Faktaboks
- Samisk navn
- Snåase (sørsamisk)
- Etymologi
Navnet Snåsa kommer trolig fra uttrykket «snos» som betyr framspringende berg.
- Administrasjonssenter
- Snåsa
- Fylke
- Trøndelag
- Innbyggertall
- 2 138 (2025)
- Landareal
- 2 146 km²
- Høyeste fjell
- Huvhpie, Skjækerhatten (1138 moh.)
- Innbyggernavn
- snåsning
- Målform
- nøytral
- Kommunenummer
- 5041


Beliggenhetskart for Snåsa kommune i Trøndelag fylke.
Snåsa, på sørsamisk Snåase, er en kommune iTrøndelag fylke, på begge sider av den nordre delen avSnåsavatnet og med vide skog- og fjellstrekninger motLierne kommune i øst og svenskegrensen i sørøst. Snåsa grenser for øvrig tilVerdal i sør,Steinkjer i sørvest ogOverhalla ogGrong i vest og nord. Kommunen er offisielt tospråklig med norsk ogsørsamisk som likestilte språk.
Natur
Omkring en tredel av arealet ligger høyere enn 600 meter over havet og nær 60 prosent ligger over grensen for produktiv skog. I grensetraktene når fjellene mer enn 900 meter over havet, høyest erSkjækerhatten (1139 moh.) i sør. I sør og vest består berggrunnen avgneis ogglimmerskifer med drivverdige forekomster avskifer ogmarmor. I øst er detgrunnfjellsbergarter med mer avrundede former.
Om lag halvparten av det 121 km² store Snåsavatnet ligger i Snåsa, mens resten ligger i Steinkjer.Blåfjella-Skjækerfjella nasjonalpark ligger for en stor del i Snåsa, men omfatter også områder i Steinkjer, Lierne,Verdal, og Grong. Bergsåsen ved Snåsa stasjon ernaturreservat med plantefredning.
Bosetning
Folketall
| tidspunkt | Innbyggere |
|---|---|
| 1951 | 3197 |
| 1952 | 3226 |
| 1953 | 3236 |
| 1954 | 3192 |
| 1955 | 3208 |
| 1956 | 3207 |
| 1957 | 3237 |
| 1958 | 3247 |
| 1959 | 3239 |
| 1960 | 3244 |
| 1961 | 3196 |
| 1962 | 3211 |
| 1963 | 3194 |
| 1964 | 3194 |
| 1965 | 3147 |
| 1966 | 3080 |
| 1967 | 3032 |
| 1968 | 3009 |
| 1969 | 2991 |
| 1970 | 2967 |
| 1971 | 2893 |
| 1972 | 2812 |
| 1973 | 2772 |
| 1974 | 2779 |
| 1975 | 2744 |
| 1976 | 2696 |
| 1977 | 2654 |
| 1978 | 2648 |
| 1979 | 2626 |
| 1980 | 2602 |
| 1981 | 2634 |
| 1982 | 2639 |
| 1983 | 2638 |
| 1984 | 2657 |
| 1985 | 2623 |
| 1986 | 2601 |
| 1987 | 2562 |
| 1988 | 2549 |
| 1989 | 2520 |
| 1990 | 2526 |
| 1991 | 2519 |
| 1992 | 2535 |
| 1993 | 2508 |
| 1994 | 2468 |
| 1995 | 2464 |
| 1996 | 2453 |
| 1997 | 2417 |
| 1998 | 2411 |
| 1999 | 2403 |
| 2000 | 2397 |
| 2001 | 2358 |
| 2002 | 2335 |
| 2003 | 2312 |
| 2004 | 2296 |
| 2005 | 2260 |
| 2006 | 2251 |
| 2007 | 2197 |
| 2008 | 2176 |
| 2009 | 2176 |
| 2010 | 2164 |
| 2011 | 2172 |
| 2012 | 2164 |
| 2013 | 2154 |
| 2014 | 2156 |
| 2015 | 2153 |
| 2016 | 2139 |
| 2017 | 2159 |
| 2018 | 2094 |
| 2019 | 2100 |
| 2020 | 2063 |
| 2021 | 2054 |
| 2022 | 2033 |
| 2023 | 2021 |
| 2024 | 2114 |
| 2025 | 2138 |
Hovedtyngden av bosetningen ligger på sør- og østsiden av Snåsavatnet, hvor det er relativt flatt og god jord. Tettstedet og administrasjonssenteretSnåsa ligger ved nordøstenden av Snåsavatnet. Grenda Jørstad ligger ca. 8 kilometer lenger vest langs fv. 763.
Folketallet har stort sett vist tilbakegang siden 1950. I perioden 2010–2022 var nedgangen i folketallet 6,1 prosent mot 11,4 prosent vekst i Trøndelag som helhet.
Snåsa er et kjerneområde forsørsamisk bosetting, språk og kultur. Fra 2008 er kommunen del avforvaltningsområdet for samiske språk og dermed offisielt tospråklig. Snåsa var den første kommunen i det sørsamiske området som kom med i ordningen.
Det er etttettsted i kommunen (ifølgeStatistisk sentralbyrås definisjon):Snåsa med 646 innbyggere (2023). 31 prosent av innbyggerne i kommunen bor her. Tettstedet er 0,8km².
Kart

