Potetene skrelles og raspes eller males. Melet blandes i potetmassen til en passe fast deig, slik at den kan formes til boller. Enkelte bruker også most eller malt kokt potet sammen med rå potet. Størrelsen varierer, men er gjerne like stor som en middels potet.

Opprinnelig brukte man mel avbygg ellerhavre, som var det kornet man hadde tilgang til. Etter hvert somhvetemel ble mer utbredt, ble dette en vanlig ingrediens, noe som gjenspeiles i flere av dagens oppskrifter. I en mer tradisjonell utgave av raspeballen brukes det byggmel.

Koktkjøtt, gjerne lettsaltet, er vanlig tilbehør til raspeball. Kjøtt av bådesau,gris ogstorfe blir brukt, som røktekjøttpølser og stektflesk. Kålrot er mye brukt sammen med retten, gjerne i form av kålrotstappe.

Det finnes også tradisjoner med bruk avduppe til raspeball, som gir en smakskontrast mellom det salte kjøttet og den søtlige duppa. Duppe er en slags saus dermysost (brunost) inngår.Sirup ogtyttebærsyltetøy er også vanlig tilbehør.

Raspeball forbindes gjerne medVestlandet, men den finnes også i andre regioner – ofte under andre navn. INord-Norge heter retten gjerne potetklubb eller potetball. Begrepet «klubb og fett» og «kjøtt i påsse» er eksempler på lokale varianter. Fett viser her til stekt flesk med fett. «Påsse» viser til en tradisjon fraMøre og Romsdal der potetdeigen pakkes inn i en pose avlerret eller matpapir før den trekkes i kjøttkraft sammen med andre ingredienser.Blandaball er en variant der fiskefarse inngår i deigen. I tillegg finnes en rekke andre lokale navn og utgaver.

Norge er ikke alene om denne tradisjonsretten, og varianter finnes i en rekke land. To eksempler fraTyskland erKartoffelkloßogKnödeleller Kartoffelknödel, og iLitauen regnes raspeballens tvilling,cepelinai, som nasjonalrett. I Tsjekkia og andre land i Sentral-Europa finnesknedlík i ulike varianter. ISverige finnes også lignende tradisjoner, blant annet kjent sompalt.

Raspeballens historie er knyttet til potetens historie, og poteten ble vanlig i Norge i overgangen til 1800-tallet. Siden poteten gav større og mer stabile avlinger ennkorn, ble det eksperimentert med å drøye melet med potet. I kokt tilstand kunne man enkelt bake av potet og mel, og man lagetpotetlefse, potetlompe/potetkake ogflatbrød med potet. I rå tilstand var det vanskeligere, men man fant ut at potet og mel kunne formes til boller og kokes.

• norsk mat og matkultur
• potet
• mel
• kålrot
• mat

• Monge S., L. Aasan og B. Joksch. 2006. Fra Bestemors kjøkken. Red: Kjell E. Innli. KOM Forlag.