. Hentet 13. marts 2024.
  9. ^"Constitution of Australia"Arkiveret 10. maj 2012 hosWayback Machine.ComLaw. 9 July 1900. Retrieved 5 August 2011.3. It shall be lawful for the Queen, with the advice of the Privy Council, to declare by proclamation that, on and after a day therein appointed, not being later than one year after the passing of this Act, the people of New South Wales, Victoria, South Australia, Queensland, and Tasmania, and also, if Her Majesty is satisfied that the people of Western Australia have agreed thereto, of Western Australia, shall be united in a Federal Commonwealth under the name of the Commonwealth of Australia.
  10. ^www.abs.gov.au, hentet 21. september 2023 (fraWikidata).
  11. ^Wade, Nicholas (22 September 2011)."Australian Aborigine Hair Tells a Story of Human Migration"Arkiveret 23. april 2021 hosWayback Machine.The New York Times.
  12. ^"Both Australian Aborigines and Europeans Rooted in Africa – 50,000 years ago"Arkiveret 1. august 2009 hosWayback Machine. News.softpedia.com. Retrieved 27 April 2013.
  13. ^"Australian Social Trends"Arkiveret 13. juli 2013 hosWayback Machine.Australian Bureau of Statistics website. Commonwealth of Australia. Retrieved 6 June 2008
  14. ^Walsh, Michael (1991) "Overview of indigenous languages of Australia" in
  15. ^"European discovery and the colonisation of Australia"Arkiveret 13. december 2017 hosWayback Machine.Australian Government: Culture Portal. Department of the Environment, Water, Heritage and the Arts, Commonwealth of Australia. 11 January 2008. Retrieved 7 May 2010.[The British] moved north to Port Jackson on 26 January 1788, landing at Camp Cove, known as 'cadi' to the Cadigal people. Governor Phillip carried instructions to establish the first British Colony in Australia. The First Fleet was under prepared for the task, and the soil around Sydney Cove was poor.
  16. ^Davison, Hirst and Macintyre, & pp. 157, 254
  17. ^ab"World Economic Outlook Database".IMF. Hentet 23. september 2024.{{cite web}}: CS1-vedligeholdelse: url-status (link)
  18. ^"Australia #5 in Overall Rankings".US News. Hentet 17. december 2024.{{cite web}}: CS1-vedligeholdelse: url-status (link)
  19. ^"Australia"Arkiveret 23. december 2016 hosWayback Machine – Online Etymology Dictionary. Retrieved 28 October 2015.
  20. ^"He named it Austrialia del Espiritu Santo and claimed it for Spain"Arkiveret 17. august 2013 hosWayback MachineThe Spanish quest for Terra Australis | State Library of New South Wales Page 1.
  21. ^"A note on 'Austrialia' or 'Australia' Rupert Gerritsen – Journal of The Australian and New Zealand Map Society Inc.- The Globe, Number 72, 2013 "Arkiveret 12. juni 2016 hosWayback MachinePosesion en nombre de Su Magestad (Archivo del Museo Naval, Madrid, MS 951) Page 3.
  22. ^"THE ILLUSTRATED SYDNEY NEWS".Illustrated Sydney News. National Library of Australia. 26 January 1888. p. 2. Retrieved 29 January 2012.
  23. ^Purchas, vol. iv, pp. 1422–32, 1625. This appears to be variation of the original Spanish "Austrialia" [sic]. A copy at the Library of Congress can be read onlineboArkiveret 14. september 2016 hosWayback Machine[2].
  24. ^Scott, Ernest (2004) [1914].The Life of Captain Matthew Flinders. Kessinger Publishing. p. 299.ISBN978-1-4191-6948-9.
  25. ^"WHO NAMED AUSTRALIA?"Arkiveret 17. april 2021 hosWayback Machine.The Mail (Adelaide, SA : 1912 – 1954). Adelaide: National Library of Australia. 11 February 1928. p. 16. Retrieved 14 February 2012.
  26. ^Weekend Australian, 30–31 December 2000, p. 16
  27. ^Department of Immigration and Citizenship (2007).Life in Australia (PDF). Commonwealth of Australia. p. 11.ISBN978-1-921446-30-6. Archived fromthe original (PDF) on 17 October 2009. Retrieved 30 March2010.
  28. ^Gillespie, Richard (2002)."Dating the First Australians (full text)"Arkiveret 6. marts 2016 hosWayback Machine (PDF).Radiocarbon.44 (2): 455–472. Retrieved 28 July 2014.
  29. ^Roberts, Richard G.; Jones, Rhys; Spooner, Nigel A.; Head, M.J.; Murray, Andrew S.; Smith, M.A. (1994). "The human colonisation of Australia: optical dates of 53,000 and 60,000 years bracket human arrival at Deaf Adder Gorge, Northern Territory".Quaternary Science Reviews.13 (5–7): 575–583.doi:10.1016/0277-3791(94)90080-9.
