Movatterモバイル変換


[0]ホーム

URL:


Hopp til hovedinnholdet
Storenorskeleksikon
Almoseteren, Snåsa. Av.CC BY 4.0

Snåsa

Skrevet av

Faktaboks

Samisk navn
Snåase (sørsamisk)
Etymologi

Navnet Snåsa kommer trolig fra uttrykket «snos» som betyr framspringende berg.

Administrasjonssenter
Snåsa
Fylke
Trøndelag
Innbyggertall
2 138 (2025)
Landareal
2 146 km²
Høyeste fjell
Huvhpie, Skjækerhatten (1138 moh.)
Innbyggernavn
snåsning
Målform
nøytral
Kommunevåpenet fra 1994 viser enmarisko i gull mot en blå bakgrunn. Planten er Snåsas kommuneblomst og vokser over hele kommunen.

Beliggenhetskart for Snåsa kommune i Trøndelag fylke.

Kart: Snåsa kommune i Trøndelag
Av.
Lisens:CC BY NC 4.0

Snåsa, på sørsamisk Snåase, er en kommune iTrøndelag fylke, på begge sider av den nordre delen avSnåsavatnet og med vide skog- og fjellstrekninger motLierne kommune i øst og svenskegrensen i sørøst. Snåsa grenser for øvrig tilVerdal i sør,Steinkjer i sørvest ogOverhalla ogGrong i vest og nord. Kommunen er offisielt tospråklig med norsk ogsørsamisk som likestilte språk.

Natur

Omkring en tredel av arealet ligger høyere enn 600 meter over havet og nær 60 prosent ligger over grensen for produktiv skog. I grensetraktene når fjellene mer enn 900 meter over havet, høyest erSkjækerhatten (1139 moh.) i sør. I sør og vest består berggrunnen avgneis ogglimmerskifer med drivverdige forekomster avskifer ogmarmor. I øst er detgrunnfjellsbergarter med mer avrundede former.

Om lag halvparten av det 121 km² store Snåsavatnet ligger i Snåsa, mens resten ligger i Steinkjer.Blåfjella-Skjækerfjella nasjonalpark ligger for en stor del i Snåsa, men omfatter også områder i Steinkjer, Lierne,Verdal, og Grong. Bergsåsen ved Snåsa stasjon ernaturreservat med plantefredning.

Bosetning

Folketall

tidspunktInnbyggere
19513197
19523226
19533236
19543192
19553208
19563207
19573237
19583247
19593239
19603244
19613196
19623211
19633194
19643194
19653147
19663080
19673032
19683009
19692991
19702967
19712893
19722812
19732772
19742779
19752744
19762696
19772654
19782648
19792626
19802602
19812634
19822639
19832638
19842657
19852623
19862601
19872562
19882549
19892520
19902526
19912519
19922535
19932508
19942468
19952464
19962453
19972417
19982411
19992403
20002397
20012358
20022335
20032312
20042296
20052260
20062251
20072197
20082176
20092176
20102164
20112172
20122164
20132154
20142156
20152153
20162139
20172159
20182094
20192100
20202063
20212054
20222033
20232021
20242114
20252138
Kilde:Statistisk sentralbyrå

Hovedtyngden av bosetningen ligger på sør- og østsiden av Snåsavatnet, hvor det er relativt flatt og god jord. Tettstedet og administrasjonssenteretSnåsa ligger ved nordøstenden av Snåsavatnet. Grenda Jørstad ligger ca. 8 kilometer lenger vest langs fv. 763.

Folketallet har stort sett vist tilbakegang siden 1950. I perioden 2010–2022 var nedgangen i folketallet 6,1 prosent mot 11,4 prosent vekst i Trøndelag som helhet.

Snåsa er et kjerneområde forsørsamisk bosetting, språk og kultur. Fra 2008 er kommunen del avforvaltningsområdet for samiske språk og dermed offisielt tospråklig. Snåsa var den første kommunen i det sørsamiske området som kom med i ordningen.

Det er etttettsted i kommunen (ifølgeStatistisk sentralbyrås definisjon):Snåsa med 646 innbyggere (2023). 31 prosent av innbyggerne i kommunen bor her. Tettstedet er 0,8km².

Kart

Kart over Snåsa kommune.
Snåsa, kart
Av.
Lisens:CC BY NC 4.0

Næringsliv

Snåsa bygdemuseum med omgivelser.
Snåsa bygdemuseum
Av.

Jord- og skogbruk er hovednæringene i Snåsa med betydelig korndyrking og storfehold. Det holdes også en del sau og fjærfe. I snaufjellet er det store vidder som brukes til reinbeiter.

Snåsa er en av de største skogbrukskommunene i fylket med et produktivt skogareal på 535 723 dekar. Skogsavvirkningen i femårsperioden 2017–2022 var i snitt 36 112 m³ per år. I Snåsa drives også mye jakt og fiske.

Kommunen har noe industri, hovedsakelig trevare- og næringsmiddelindustri, samt stein- og torvindustri.

