
mais

Global produksjon av mais, 1961-2021
tidspunkt | |
---|---|
1961 | 205027246 |
1962 | 204876646 |
1963 | 220228125 |
1964 | 215172401 |
1965 | 226544131 |
1966 | 245599110 |
1967 | 272548418 |
1968 | 255670492 |
1969 | 269505992 |
1970 | 265831077 |
1971 | 313622552 |
1972 | 308826215 |
1973 | 318290394 |
1974 | 306427272 |
1975 | 341751896 |
1976 | 352395791 |
1977 | 371593280 |
1978 | 393600015 |
1979 | 418622915 |
1980 | 396623309 |
1981 | 446772437 |
1982 | 448932200 |
1983 | 347081978 |
1984 | 450449924 |
1985 | 485527237 |
1986 | 478176554 |
1987 | 453115726 |
1988 | 403050166 |
1989 | 476874435 |
1990 | 483620651 |
1991 | 494402007.25 |
1992 | 533776874.45 |
1993 | 477215762.88 |
1994 | 568654838.59 |
1995 | 517290721.12 |
1996 | 586137227.65 |
1997 | 584401175.83 |
1998 | 615071304.58 |
1999 | 607422351.83 |
2000 | 592019783.27 |
2001 | 615141882.45 |
2002 | 603538096.67 |
2003 | 645044432.38 |
2004 | 729503048.63 |
2005 | 714160291.01 |
2006 | 707922647.68 |
2007 | 793514523.75 |
2008 | 829772911.33 |
2009 | 820799960.4 |
2010 | 852757847.23 |
2011 | 887754711.16 |
2012 | 875548703.39 |
2013 | 1016799083.71 |
2014 | 1040718155.97 |
2015 | 1053891010.12 |
2016 | 1123728793.33 |
2017 | 1139704589.93 |
2018 | 1124172165.21 |
2019 | 1137617353.2 |
2020 | 1162997554.78 |
2021 | 1210235135.14 |
Global produksjon av maisolje, 1961-2020
tidspunkt | |
---|---|
1961 | 348775.52 |
1962 | 366953.15 |
1963 | 376798.64 |
1964 | 396955.16 |
1965 | 434698.33 |
1966 | 440523.45 |
1967 | 447543.87 |
1968 | 451615.38 |
1969 | 473902.94 |
1970 | 493598.7 |
1971 | 506149.32 |
1972 | 525912.82 |
1973 | 559051.14 |
1974 | 578929.52 |
1975 | 543792.8 |
1976 | 647914.85 |
1977 | 689396.81 |
1978 | 739671.83 |
1979 | 795014.82 |
1980 | 833180.65 |
1981 | 881418.74 |
1982 | 931672.18 |
1983 | 992871.5 |
1984 | 1054219 |
1985 | 1148218.04 |
1986 | 1174546.54 |
1987 | 1247435.81 |
1988 | 1286455.74 |
1989 | 1303666.17 |
1990 | 1356064.97 |
1991 | 1448254.55 |
1992 | 1524605.17 |
1993 | 1568217.3 |
1994 | 1614160.58 |
1995 | 1785066.14 |
1996 | 1734116.16 |
1997 | 1797787.69 |
1998 | 1862785.18 |
1999 | 1888197.79 |
2000 | 1944820.54 |
2001 | 1915982.71 |
2002 | 1943530.59 |
2003 | 1995811.42 |
2004 | 1967170.89 |
2005 | 2075131 |
2006 | 2180180.29 |
2007 | 2289295 |
2008 | 2285843.69 |
2009 | 2226970.63 |
2010 | 2293947.4 |
2011 | 2361315.68 |
2012 | 2377495.02 |
2013 | 2363242.39 |
2014 | 2533613.77 |
2015 | 2755580.44 |
2016 | 2966124.54 |
2017 | 3242157.17 |
2018 | 3403875.13 |
2019 | 2775051.36 |
2020 | 2825812.95 |

Mais er et ettåriggress med margfyltstrå, ofte 2–4 meter høyt og flere centimeter tykt. I den modne maiskolben sitterkornene i tette rekker, de er kantete, oftest gule.
Faktaboks
- Vitenskapelig navn
- Zea mays
- Beskrevet av
- Carl von Linné
- Årlig global produksjon
- 1210,2 millioner tonn (2021)
Mais er en meget viktigkulturplante som stammer fra Mexico og de sentralamerikanske landene som går under benevnelsenMesoamerika. Den første dyrkingen av mais fant sted i perioden 9000–8000 fvt. Sivilisasjonene i området utviklet etter hvert mais som sitt viktigste element i kostholdet.
Beskrivelse

