B er en tone. Den ligger etkromatisk halvtonetrinn under h, og er en senkning av denne. Den er grunntonen itoneartene ogakkordene B-dur og b-moll. Opprinnelig var b den andre tonen igrunnskalaen fra a, tilsvarende vårh.

På 900-tallet ble det innført to utgaver av tonen b, en høy b kaltb quadratum (etter sin form ) ellerb durum (hard b), og en lav kaltb rotundum (etter sin form ♭) ellerb molle (bløt b). Våre betegnelserdur,moll og kvadrat (=oppløsningstegn) har sin opprinnelse her, likeledes skrifttegnene♭,♯ og ♮. Bokstavlikheten førte til at b quadratum fra 1500-tallet ble kalt h iTyskland og Norden (men ikke i romanske og engelsktalende land), mens b ble beholdt som betegnelse på den tonen som fremkommer når h senkes et halvt trinn. Vår tone h heter derfor på engelsk b, mens vår b kallesb flat (fransksi bémol, italiensksi bemolle).