Faktaboks
- Også kjent som
sørsamisk: Kråangke
- Administrasjonssenter
- Mediå/Grong
- Fylke
- Trøndelag
- Innbyggertall
- 2 322 (2024)
- Landareal
- 1 095 km²
- Høyeste fjell
- Heimdalhaugen, Aajmehtaelie (1159 moh.)
- Målform
- nøytral
- Kommunenummer
- 5045


Beliggenhetskart for Grong kommune i Trøndelag fylke.
Grong er en kommune iTrøndelag fylke. Den ble dannet i 1964 ved sammenslåing av de tidligere kommunene Grong ogHarran. Grong ligger i midtre del avNamdalen, omkring elveneNamsen ogSanddøla, som flyter sammen ved administrasjonssenteret Grong. Grong kommune grenser i nord og nordøst tilNamsskogan, i sørøst tilLierne, i sør tilSnåsa og i vest tilOverhalla ogHøylandet.
Natur
I sør, hvor berggrunnen ergneis, ligger flere relativt høye fjell. I nord finnes lavere skogåser avfyllitt, mens det i nordøst er et ås- og fjellandskap bygd opp avgabbro oggranitt; her finnes kommunens høyeste fjell,Heimdalhaugen (1159 meter over havet). I Namdalen nedenfor Namsens samløp med Sanddøla og langs de nederste 15 kilometer av Sanddøla er dalbunnen flat med sandmoer, leirbakker og myrer med en god del oppdyrket mark. I øvre del av Namdalen er dalen trangere og elven striere.Sanddøla, som kommer fra Lierne, går i trange gjel og stryk i øvre del. I kommunen ligger Rognsmoen og Bjørgannaturreservater med mektige grusavsetninger og isranddeltaer fra siste istid, og Grongs del avBlåfjella og Skjækerfjella nasjonalpark, opprettet i 2004.
Bosetning
Folketall
tidspunkt | |
---|---|
1951 | 3008 |
1952 | 3027 |
1953 | 3017 |
1954 | 2996 |
1955 | 3001 |
1956 | 3010 |
1957 | 3092 |
1958 | 3124 |
1959 | 3128 |
1960 | 3107 |
1961 | 3099 |
1962 | 3122 |
1963 | 3126 |
1964 | 3047 |
1965 | 3012 |
1966 | 2995 |
1967 | 2943 |
1968 | 2900 |
1969 | 2847 |
1970 | 2789 |
1971 | 2776 |
1972 | 2740 |
1973 | 2660 |
1974 | 2635 |
1975 | 2620 |
1976 | 2558 |
1977 | 2567 |
1978 | 2556 |
1979 | 2577 |
1980 | 2592 |
1981 | 2607 |
1982 | 2632 |
1983 | 2623 |
1984 | 2591 |
1985 | 2589 |
1986 | 2616 |
1987 | 2593 |
1988 | 2554 |
1989 | 2513 |
1990 | 2488 |
1991 | 2490 |
1992 | 2540 |
1993 | 2544 |
1994 | 2536 |
1995 | 2532 |
1996 | 2567 |
1997 | 2562 |
1998 | 2523 |
1999 | 2497 |
2000 | 2565 |
2001 | 2572 |
2002 | 2588 |
2003 | 2530 |
2004 | 2530 |
2005 | 2481 |
2006 | 2416 |
2007 | 2387 |
2008 | 2377 |
2009 | 2350 |
2010 | 2361 |
2011 | 2357 |
2012 | 2409 |
2013 | 2465 |
2014 | 2449 |
2015 | 2489 |
2016 | 2466 |
2017 | 2467 |
2018 | 2400 |
2019 | 2374 |
2020 | 2359 |
2021 | 2347 |
2022 | 2287 |
2023 | 2296 |
2024 | 2322 |
Hovedtyngden av befolkningen er bosatt i nedre del av dalførene langs Namsen og Sanddøla. Administrasjonssenteret er tettstedetMediå. Folketallet har i de siste årene gått noe tilbake; i tiåret 2003–2013 med 2,6 prosent. Fra 2010 til 2022 med 3,1 prosent, mens det for Trøndelag som helhet har økt med 11,4 prosent.
IfølgeStatistisk sentralbyrås definisjon er det totettsteder i Grong. Tettstedene er til sammen 1,6 km².
Kart

