Afrika inndeles ofte i regioneneNord-Afrika,Vest-Afrika,Sentral-Afrika, detsørlige Afrika ogØst-Afrika. Verdensdelen består av 54selvstendigestater og 8 territorier. I tillegg kommer 2 stater med begrenset eller manglende internasjonal anerkjennelse;Somaliland ogVest-Sahara. Tre stater ermonarkier, resten errepublikker.

Afrikas største land erAlgerie; det minste er øyrepublikkenSeychellene.Gambia er det minste landet på det afrikanske fastlandet.

• Se oversikt overland og områder i Afrika.

Fra nord til sør er kontinentet på det lengste om lag 8000 kilometer. Verdensdelen når omtrent like langt nord som sør forekvator, men med om lag to tredjedeler av landmassen nord for ekvator. Største avstand øst–vest er på rundt 7600 kilometer.

Det nordligste punktet på fastlands-Afrika erKapp Blanc iTunisia, det vestligste erKapp Verde, det sørligste erKapp Agulhas iSør-Afrika, og det østligste er Ras Hafun iSomalia.

Det er få dype innskjæringer i Afrikas kystlinje; de største erGuineabukta på vestkysten og Store og LilleSyrte på nordkysten. Relativt få øyer utgjør til sammen cirka to prosent av landarealet. Den største øya erMadagaskar utenfor sørøstkysten.

Det afrikanske kontinent består av fem gamlekratoner (grunnfjellsområder) som er forbundet med yngre fjellkjeder. Mer enn halvparten av kontinentet harprekambriske bergarter i overflaten, resten er yngre avleiringer på grunnfjellet. I Jordens nytid oppsto søkkegropsystemetRiftdalen fra sør forMalawisjøen og nordover gjennom Øst-Afrika og helt opp til Jordandalen i Asia. Langs kantene i Øst-Afrika ble landmassen hevet til høyderygger med en rekke aktivevulkaner.Atlasfjellene i Nordvest-Afrika er en del av denalpine foldesone fra Jordens nytid.

Afrika har mange innsjøer, blant annet flere store i tilknytning til Riftdalen i Øst-Afrika. Fra sør mot nord tilEtiopia er de viktigsteMalawisjøen,Tanganyikasjøen,Victoriasjøen,Kivusjøen,Edwardsjøen,Albertsjøen,Turkanasjøen ogTanasjøen. I steppebeltet sør forSahara liggerTsjadsjøen.

IAlgerie,Libya, det nordvestligeEgypt samt iEtiopia ogDjibouti er det forsenkninger med salt- og sodasjøer som ligger lavere enn havets overflate.

De nordafrikanske elvene er korte, men gjennom Nordøst-Afrika renner Afrikas lengste elv,Nilen, fra Victoriasjøen og Albertsjøen til utløpsdeltaet i det sørøstlige Middelhavet. I Vest-Afrika renner flere store elver, blant annetNiger, som munner ut iGuineabukta. Lenger sør rennerKongoelva, som er Afrikas mest vannrike elv. I Sør-Afrika munnerOranjeelva ut i Atlanterhavet, og i den sørøstlige delen renner blant annet elvaZambezi med de mektigeVictoriafallene.

Ved kysten og innover i Nordøst-Afrika finnesAtlasfjellene, og iSahara-ørkenen er det flere fjellmassiver, blant annetAhaggar ogTibesti. Ved kysten flere steder i Afrika finnes det flere lignende randfjell, som fjellkjedene langs Rødehavet ogDet etiopiske høyland i nordøst,Ruwenzori-massivet og andre fjelltrakter i Øst-Afrika, ogDrakensberg og Namibfjellene i det sørlige Afrika.

Kyststripen langs Middelhavet er fruktbar mange steder, men innenfor liggerSahara (åtte millioner kvadratkilometer) ogKalahari-ørkenen nord for fjellene i Sør-Afrika. Sahara er jordens største varmeørken.

I Sentral-Afrikas lavlandsområder samt langsmed og nord forGuineabukta er det tropiskeregnskoger. Mot nord, sør og øst går skogene over isavanner,stepper ogørkener.