  30. ^"The spread of people to Australia"Arkiveret 13. april 2011 hosWayback Machine.Australian Museum.
  31. ^Viegas, Jennifer (3 July 2008)."Early Aussie Tattoos Match Rock Art". Discovery News. Archived fromthe original on 10 July 2008. Retrieved 30 March 2010.
  32. ^MacKnight, CC (1976).The Voyage to Marege: Macassan Trepangers in Northern Australia.Melbourne University Press.
  33. ^Davison, Hirst and Macintyre, s. 233
  34. ^Davison, Hirst and Macintyre, s. 233.
  35. ^Marsh, Lindsay (2010).History of Australia : understanding what makes Australia the place it is today. Greenwood, W.A.: Ready-Ed Publications. p. 9.ISBN978-1-86397-798-2.
  36. ^"European discovery and the colonisation of Australia".Australian Government: Culture Portal. Department of the Environment, Water, Heritage and the Arts, Commonwealth of Australia. 11 January 2008. Archived fromthe original on 16 February 2011.
  37. ^Davison, Hirst and Macintyre, s. 157, 254
  38. ^Davison, Hirst and Macintyre, s. 464–5, 628–29
  39. ^Davison, Hirst and Macintyre, s. 678
  40. ^Davison, Hirst and Macintyre, s. 464
  41. ^Davison, Hirst and Macintyre, s. 470
  42. ^Davison, Hirst and Macintyre, s. 598
  43. ^Davison, Hirst and Macintyre, s. 679
  44. ^Convict Records Public Record office of Victoria;State Records Office of Western AustraliaArkiveret 13. maj 2016 hosWayback Machine.
  45. ^Briscoe, Gordon; Smith, Len (2002).The Aboriginal Population Revisited: 70,000 years to the present. Canberra, Australia: Aboriginal History Inc. p. 12.ISBN978-0-9585637-6-5.
  46. ^Arkiveret 29. oktober 2009 hosWayback Machine.Encarta. Archived fromthe original on 31 October 2009.
  47. ^Attwood, Bain; Foster, Stephen Glynn.Frontier Conflict: The Australian Experience. National Museum of Australia, 2003.ISBN 9781876944117, p. 89.
  48. ^Attwood, Bain (2005).Telling the truth about Aboriginal historyArkiveret 23. juni 2011 hosWayback Machine. Crows Nest, New South Wales: Allen & Unwin.ISBN1-74114-577-5.
  49. ^Dawkins, Kezia (1 February 2004)."1967 Referendum".Australian Broadcasting Corporation.Archived from the original on 20 April 2010. Retrieved 30 March 2010.
  50. ^Davison, Hirst and Macintyre, s. 5–7, 402
  51. ^Davison, Hirst and Macintyre, s. 283–85
  52. ^Davison, Hirst and Macintyre, s. 227–9
  53. ^Davison, Hirst and Macintyre, s. 556
  54. ^Davison, Hirst and Macintyre, s. 138–9
  55. ^"Colonial Defence and Imperial Repudiation"Arkiveret 5. marts 2016 hosWayback Machine.Daily Southern Cross (vol XVII, issue 1349). 13 November 1860. Retrieved 4 April 2010.
  56. ^Davison, Hirst and Macintyre, & pp. 243–4.
  57. ^"History of the Commonwealth"Arkiveret 25. april 2020 hosWayback Machine.Commonwealth Network. Commonwealth of Nations. Retrieved 16 February 2015
  58. ^Otto, Kristin (25 June – 9 July 2007)."When Melbourne was Australia's capital city". Melbourne, Victoria: University of Melbourne. Archived fromthe original on 2 April 2010. Retrieved 29 March 2010.
  59. ^Official year book of the Commonwealth of Australia. Australian Bureau of Statistics. 1957
  60. ^"First World War 1914–1918". Australian War Memorial.Archived from the original on 7 December 2006. Retrieved 5 December 2006.
  61. ^Macintyre, Stuart (1986)The Oxford History of Australia, vol. 4, p. 142
  62. ^C. Bean Ed. (1941).Volume I – The Story of Anzac: the first phaseArkiveret 28. august 2008 hosWayback Machine, First World War Official Histories, Eleventh Edition.
  63. ^Tucker, Spencer (2005).Encyclopedia of World War I. Santa Barbara, California: ABC-CLIO. p. 273.ISBN1-85109-420-2.
  64. ^Macintyre, Stuart (2000).A Concise History of Australia. Cambridge, U.K.:Cambridge University Press, pp. 151–153,ISBN 0-521-62359-6.
  65. ^Reed, Liz (2004).Bigger than Gallipoli: war, history, and memory in Australia. Crawley, WA: University of Western Australia. p. 5.ISBN1-920694-19-6.
  66. ^Nelson, Hank (1997)."Gallipoli, Kokoda and the Making of National Identity" (PDF).Journal of Australian Studies.53 (1): 148–60. Archived fromthe original (PDF) on 23 July 2013.
  67. ^Parliamentary Library (1997).The Reserve Powers of the Governor-GeneralArkiveret 26. juli 2010 hosWayback Machine
  68. ^"State and Territory Government"Arkiveret 12. november 2009 hosWayback Machine. Government of Australia. Retrieved 23 April 2010.