Næringsliv

Jord- og skogbruk er hovednæringene i Snåsa med betydelig korndyrking og storfehold. Det holdes også en del sau og fjærfe. I snaufjellet er det store vidder som brukes til reinbeiter.
Snåsa er en av de største skogbrukskommunene i fylket med et produktivt skogareal på 535 723 dekar. Skogsavvirkningen i femårsperioden 2017–2022 var i snitt 36 112 m³ per år. I Snåsa drives også mye jakt og fiske.
Kommunen har noe industri, hovedsakelig trevare- og næringsmiddelindustri, samt stein- og torvindustri.
Energi

Snåsa har middels storvannkraftproduksjon. De seksvannkraftverkene i kommunen produserer til sammen 272gigawattimer i året (gjennomsnitt 1993-2020). Det største kraftverket erBogna (i drift fra 1971), som står for omtrent seksti prosent av vannkraftproduksjonen. Andre store kraftverk erStoråselva (2018) og Mela (2017).NTE Energi er hovedeier av rundt nitti prosent av vannkraftproduksjonen i kommunen.
Sysselsetting

I 2020 var sysselsettingen i Snåsa fordelt slik:
- primærnæringer: 13,2 prosent
- industri, produksjon, energi: 17,4 prosent
- varehandel, hotell, restaurant, samferdsel, finans: 22,1 prosent
- offentlig administrasjon: 7,1 prosent
- undervisning: 11,5 prosent
- helse- og sosialtjenester: 25,4 prosent
- personlig tjenesteyting: 3,3 prosent
Av innbyggerne var det 345 som pendlet til annen kommune for arbeid, mens 94 fra andre kommuner pendlet til Snåsa for arbeid.
Samferdsel


Snåsa. Gressåmoen gård ligger ved grensen til Blåfjella-Skjækerfjella nasjonalpark.
Fylkesveg 763 ogNordlandsbanen følger sørsiden av Snåsavatnet og går gjennom administrasjonssenteret og over tilNamdalen, mens E6 følger nordsiden av vannet og går over Snåsaheia til Namdalen. På sørsiden av vannet ligger Grønøra småflyplass.
Administrativ inndeling og offentlige institusjoner

Snåsa er etsørsamisk område med blant annet internatskole for samiske barn. Saemien Sijte er et sørsamisk kultursenter med museum, bibliotek og kurssenter. Nytt museumsbygg ble åpnet juni 2022.
Snåsa skole er en kombinert barne- og ungdomsskole (1.–10. trinn). Snåsa har også samisk grunnskole ogmontessoriskole (privat). Det gis tilbud omSFO. Det er tre barnehager i kommunen: Snåsa barnehage, Samisk barnehage og Snåsa Montessoribarnehage.
Snåsa kirke er en korskirke i stein, trolig fra siste halvdel av 1100-tallet.
Snåsa hører til Trøndelagpolitidistrikt,Trøndelag tingrett ogFrostating lagmannsrett.
Snåsa kommune tilsvarersoknet Snåsa i Stiklestadprosti (Nidaros bispedømme) iDen norske kirke.
Mot slutten av 1800-tallet hørte Snåsa tilInderøen fogderi iNordre Trondhjems amt.
Delområder og grunnkretser i Snåsa
For statistiske formål består Snåsa kommune (per 2019) av ettdelområde med til sammen 19grunnkretser: Hammer/Vekset, Sagbakken/Dravland, Snåsa nord, Snåsa øst, Snåsa vest, Berg, Navlus, Bøgseth/Agle/Myrseth, Gravbrøt/Mollan/Gåsmo, Sørbygda øvre, Heimveg, Svarva/Murbrekk, Svarva/Sandnes, Brønstad, Kleiv/Mediås, Imsdalen, Breide, Stridmoen og Imsdalsfjellet.
Navn
Navnet kommer av norrøntSnǫs, ‘framspringende fjell’. Fra 2010 har kommunen også et samisk parallellnavn,Snåasen tjïelte.
Les mer i Store norske leksikon
Eksterne lenker
Litteratur
- Gartland, Roar Morten (1993):Snåsaslekter 1650–1992, ukjent forlag
- Kjenstad, Nikolai Kristian (1993):Snåsamålet : Mål og minne frå mellomkrigsårom, 2. utgave, Snåsa kommune
- Sandnes, Jørn & Skavlan, Gunnar (1956–1965):Snåsaboka, 4 bind, Snåsa kommune
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.