Afrikas kystlandskaper varierer fra sanddyner til laguner og randfjell. Den påfallende mangelen på halvøyer og mindre bukter gir et meget lavt antall naturlige havner i forhold til den samlede kystlengden på 30 000 kilometer.

• Les mer omGeologi i Afrika ogAfrikas geografi.

Som helhet betraktet er Afrika den varmeste verdensdelen. Til tross for at Afrika har en symmetrisk beliggenhet omkringekvator (mellom 35 grader nord og 35 grader sør), er det store forskjeller på klimasonene. Lengst nord og sør er det soner medmiddelhavsklima. Afrikas varmeste strøk er i den sørlige delen avSahara med maksimaltemperaturer mange steder på mer enn 50 grader og årsmiddeltemperaturer på 28 grader. På grunn av utstråling i klar ørkenluft er det store variasjoner i dag- og nattetemperaturer.

Sør for ekvator er klimasonene mer kompliserte på grunn avtopografiske forhold og større påvirkning fra havet. I sentrale områder er detsavanneklima. Ørkenklima rår i en smal stripe langsNamibias vestkyst, mens store strekninger på østkysten har tropisk klima.

Mer enn 60 prosent av Afrika ligger i den tropiske klimasonen. Ved ekvator er det et regnbelte mellom desubtropiske høytrykksbeltene. De mest nedbørrike områdene er nord og øst for Guineabukta og på Madagaskars østkyst, med lokalt opp mot 10 000 millimeter årlig nedbør. I Sahara er de laveste målte nedbørsmengdene 0–50 millimeter.

En tredjedel av fastlands-Afrika får mer enn 50 prosent av nedbøren i løpet av en regntid på tre måneder.Tørketid mangler bare omkring ekvator og i enkelte kyststrøk. Påsavannene er det to årligeregntider. På den afrikanske høysletta og iSahel (overgangssonen mellom ørken i det sørlige Sahara og savanne) kan regn utebli helt eller delvis, noe som kan føre til massedød blant dyr og hungersnød i befolkningene.

Vanligvis er det lite vind over Afrika.Lavtrykk utenfor middelhavskysten kan imidlertid gi sterk ørkenvind. En støvførende luftstrøm,passaten, blåser ut fra nordøstkanten av Sahara og når av og til helt tilKaribia. Overflatevann driver bort fra vestkystene på begge sider av ekvator og gir oppstrømming av kjølig dypvann som kan gitåke eller tåkedis.

• Les mer omKlima i Afrika.

Afrikas vegetasjon følger naturforholdene og varierer fraurskog som i østlige Kongo tilsavanne som iKenya og nesten goldsandørken som i Sahara. Høye fjell har en spesiell alpin vegetasjon. Plantelivets grenser følger en akse fra øst til vest.

Plantegeografisk hører Nord-Afrika nær sammen med de tørreste områdene i Sør-Europa. I den nordvestlige delen av Nord-Afrika er deteviggrønnløvskog med blant annetaleppofuru,korkeik ogoliventrær. Ellers er Nord-Afrika nesten utenskog og preget av envegetasjon av eviggrønnebuskvekster. Flere steder foregårskogplanting for å stanseerosjon.

I Nordvest-Afrika finnes ogsåsaltstepper med halofile (saltkrevende) urter og espartogress. I de vidstrakte ørkenområdene sør for Atlasfjellene ogTunisia,Libya ogEgypt er det sparsom eller praktisk talt ingen vegetasjon. I de uttørkede elveleiene ogoasene, dergrunnvann når opp til jordoverflaten, kan det dyrkes korn, frukt ogdaddelpalmer samt i vinterhalvåret enkelte grønnsaker.

Sør for ørkenbeltet går steppevegetasjon over i savanne, som er karakteristisk forSør-Sudan,Kenya ogTanzania. Savannene varierer fra gress-savanne til egentlige savanner med vekst av tornekratt,apebrødtrær og spredteakasier, som særlig langs elver danner en lys skog med en underskog av buskvekster.