  69. ^"Role of the Administrator". Government House Northern Territory. 16 June 2008. Archived fromthe original on 30 April 2013. Retrieved 30 March 2010.
  70. ^"Governor-General's Role". Governor–General of the Commonwealth of Australia. Archived fromthe original on 4 August 2008. Retrieved 30 March 2010.
  71. ^"The World Factbook 2009". Washington, D.C.: Central Intelligence Agency. 2009.Archived from the original on 24 March 2010. Retrieved 29 March2010.
  72. ^"Administrator of Norfolk Island". Australian Government Attorney-General's Department. Archived fromthe original on 6 August 2008.
  73. ^Monica Tan; Australian Associated Press (12 May 2015)."Norfolk Island loses its parliament as Canberra takes control"Arkiveret 24. november 2016 hosWayback Machine.The Guardian. Retrieved 21 October 2015.
  74. ^"Human Development Index (HDI)".UNDP Human Development Reports. Hentet 24. september 2024.{{cite web}}: CS1-vedligeholdelse: url-status (link)
  75. ^"Labour Force, Australia".Australian Bureau of Statistics. 19. september 2024. Hentet 28. september 2024.{{cite web}}: CS1-vedligeholdelse: url-status (link)
  76. ^"Australia's trade in goods and services 2023".Australian Government - Department of Foreign Affairs and Trade. Hentet 28. september 2024.{{cite web}}: CS1-vedligeholdelse: url-status (link)
  77. ^ab"National, state and territory population".Australien Bureau of Statistics. 13. juni 2024. Hentet 25. august 2024.{{cite web}}: CS1-vedligeholdelse: url-status (link)
  78. ^ab"Census of Population and Housing - Counts of Aboriginal and Torres Strait Islander Australians".Australian Bureau of Statistics. Hentet 8. september 2024.{{cite web}}: CS1-vedligeholdelse: url-status (link)
  79. ^"What it means to identify as Indigenous in Australia, and how this might have contributed to the increase in the census".The Conversation. 6. juli 2022. Hentet 8. september 2024.{{cite web}}: CS1-vedligeholdelse: url-status (link)
  80. ^"International migration 2020"(PDF).United Nations. Hentet 27. august 2024.{{cite web}}: CS1-vedligeholdelse: url-status (link)
  81. ^"National Indigenous Languages Report".Office for the Arts - Australian Government. Hentet 10. september 2024.{{cite web}}: CS1-vedligeholdelse: url-status (link)
  82. ^"Language Statistics for Aboriginal and Torres Strait Islander Peoples".Australian Bureau of Statistics. 25. oktober 2022. Hentet 10. september 2024.{{cite web}}: CS1-vedligeholdelse: url-status (link)
  83. ^"OECD 42/8/39700724"(PDF).Arkiveret(PDF) fra originalen 29. december 2009. Hentet 16. september 2015.
  84. ^Australian Bureau of Statistics.Year Book Australia 2005Arkiveret 7. november 2017 hosWayback Machine
  85. ^Education at Glance 2005Arkiveret 23. juli 2013 hosWayback Machine byOECD: Percentage of foreign students in tertiary education.
  86. ^"Clearinghouse for Sport". Hentet 12. september 2024.{{cite web}}: CS1-vedligeholdelse: url-status (link)
  87. ^Oxlade, Chris; Ballheimer, David.Olympics. DK Eyewitness. DK. s. 61.ISBN 0-7566-1083-4.
  88. ^"Flag Bearers". Australian Commonwealth Games Association.Arkiveret fra originalen 26. juli 2014. Hentet 23. april 2010.
  89. ^"Commonwealth Games coming back to Australia".Commonwealth Games Australia. Hentet 8. december 2022.{{cite web}}: CS1-vedligeholdelse: url-status (link)
  90. ^Innskrevet somCentral Eastern Rainforest Reserves i 1986

Litteratur

[redigér |rediger kildetekst]

Eksterne henvisninger

[redigér |rediger kildetekst]
Australiens delstater og territorier
Delstater
Australiens flag
Territorier
Lande og territorier iOceanien
 Australasien
 Melanesien
 Mikronesien
 Polynesien
  • 1 Ofte inkluderet i Polynesien.
  • 2 Ofte inkluderet iSydøstasien.
  • 3 Ofte inkluderet i Australasien.
OECD-logo
Det amerikanske koloniimperium
Det belgiske koloniimperium
Det danske koloniimperium
Det britiske koloniimperium
Det franske koloniimperium
Det hollandske koloniimperium
Det italienske koloniimperium
Det japanske koloniimperium
Det portugisiske koloniimperium
Det spanske koloniimperium
Det svenske koloniimperium
Sydafrikanske Union
Det tyske koloniimperium
Autoritetsdata

25°S133°Ø / 25°S 133°Ø /-25; 133

Hentet fra "https://da.wikipedia.org/w/index.php?title=Australien&oldid=11976700"
Kategorier:
Skjulte kategorier:

[8]ページ先頭

©2009-2025 Movatter.jp