UiO er organisert i åttefakulteter:

• teologisk
• juridisk
• medisinsk
• humanistisk
• matematisk-naturvitenskapelig
• odontologisk
• samfunnsvitenskapelig
• utdanningsvitenskapelig

Universitetsbiblioteket i Oslo er Norges største fag- og forskningsbibliotek, og er delt inn i fire avdelingsbibliotek: HumSam-biblioteket, Juridisk bibliotek, Medisinsk bibliotek og Realfagsbiblioteket.

Under UiO hører også museene:

• Naturhistorisk museum (tidligere Geologisk museum, Paleontologisk museum, Zoologisk museum,Botanisk museum og Botanisk hage)
• Kulturhistorisk museum (tidligere Oldsaksamlingen med Vikingskipshuset,Myntkabinettet, Etnografisk museum og Museum for universitets- og vitenskapshistorie).

UiOs virksomhet reguleres i dag avLov om universiteter og høyskoler av 1. april 2005.

Universitetets administrasjon og hovedtyngden av virksomheten ved det humanistiske, teologiske, matematisk-naturvitenskapelige, samfunnsvitenskapelige og utdanningsvitenskapelige fakultet holder til påBlindern.

Det juridiske fakultet har i hovedsak sine lokaler i bygningene iKarl Johans gate 47 og på Tullinløkka i Oslo sentrum, Det odontologiske fakultet i Geitmyrsveien, og Det medisinske fakultet har sine lokaler påGaustad.

Naturhistorisk museum ligger påTøyen. Kulturhistorisk museum er lokalisert iHistorisk museum på Tullinløkka og iVikingskipshuset på Bygdøy.

UiO har også to sentre i utlandet som er organisert under Det humanistiske fakultet:Det norske institutt i Roma og Fransk-norsk senter for humaniora og samfunnsvitenskap iParis.

En rekke institusjoner og forskningssentre arbeider i nær tilknytning til UiO. I 1947 ble Den internasjonale sommerskole ved Universitetet i Oslo opprettet.

Forskningsparken AS i Gaustadbekkdalen er etablert av universitetet, andre forsknings- og utdanningsinstitusjoner, Oslo kommune og industribedrifter. Formålet er å utvikle samarbeidet mellom forskningsmiljøene og næringslivet.

For å stimulere forskning på tvers av inndelingen i fakulteter og institutter er det opprettet flere tverrfaglige sentre, blant annet:

• Norsk senter for menneskerettigheter (SMR)
• Senter for teknologi, innovasjon og kultur (TIK)
• Senter for utvikling og miljø (SUM)
• Senter for tverrfaglig kjønnsforskning (STK)
• UiO:Livsvitenskap

Universitetets stiftelse i 1811 hadde en lang forhistorie. Krav om et eget universitet i Norge ble fremmet allerede på 1600-tallet.

Men kravet møtte motstand fra den eneveldige dansk-norske kongen, som ønsket å sentralisere utdanningen av rikenes embetsmenn tilKøbenhavn.

Fra slutten av 1700-tallet var universitetskravet stadig fremme, og i 1809 fikk det fornyet kraft. Da bleDet Kongelige Selskap for Norges Vel stiftet, og universitetssaken ble et av selskapets viktigste oppgaver.

Det utskrev prisoppgaver om spørsmålet og stod i 1811 for en pengeinnsamling til universitetet. Det tegnet seg 3600 givere fra hele landet, og innsamlingen ble dermed et sterkt uttrykk for nordmennenes ønske om et eget universitet.

I stiftelsesbrevet fra 1811 bestemte Frederik 6 først at universitetet skulle ligge påKongsberg, hvor alleredeKongsberg bergseminar lå.

Men i 1812 ble det bestemt at universitetet skulle ligge i Oslo. Samme år kjøpte kongen eiendommenTøyen med gårdenKjølberg til universitetet.

Universitetet ble åpnet i 1813 med fem professorer og 18 studenter. I 1824 fikk det sin første lov (fundas) etter å ha blitt styrt ved kongelige forordninger fra starten. Denne loven gjaldt i store trekk frem til den ble avløst av lov av 1905.

Kvinner fikk først adgang til å studere ved universitetet i 1884.

• Universitetet i Oslo tilbyr over 220 studieprogrammer innen 12 hovedfagområder.
• UiO hadde cirka 28 000 studenter i 2019.
• Universitetet hadde 6600 ansatte, hvorav cirka 3800 var vitenskapelig ansatte, cirka 1700 var administrativt ansatte og cirka 1100 hadde støttestillinger.

UiOs plassering på de tre mest kjente og prestisjetunge universitetsrangeringene:

• Shanghai-rangeringen (ARWU): 60. plass i 2020
• QS World University Rankings: 119. plass i 2020
• Times Higher Education World University Rankings: 127. plass i 2020
• Webometrics 89. plass i 2020

Femnobelprisvinnere har vært ansatt ved Universitetet i Oslo:

• Fridtjof Nansen (fredsprisen, 1922)
• Ragnar Frisch (økonomi, 1969)
• Odd Hassel (kjemi, 1969)
• Ivar Giæver (fysikk, 1973)
• Trygve Haavelmo (økonomi, 1989)

• 1907–1911 ProfessorWaldemar Christopher Brøgger (mat-nat)
• 1912–1918 ProfessorBredo Henrik von Munthe af Morgenstierne (jus)
• 1919–1921 ProfessorFridtjof Nansen (mat-nat). Tiltrådte aldri.
• 1919–1921 ProfessorAxel Holst (medisin)
• 1921–1927 ProfessorFredrik Stang (jus)
• 1928–1936 ProfessorSem Sæland (mat-nat)
• 1937–1945 ProfessorDidrik Arup Seip (hf). Arrestert av okkupasjonsmyndighetene i 1941.
• 1943–1945 ProfessorAdolf Hoel (mat-nat). Utnevnt av Rikskommissariatet.
• 1946–1951 ProfessorOtto Lous Mohr (medisin)
• 1952–1957 ProfessorFrede Castberg (jus)
• 1958–1963 ProfessorJohan Tidemand Ruud (mat-nat)
• 1964–1969 ProfessorHans Vogt (hf)
• 1970–1972 ProfessorJohs. Andenæs (jus)
• 1973–1976 ProfessorOtto Bastiansen (mat-nat)
• 1977–1984 ProfessorBjarne A. Waaler (medisin)
• 1985–1992 ProfessorInge Lønning (teologi)
• 1993–1998 ProfessorLucy Smith (jus)
• 1999–2001 ProfessorKaare R. Norum (medisin)
• 2002–2005 ProfessorArild Underdal (sv)
• 2006–2009 ProfessorGeir Ellingsrud (mat-nat)
• 2009–2017 ProfessorOle Petter Ottersen (medisin)
• 2017–2021 ProfessorSvein Stølen (mat-nat)

• Universitetet i Oslo under andre verdenskrig
• Norsk universitetshistorie
• Skole og utdanning i Norge

• Collett, John Peter (red.):Universitetet i Oslo 1811–2011, 2011, ni bind.
• Collett, John Peter:Historien om Universitetet i Oslo, 1999.
• Universitetet i Oslo: 1911–1961, 1961, to bind.
• Gran, Gerhard (red.):Det Kongelige Fredriks universitet 1811–1911 : festskrift, 1911, to bind.

• UiOs nettsider
• Lov om universiteter og høyskoler