I lavlandsområdene langs Guineabukta og i Sentral-Afrika er dettropiskregnskog med høye trær ogslyngplanter. Siden omkring 1900 har det vært drevet hogst av edle tresorter, og regnskogen hadde tidligere atskillig større utbredelse enn i dag. Også lokalbefolkningenssvedjebruk har mange steder gjort store innhogg i skogen.

I det sørlige Kongo avløses regnskogen av skogkledd savanne. I tørketiden er savanner utsatt for brann; røykskyer fra brennende områder er karakteristisk.

På høye fjell i Øst-Afrika er det en helt særegen vegetasjon av blant annetLobelia-arter.

Plantelivet omkringCape Town i Sør-Afrika er ulik resten av Afrikas med blant annet mange arter som ikke finnes andre steder i verden, og regnes som et eget planterike. Også påMadagaskar er det mangeendemiske plantearter, men her er store områder preget av hogst.

• Les mer omPlanteliv i Afrika.

Dyregeografisk deles Afrika inn i to regioner: denpalearktiske region nord forSahara og denetiopiske region sør for Sahara. Iblant utskillesMadagaskar ogDet indiske hav som en egen region.

Nord-Afrikas dyreliv ligner det søreuropeiske.Pattedyr somelefant,sjiraff ogleopard ble utryddet i Nord-Afrika i romertiden.Dromedaren, som i dag er typisk for Nord-Afrika, ble innført fra Sørvest-Asia. For øvrig er blant annetberberape,sjakal ogørkenrev karakteristiske pattedyr.Skorpioner er vanligevirvelløse dyr i ørken.

Sør for Sahara finnes det rikeste dyrelivet på savannene, med tallrike beitende dyr somantiloper,bøffel,neshorn,sjiraff ogelefant. Det er store flokker avgnuer ogsebraer. Store rovdyr på savannene erløve,leopard,gepard oghyene. I elver finnesflodhest ogkrokodille.

I regnskoger finnes mange apearter; blant de største ergorilla ogsjimpanse. Også i regnskogen finnes storvilt somelefant,bøffel ogokapi. Ivåtmarkene leverfugler som blant annethegrer,ibiser,pelikaner ogflamingoer. Afrika sør for Sahara er det viktigste overvintringsområdet for mange av våretrekkfugler.

Reptilene er representert medkameleoner og mangeslangearter, som de fryktede giftslangenemamba ogkobra, samt tallrikeøglearter. Afrikas største slange er den opptil sju meter langeklippepytonen, og den største øglen ernilvaranen som kan bli to meter lang.

Afrika har store forekomster av virvelløse dyr, blant dissemalariamygg ogtsetseflue som er sykdomsbærende, og har stor innvirkning på både mennesker og husdyrhold. I tropeskoger lever den storegoliatbillen og på savannenegresshopper ogtermitter.

Mange land arbeider med å bevare det opprinnelige dyrelivet inasjonalparker, dyrereservater og naturvernområder.

• Les mer omDyreliv i Afrika.

De siste 40 årene har Afrika hatt en sterk befolkningsøkning. Afrika har 1,427 milliarder mennesker. Dette utgjør 17,9 prosent av verdens samlede befolkning (2022, FN). Befolkningen er relativt ung, og i flere land er mer enn halvparten av befolkningen under 25 år. Men befolkningsutviklingen er ikke like høy over hele kontinentet. Mens flere land iNord-Afrika har en fødselsrate som tilsvarer den i Europa, altså så vidt nok til å opprettholde dagens befolkning, skiller noen land iVest-Afrika seg ut med svært høy fødselsrate. IØst-Afrika har også flere land en sterk befolkningsvekst, mens detsørlige Afrika har opplevd at fødselsraten har falt.

Sahara og de tørreste savanneområdene er tynnest befolket. Siden 1980-årene har det i de fleste afrikanske land vært en stor tilflytting fra landsbygd til byer, noe som har ført til betydelige sosiale og økonomiske problemer, noe man ser i alle land med økonomisk vekst.

