sensur
Sensur er offentlig forhåndskontroll blant annet av trykksaker (bøker, aviser,tidsskrifter), sendinger på radio og TV, artikler på internett, av verker som er bestemt for oppførelse påscenen, av film. Særlig ikrigstid også avpostforsendelser og elektronisk kommunikasjon.
Når det snakkes om sensur i sin alminnelighet, tenker man imidlertid først og fremst på kontrollen med trykte skrifter. Det er med tilknytning til denne betydning av ordet sensur at den norskegrunnlovs § 100 fastslår: «Ytringsfrihed bør finde Sted.» Når offentlig myndighet forhåndsgransker avisers og periodiske publikasjoners stoff, taler man ompressesensur.
I land medtotalitære regimer er sensur en viktig del av systemet, og trykkefriheten er sterkt begrenset. Et eget tidsskrift,Index on Censorship, bringer jevnlige oversikter over inngrep itrykkefriheten rundt omkring i verden.
Grunnlovsendringene i 2004
Etter at Grunnlovens § 100 ble endret i 2004, erfilmsensur rettet mot voksne ikke lenger tillatt. Forhåndssensur og andre forebyggende forholdsregler kan ikke benyttes med mindre det er nødvendig for å beskytte barn og unge mot skadelig påvirkning fra levende bilder. Det innebærer at artikler som er vernet av ytringsfriheten ikke kan stanses før de er publisert, men de kan inndras eller kreves fjernet i ettertid, og det kan kreves erstatning dersom de errettsstridige.
Historikk
Sensur i betydningen forhåndsgransking av det som skal trykkes, er omtrent like gammel somboktrykkerkunsten. Den utgikk fra denkatolske kirke og ble brukt første gang av kurfyrsten av Mainz 1486. Eksempelet ble snart fulgt av kirkefyrster, og særlig av pavene. Kirkemøtet i Trient (1545) forbød under trussel om strenge straffer ikke bare å utgi, men også å trykke og lese «kjetterske» skrifter, hvilket gav opphav tilIndex librorum prohibitorum. Ved siden av denne kirkelige sensur ble det også snart innført en sensur som statsmyndighetene utøvde og opprettholdt av politiske hensyn. Denneverdslige sensur møtte imidlertid sterk motstand, særlig fraopplysningstidens menn, og ble etter hvert i nesten alleVestens land først mildnet og til slutt opphevet. Dette skjedde iEngland allerede 1695.
Danmark og Norge
IDanmark, og under foreningstiden også i Norge, var en alminnelig sensur hjemlet ikirkeordinansene av 1537 (1539) og 1607, stadfestet ved lovbøkene, for Norges vedkommendeChristian 5.s Norske Lov (1687), 2–20. Sensur ble utøvd av universitetet ogbiskopene, for den politiske sensurs vedkommende avpolitiet. Den lenge svært strenge sensuren ble slappet noe i eneveldets senere tid.
UnderStruensee ble fulltrykkefrihet innført ved reskript i 1770. EtterStruensees fall i 1772 ble visse innskrenkninger raskt iverksatt. For å sette en stopper for den voksende «pressefrækhed» ble sensur gjeninnført i Danmark-Norge ved kongelig forordning av 27. september 1799. Det ble overlatt politiet å kontrollere pressen og forleggerne, og det ble i årene etter avsagt flere strenge dommer for publisert materiale.
Trykkefrihet under ansvar for domstolene fikkDanmark først 1849 ifølge § 91 i grunnloven samme år, som uttrykkelig forbyr sensur og «andre forebyggende Foranstaltninger».
Norge fikk en usedvanlig utstrakt trykkefrihet ved § 100 i Grunnloven 1814, som opphevet all forhåndskontroll av trykksaker, men ikke var til hinder for at lovgivningen etablerte annen slags sensur ved for eksempel å bestemme at filmfremvisning måtte ha tillatelse på forhånd av offentlig myndighet.
Les mer i Store norske leksikon
Kommentarer (3)
skrevJohn Christian Elden
takk for merknad. skrivefeilen er endret til 2014.
svarteOve Watne
Jeg har sendt inn forslag til endring av artikkelen om sensur. Grunnlovsendringen § 100 som førte til at filmsensur ble forbudt for voksne skjedde høsten 2004. Se lovdata her: https://lovdata.no/dokument/LTI/forskrift/2004-10-29-1402. Jeg har også sendt inn forslag til endringer av artikkelen om filmsensur for å oppdatere den med regelverket slik det er i dag.
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.