Næringsliv

Grong. Harran med kirken. Heimdalshaugen i bakgrunnen.
Grong er en jordbruks- og skogbruksbygd med relativt store gårder. Det dyrkes mye korn og det er stor melkeproduksjon. Produktivtskogareal er 437 060 dekar. I årene 2017-2021 ble det i snitt avvirket 23 111 m³ skog for salg per år. Industrien er i stor grad knyttet til jord- og skogbruket, med næringsmiddel- og treindustri samt verkstedtjenester. Kommunen har også betydelig vekst i reiselivsnæringen, spesielt basert på laksefiske/utmarksturisme samt vinterturisme. I Grong er det også et skisenter. Grong er regionsenter for indre Namdal med oppgaver innenfor handels- og servicenæringen.
Det er funnet betydelige forekomster av kobber og sink i områdene Skiftesmyr og Godejord, sør og øst for Grong sentrum. Det er også gjort mindre funn av gull og sølv i de samme områdene.
Energi
Grong er kommunen med fjerde størstvannkraftproduksjon iTrøndelag, og er en middels storkraftkommune på landsbasis. De sjuvannkraftverkene i kommunen produserer til sammen 648gigawattimer i året (gjennomsnitt 1993-2020). Det største kraftverket erNedre Fiskumfoss (i drift fra 1946), som står for omtrent førti prosent av vannkraftproduksjonen. Andre store kraftverk erAunfoss (1959) ogÅsmulfoss (1971).NTE Energi er hovedeier av rundt nitti prosent av vannkraftproduksjonen i kommunen.
Sysselsetting
Kommunens innbyggere var i 2020 beskjeftiget innenfor følgende næringer (SSB):
- Primærnæringer: 7,7 prosent
- Industri, produksjon, energi: 21,6 prosent
- Varehandel, hotell, restaurant, samferdsel, finans: 25,6 prosent
- Offentlig administrasjon: 5,5 prosent
- Undervisning: 12,6 prosent
- Helse- og sosialtjenester: 24,7 prosent
- Personlig tjenesteyting: 2,3 prosent
Av kommunens innbyggere pendlet 380 til jobb i en annen kommune, mens 418 pendler fra annen kommune til jobb i Grong.
Samferdsel

Grong er samferdselssentrum medNordlandsbanen og E6 gjennom bygda. VedFormofoss tar mellomriksveien fylkesvei 74 av gjennomLierne tilSverige, og fra Grong går vei tilNamsos (fylkesvei 760 og 17). Fra E6, nord for tettstedet, fører fylkesvei 775 vestover tilHøylandet og fylkesvei 764 østover tilSkorovatn.
Administrativ inndeling og offentlige institusjoner
Grong har to kommunale grunnskoler; Harran oppvekstsenter (1.–7. trinn) og Grong barne- og ungdomsskole (1.–10. trinn). Dessuten har kommunen Grong videregående skole og Namdals folkehøgskole.
Fylkesmannens reindriftsavdeling holder til i Grong.
Grong hører til Trøndelagpolitidistrikt,Trøndelag tingrett ogFrostating lagmannsrett.
Kommunen er med i Namdal regionråd, sammen med Namsos, Flatanger, Leka, Osen, Høylandet, Namsskogan, Nærøysund, Overhalla, Snåsa, Lierne og Røyrvik.
Grong kommune tilsvarersoknet Grong i Namdalprosti (Nidaros bispedømme) iDen norske kirke.
Mot slutten av 1800-tallet hørte Grong til Namdalen fogderi iNordre Trondhjems amt.
Delområder og grunnkretser i Grong
For statistiske formål består Grong kommune av ettdelområde, med til sammen 18grunnkretser: Vie, Bergsmo, Øyheim, Duun, Leksås, Mediå, Tømmerås, Ekker, Formofoss, Godejord, Gartland, Fiskum, Harran, Solum, Fjerding, Nesådalen, Brennmoen og Sanddøldalen.
Historikk og kultur

På St. Hans Haugen (Værumsfeltet) finnesgravhauger og boplasser fra eldrejernalder (kultursti). I området ved Rognsmoen og Bjørgan naturreservater finnes fornminner med gravhauger, fangstanlegg for elg, hustufter og oldtidsvei. På Bergsmo ligger Pottemakergården med produksjon og utstillinger av keramiske produkter, glass og grafikk. Grong bygdemuseum medtrønderlån er fra 1830.
Ved Nedre Fiskumfoss liggerNamsen Lakseakvarium med blant annet sportsfiskemuseum.Laksetrappen ved Nedre Fiskumfoss, som er landets lengste, ble tatt i bruk i 1977. Tidligere var Namsen en viktigtømmerfløtningselv, dette kan man lære mer om ved å besøkeFløytarstu ved Namsen Lakseakvarium. På østsiden avGeitfjellet, vedBjørgan, ligger Grong skisenter med alpinanlegg og flere skiheiser.
Grong kirke er enlangkirke i tre fra 1877, med døpefont og prekestol fra 1685. Harran kirke er fra 1874. På Gartland i Harran sogn ligger gamlekirka i Harran,Gløshaug kirke, fra 1689.
Kommunevåpenet
Kommunevåpenet (godkjent i 1987) har tre grønne trekanter mot en bakgrunn i sølv og forestiller grantrær og skogbruk. Kommuneblomsten erblåklokke.
Navnet kommer trolig av norrøntGranungar, mulig avledning av trenavnet ‘gran’.
Les mer i Store norske leksikon
Eksterne lenker
Litteratur
- Jerken, Martin:Grong bygdebok, 1950
- Seem, Anne Marie:Alle disse dager : Grong 1900-2000, 1999, isbn 82-91134-32-4
- Strand, Jørgen P.:Grong bygdebok : Gårds- og slektshistorie, 1990-, 3 b., isbn 82-991903-1-2
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.