De viktigstereligioneneerislam nord for ekvator bortsett fraEtiopia, som også har en stor befolkning som bekjenner seg tilkoptisk-ortodoks kristendom.Kristendom er mest utbredt i Sør- og Øst-Afrika samt i kystområdene. I store deler av Afrika eksisterer fortsatt et mangfold av tradisjonelle religioner, med fellestrekk som en skapende gud og dyrking av forfedre og naturobjekter. Tro på hekser, fetisjer og magi, og de tradisjonelle religionene, er dels også tatt opp i lokale varianter av Islam og kristendom.

Det snakkes over 2000 språk på kontinentet. De afrikanske språkene inndeles ofte i fire språkfamilier:den afroasiatiske familien,niger-kongo-familien,nilo-sahara-familien ogkhoisan-familien. På Madagaskar talesmadagassisk, som hører til denaustronesiske språkfamilien. I Nord-Afrika erarabisk mest utbredt, i Vest-Afrikahausa og i Øst-Afrikaswahili. I Ethiopia eroromo ogamharisk de største språkene. I Afrika sør for Sahara erengelsk,fransk,spansk ellerportugisisk fremdeles offisielle språk. I Sør-Afrika er engelsk ogafrikaans blant de 12 offisielle språkene, men det største språket erzulu.

• Les mer omspråk i Afrika,religion i Afrika ogfolkegrupper i Afrika.

Afrika spiller en relativt beskjeden rolle i verdensøkonomien; verdensdelens totalebruttonasjonalprodukt (BNP) var 2660 milliarderamerikanske dollar i 2013. Dette utgjorde om lag 3,5 prosent av verdens brutto nasjonalprodukt. Siden årtusenskiftet har imidlertid kontinentetet som helhet hatt en sterkere vekst enn noe annet kontinent.

Afrika har store naturrikdommer, men mange land manglerkapital og kompetanse. Bortsett fra i visse områder i Nord- og Sør-Afrika er mesteparten av eksporten produkter somkaffe,kakao, jordnøtter,tømmer ogmineraler.Olje og gass dominerer eksporten fra Nord-Afrika. I det sørlige Afrika eksporterer flere land mineraler somgull,diamanter ogkobber.

Flertallet av Afrikas befolkning bor på landsbygda og er sysselsatt i jordbruk. Dette er hovedsakelig basert på småbruk og ofte primitive dyrkingsmetoder. Omkring seks prosent av Afrikas areal er dyrket mark. IMarokko,Tunisia ogSør-Afrika, der det dyrkes mye frukt, produseres også vin.

Etter denandre verdenskrig har produksjon av trevirke økt betydelig, særlig av treslag sommahogni, okumé og afrikansk nøttetre.

Det største havfisket foregår utenfor kysten av Sør-Afrika, men også på banker utenforMarokko,Senegal ogAngola. Det foregår fiske og fiskeoppdrett i de store innsjøene og elvene.

Det er rike mineralforekomster; land somSør-Afrika,Angola,Zambia ogKongo hører til de viktigste. Mineralene som gir størst inntekter ergull,olje ogdiamanter.Zambia,Zimbabwe og Kongo er storekobberprodusenter. I Kongo utvinnes også en stor del av verdenscoltan. Gull utvinnes særlig i Vest-Afrika og det sørlige Afrika, og diamanter særlig i det sørlige Afrika , Sentral-Afrika og Vest-Afrika. I det sørlige Afrika, blant annet iNamibia, og i Vest-Afrika, iNiger, finnes det også reserver av uranium.

Nord for Sahara er oljeproduksjonen betydeligst iAlgerie ogLibya, sør for Sahara iNigeria og Angola.

Siden 2000 har kontinentet som helhet opplevd økonomisk vekst, noen av de landene som har hatt sterkest økonomisk vekst er råvareproduserende land somEkvatorial-Guinea,Botswana og Angola. Andre land, somEtiopia ogRwanda opplever vekst uten at den knyttes til en bestemt råvare. Disse to landene hadde i 2019 den rasket voksende økonomien i verden. Samme år var fire av ti land med raskest økonomisk vekst i verden er afrikanske.

Men selv om veksten har vært høy i mange land kommer den ikke alle til gode. Eksempler på land med sterk økonomi, men høy grad av fattigdom, er Nigeria ogTsjad.