Energi

Snåsavatnet sett i nordøstlig retning mot bygda.
Snåsavatnet
Av.
Lisens: Gnu FDL

Snåsa har middels storvannkraftproduksjon. De seksvannkraftverkene i kommunen produserer til sammen 272gigawattimer i året (gjennomsnitt 1993-2020). Det største kraftverket erBogna (i drift fra 1971), som står for omtrent seksti prosent av vannkraftproduksjonen. Andre store kraftverk erStoråselva (2018) og Mela (2017).NTE Energi er hovedeier av rundt nitti prosent av vannkraftproduksjonen i kommunen.

Sysselsetting

Nordlandsbanen i bru over Grana sør for Snåsa sentrum. Snåsavatnet i bakgrunnen.
Av/Bahnbilder.

I 2020 var sysselsettingen i Snåsa fordelt slik:

  • primærnæringer: 13,2 prosent
  • industri, produksjon, energi: 17,4 prosent
  • varehandel, hotell, restaurant, samferdsel, finans: 22,1 prosent
  • offentlig administrasjon: 7,1 prosent
  • undervisning: 11,5 prosent
  • helse- og sosialtjenester: 25,4 prosent
  • personlig tjenesteyting: 3,3 prosent

Av innbyggerne var det 345 som pendlet til annen kommune for arbeid, mens 94 fra andre kommuner pendlet til Snåsa for arbeid.

Samferdsel

Snåsa kirke er en korskirke i gotisk stil hvor de eldste delene trolig stammer fra siste halvdel av 1100-tallet. Kirken har ca. 500 plasser.
.
Lisens:CC BY SA 3.0

Snåsa. Gressåmoen gård ligger ved grensen til Blåfjella-Skjækerfjella nasjonalpark.

Av/NTB ※.

Fylkesveg 763 ogNordlandsbanen følger sørsiden av Snåsavatnet og går gjennom administrasjonssenteret og over tilNamdalen, mens E6 følger nordsiden av vannet og går over Snåsaheia til Namdalen. På sørsiden av vannet ligger Grønøra småflyplass.

Administrativ inndeling og offentlige institusjoner

Roaldstein er et utsiktspunkt I Snåsa. Her ser vi Horjem, Horjemstangen, Snåsavatnet og sentrum i Snåsa
Utsikten fra Roaldstein i Snåsa
Lisens:CC BY SA 3.0

Snåsa er etsørsamisk område med blant annet internatskole for samiske barn. Saemien Sijte er et sørsamisk kultursenter med museum, bibliotek og kurssenter. Nytt museumsbygg ble åpnet juni 2022.

Snåsa skole er en kombinert barne- og ungdomsskole (1.–10. trinn). Snåsa har også samisk grunnskole ogmontessoriskole (privat). Det gis tilbud omSFO. Det er tre barnehager i kommunen: Snåsa barnehage, Samisk barnehage og Snåsa Montessoribarnehage.

Snåsa kirke er en korskirke i stein, trolig fra siste halvdel av 1100-tallet.

Snåsa hører til Trøndelagpolitidistrikt,Trøndelag tingrett ogFrostating lagmannsrett.

Snåsa kommune tilsvarersoknet Snåsa i Stiklestadprosti (Nidaros bispedømme) iDen norske kirke.

Mot slutten av 1800-tallet hørte Snåsa tilInderøen fogderi iNordre Trondhjems amt.

Delområder og grunnkretser i Snåsa

For statistiske formål består Snåsa kommune (per 2019) av ettdelområde med til sammen 19grunnkretser: Hammer/Vekset, Sagbakken/Dravland, Snåsa nord, Snåsa øst, Snåsa vest, Berg, Navlus, Bøgseth/Agle/Myrseth, Gravbrøt/Mollan/Gåsmo, Sørbygda øvre, Heimveg, Svarva/Murbrekk, Svarva/Sandnes, Brønstad, Kleiv/Mediås, Imsdalen, Breide, Stridmoen og Imsdalsfjellet.

Navn

Navnet kommer av norrøntSnǫs, ‘framspringende fjell’. Fra 2010 har kommunen også et samisk parallellnavn,Snåasen tjïelte.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Litteratur

  • Gartland, Roar Morten (1993):Snåsaslekter 1650–1992, ukjent forlag
  • Kjenstad, Nikolai Kristian (1993):Snåsamålet : Mål og minne frå mellomkrigsårom, 2. utgave, Snåsa kommune
  • Sandnes, Jørn & Skavlan, Gunnar (1956–1965):Snåsaboka, 4 bind, Snåsa kommune
Skrevet av:
Sist oppdatert:
,se alle endringer
VILKÅR FOR GJENBRUK:
fri gjenbrukCreative Commons
Vil du sitere denne artikkelen? Kopier denne teksten og lim den inn i litteraturlisten din: Thorsnæs, Geir; Rosvold, Knut A.:Snåsa iStore norske leksikon på snl.no. Hentet fra https://snl.no/Sn%C3%A5sa

Bidra

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg

Fagansvarlig forSnåsa

Knut A. Rosvold
Ingeniør

[8]ページ先頭

©2009-2026 Movatter.jp