Bladene er brede og noe bølgete i kanten. Hannblomstene sitter som en dusk i toppen av strået, mens hunnblomstene er samlet i kolber i bladhjørnene. Griflene og arrene er lange og henger ut som store silkeglinsende dusker. Mais er enC4-plante (sefotosyntese) som klarer seg med lite vann og er tilpasset å vokse ved høy lysintensitet.
Historikk
Forskningen omMaya- ogOlmec-folkenes levesett 2000–1500 år fvt. viser at deres ærbødighet for maisen som kulturplante var reflektert i hverdagsritualer, religiøse seremonier og kunst.
I Nord-Amerika hadde den opprinnelige befolkningen på samme måte tatt i bruk mais i kosthold og ritualer, mens europeiske kolonister på sin side stort sett ignorerte plantens verdi da de inntok Amerika på 1400- og 1500-tallet.
DaKristoffer Columbus kom til Amerika i 1492, fant han mais påCuba. Allerede da var den dyrket fraCanada i nord tilChile i sør, og var en integrert del av befolkningens hverdagskost.
Mange varianter
Mais finnes i mange varianter og raser, de økonomisk viktigste er melmais (flerevarieteter) ogsukkermais (Z. maysvar.saccharata).
Puffmais (Z. maysvar.microsperma) har korn som i tørket tilstand ekspanderer ved oppvarming og dannerpopcorn.
Vedkrysning har man fått fremhybrider som gir langt større avlinger enn vanlig mais. I USA har man i stor grad gått over til å dyrke hybridmais. Såkorn kan lett skaffes ved stadig nye krysninger ved at man planter de sorter man vil krysse i to rekker nær hverandre, og på et tidlig stadium fjerner hannblomstene i den ene rekken og hunnblomstene i den andre. Hannsterile planter kan benyttes i produksjon av hybridmais.
Mais brukes i Europa mest tilhusdyrfôr, men også til mat i husholdningen (maismel,polenta,maisenna, popcorn,cornflakes,maisolje).
Sukkermais

Zea mays, mais. Foto fra: Gettrup, Hobro
Sukkermais er en vanlig kjøkkenhageplante i Amerika. De unge kolbene spises kokt, grillet eller syltet, og kokte korn brukes i salater og varmretter. Mini- eller babymais er en variant av sukkermais som høstes så tidlig at den mangler den harde midtre delen i kolben, har mild smak, og er mye brukt i salater og til wok-steking.
Mais er etter hvert blitt mer og mer vanlig som salatgrønnsak også i Norge. Sukkermais inneholder ca. 7 mgvitamin C, 305 mgkalium, 3,7 gkostfiber, 1,2 gfett, 76 prosent vann, og 360 kJ tilført energi per 100 g spiselig vare.
Mais for mange formål
USA står for ca. en tredel av verdensproduksjonen av mais, og en stor del av den maisen som produseres i USA ergenmodifisert. Mais har et meget stortgenom, ca. 2500 millionerbasepar, som var ferdigsekvensert og publisert i 2009.
Det såkalte maisbeltet i USA (Corn Belt), strekker seg over tidelstater, som blant annet inkludererIowa,Illinois, de østlige delene avNebraska ogMinnesota. Disse fire står for over halvparten av USAs maisproduksjon.
En økende trend i amerikansk maisdyrking er produksjon av ikke-spiselige maisprodukter. Bruken avetanol som tilsetning ibensin eller ulike typerbiodrivstoff er et viktig bidrag til denne trenden. Dyrking av mais foralkoholproduksjon og biprodukter fra slik virksomhet har funnet veien inn i andre markeder. Nå selges blant annet «distillers dried grains» (DDG), som har inntatt en betydningsfull del av markedet for dyrefôr sammen med andre maiskomponenter.
I Europa dyrkes mais med fordel nord til 50° n.br. Også i denne delen av verden er det omfattende forskning og praktisk utnyttelse av genmodifiserte maissorter for å oppnå resistens motinsekter og andre skadeorganismer.
Norsk maisdyrking
I Norge dyrkes enkelte tidlige sorter sukkermais med hell nord til traktene rundtMjøsa.
Produksjon
Årsproduksjon av mais i 2017.
Land | millioner tonn |
---|---|
USA | 371 |
Kina | 259 |
Brasil | 98 |
Argentina | 49 |
India | 29 |
Indonesia | 28 |
Mexico | 28 |
Ukraina | 25 |
Sør-Afrika | 17 |
Romania | 14 |
Frankrike1 | 14 |
Canada | 14 |
Russland | 13 |
Nigeria | 10 |
Verden | 1135 |
1) Estimert verdi. Kilde: FAOSTAT
Systematikk
Nivå | Vitenskapelig navn | Norsk navn |
---|---|---|
Rike | Plantae | planteriket |
Rekke | Magnoliophyta | blomsterplanter, dekkfrøete planter, dekkfrøingar |
Klasse | Monocots | enfrøbladete planter |
Orden | Poales | grasordenen |
Familie | Poaceae | grasfamilien, gressfamilien |
Slekt | Zea | maisslekta |
Art | Zea mays | mais |
Systematikken følgerArtsdatabankens inndeling (2024).
Les mer i Store norske leksikon
Eksterne lenker
Zea mays, mais. Foto fra: Slovenien
Zea mays, mais. Foto fra: Gettrup, Hobro
Zea mays, mais. Foto fra: Slovenien
Zea mays, mais. Foto fra: Gettrup, Hobro
Zea mays, mais. Foto fra: Slovenien
Zea mays (Golden Bantam), mais. Foto fra: Den Økologiske Have
Zea mays, mais. Foto fra: Gettrup, Hobro
Zea mays (Golden Bantam), mais. Foto fra: Den Økologiske Have
Zea mays, mais. Foto fra: Gettrup, Hobro
Zea mays (Golden Bantam), mais. Foto fra: Den Økologiske Have
Faktaboks
- Vitenskapelig navn
- Zea mays
- Artsdatabanken-ID
- 100232
- GBIF-ID
- 5290052
- Skrevet av:
- Artikkelen inneholder tekst fra:
- Sist oppdatert:
- ,se alle endringer
Kommentarer (1)
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.