Selskaper fra land somKina,India ogBrasil har investert kraftig de senere år for å ta andeler av veksten.Korrupsjon på alle nivåer er et stort hinder for utvikling av mange afrikanske lands økonomier.

• Les mer omøkonomi og næringsliv i Afrika.

Fossiler fra Øst- og Sør-Afrika viser at moderne mennesker,Homo sapiens,oppsto i Afrika for 100 000–150 000 år siden. Jordbruk, med dyrking av korn og husdyrhold ble drevet i Nordøst-Afrika for 10 000–12 000 år siden. Jordbruk førte til sterk befolkningsvekst og ble sammen med utbredelsen av jernsmeltingsteknologi en drivkraft i bosetningsutviklingen frem mot begynnelsen av vår tidsregning.

Afrikas første statsdannelser fant sted iEgypt rundt 3000 før vår tidsregning, iKusj i det nåværendeSudan rundt 1000fvt. Noe senere oppstoAksumriket litt lenger sør i dagens Etiopia.

Først fønikere, og senere grekere og romere, grunnlakolonier langs middelhavskysten. Folkeøkning førte samtidig til at flere grupper vandret fra savanneområder sør- og østover gjennom tropeskoger i de siste århundrene fvt.

Detre puniske krigene førte til at romerne ødela den fønikiske sjøkrigsmaktenKarthago i 146 fvt. Deretter opprettet de først provinsen «Africa» og senere flere provinser i Nord-Afrika. Koloniene førte til atkristendommen bredte seg i området i de første århundrene av vår tidsregning.

Araberne erobret Nord-Afrika i siste del av 600-tallet. Deler avberberbefolkningen konverterte etter hvert til herskernes religionislam. Arabisk språk og kultur preget etter hvert heleNord-Afrika.

Lenger sør oppstod en rekke større riker. Viktige statsdannelser i det vestlige, sentrale og sørlige Afrika i middelalderen varAksum, Benin, Ghana,Kanem-Bornu, Mali, Kongo og Songhai. I det sørlige Afrika oppstod det flere statsdannelser fra rundt 800-tallet. Mest kjente erZimbabwe-riket som etterlot seg ruiner av imponerende dimensjoner i det nåværende landetZimbabwe.

På 1400-tallet begynteportugisiske sjøfarere og handelsmenn å kolonisere Vest-Afrikas kyst og i 1488 rundet Bartolomeu DiasKapp det gode håp. Samtidig foregikk arabiske fremstøt i Sahara og på Øst-Afrikas kyst.Slaver,gull,kobber ogelfenben var de viktigste handelsvarene; europeiske stater startet den transatlantiske slavehandel fra afrikanske havner tidlig på 1500-tallet. Slavehandelen førte til stor uro i det afrikanske innlandet og flere riker som hadde blomstret opp i middelalderen gikk nå under.

Kapplandet lengst sør i Afrika blenederlandsk koloni i 1652, og fra begynnelsen av 1700-tallet trengteboere innover iSør-Afrika for å erobre og kolonisere land. Nordfra trengte oppdagelsesreisende europeere sørover og kom tilTsjadsjøen i 1819.

Koloniseringen av Afrika startet med handel og misjon, og ble fulgt av politisk, militær og økonomisk kontroll. Mange områder var sterkt svekket som følge av slavehandelen. Enkelte områder ble underlagt europeisk styre som følge av felttog, andre gjennom forhandlinger og avtaler. Til de siste hørte avtaler om beskyttelse av lokale herskere gjennom opprettelse av det som formelt sett varprotektorater. Utover på 1800-tallet foregikk et kappløp om Afrika, som endte med at de europeiske makter delte kontinentet mellom seg påBerlinkonferansen i 1884–1885.

Frankrike erobretAlgerie så tidlig som i 1830, og la under seg store deler av det sentrale og vestlige Afrika.Storbritannia var den andre store kolonimakten, med kolonier i det vestlige, østlige og sørlige Afrika.Portugal var den tredje store kolonimakten, og den som lengst holdt på sine. Andre stater hadde også besittelser, blant dem Belgia, Italia, Spania og Tyskland, mensDanmark-Norge tidligere hadde handelsstasjoner påGullkysten, i dagensGhana. Koloniseringen foregikk samtidig med en intensiv utforskning av det indre Afrika. Med unntak avLiberia ogEtiopia ble hele kontinentet kolonisert.

Første verdenskrig forandret ikke grenser i Afrika, menTyskland måtte avgi sine kolonier (Ruanda-Urundi,Togo,Kamerun,Tanganyika ogSørvest-Afrika). Før krigen erobretItaliaLibya fraDet osmanske riket.

Avkoloniseringen av Afrika begynte etterandre verdenskrig. I 1957 ble Gullkysten den første kolonien sør for Sahara som ble selvstendig, somGhana. De fleste afrikanske stater oppnådde sin selvstendighet rundt 1960. I de fleste tilfeller foregikk dette fredelig, andre steder gjennom frigjøringskamper, særlig iAlgerie (selvstendig i 1962), de portugisiske kolonieneAngola,Guinea-Bissau ogMosambik (1974-1975),Sør-Rhodesia, det senereZimbabwe (1980), ogSørvest-Afrika, det selvstendigeNamibia (1990).Eritrea rev seg løs fraEtiopia i 1993 etter en lang frigjøringskrig, ogSør-Sudan brøt ut fraSudan i 2011. Den eneste gjenværende kolonien,Vest-Sahara, er okkupert avMarokko.

Fra 1980-årene rammet den globalehiv/aids-epidemien Afrika sør for Sahara hardere enn noen annen region i verden, og flere ganger har store deler av Afrika blitt rammet av tørke og sult – særlig iSahel og påAfrikas horn. Deler av Afrika er avhengig avbistand fra utlandet og har en betydelig utenlandsgjeld. I senere år har flere afrikanske stater hatt betydelig økonomisk vekst.

Flere land har også vært åsted forborgerkriger etter selvstendigheten; blant annetAngola,Burundi,Elfenbenskysten,Kongo,Liberia,Mosambik,Nigeria (Biafra-krigen),Den sentralafrikanske republikk,Sierra Leone,Somalia,Tsjad ogUganda. Det har også vært tilfeller av krig mellom afrikanske stater, herunder Eritrea–Etiopia, Somalia–Etiopia og Tanzania–Uganda. I 1994 var det iRwanda et omfattendefolkemord etter borgerkrig. I kjølvannet av dette brøt det ut opprør iDen demokratiske republikken Kongo. Krigen i østre Kongo har fortsatt på tross av at det er inngått flere avtaler om å få slutt på den de siste tjue årene.

Mens Afrika på 1970- og 80-tallet ennå var preget avmilitærkupp og militære regimer, har de fleste afrikanske land innførtflerpartisystem og fåttdemokratisk regimer. Underden arabiske våren i 2011 førte denne til regimeendring iEgypt,Libya ogTunisia – etter å ha startet i Tunisia. Opprøret førte tilborgerkrig i Libya, og til et maktvakuum som har medvirket til at landet er blitt et viktig utgangspunkt for den omfattendemigrasjonen til Europa. Sammenbruddet i Libya førte også til at det blusset opp borgerkrig iMali i 2013. I 2011 ble også Afrikas yngste land opprettet,Sør-Sudan. To år senere, i 2013 brøt det imidlertid ut ny borgerkrig.

Også annen uro har preget kontinentet de siste tiårene. Flere terrorgrupper har operert i Afrika,Al-Qaida rettet sitt første angrep mot USAs ambassader iKenya ogTanzania i 1998, og en al-Qaeda i Maghreb (AQIM) har stått bak aksjoner i flere land. I Nigeria har terrorgruppenBoko Haram stått bak en rekke angrep mot sivilbefolkning; i Somalia haral-Shabaab også angrepet mål i Kenya, inklusive et kjøpesenter iNairobi i 2013. I Nord-Afrika harDen islamske stat (IS) fått fotfeste særlig iLibya.

• Les mer omAfrika forhistorie,Afrikas historie ogAfrikas samtidshistorie.

• Afrikas litteratur
• Kunst i Afrika
• Dans i Afrika
• Musikk i Afrika
• Teater i Afrika

• United Naions. Demographic Yearbook