Tre enheter som er omtalt som Westfalen, innenfor dagenstyske grenser: Grønn:Kongeriket Westfalen (1807–1813) Rød: Den prøyssiske provinsen Westfalen (1815–1946) Mørk grå:Nordrhein-Westfalen (1946–)
Westfalen er omtrent området mellom elveneRhinen ogWeser, nord for elvenRuhr. Eksakte grenser finnes ikke, da navnet Westfalen har blitt brukt om en rekke stater og provinser i historien.
Opprinnelig var Westfalen del av hertugdømmetSachsen, til det ble gitt status som et eget hertugdømme av keiser Fredrik I i år1180:Hertugdømmet Westfalen. Det utgjorde da bare et mindre område syd for elvenLippe.
Westfalen var navnet på etnapoleonsk kongedømme som eksisterte fra1807 til1813. Det var en franskvasallstat, satt opp av Napoleon Bonaparte og med hans brorJérôme Bonaparte som konge. Denne staten delte bare navnet med det historiske området, idet den hovedsakelig inkludertehessiske og østfalske regioner, og bare en liten del av det historiske og geografiske Westfalen.
Senere ble Westfalen enprøyssisk provins. Den nordligste delen, inkludert byen Osnabrück, ble avstått til stateneHannover ogOldenburg.
Den nåværende delstatenNordrhein-Westfalen utgjøres av den tidligere prøyssiske provinsen Westfalen, den nordlige delen av den tidligere prøyssiske Rhin-provinsen, og det tidligere fyrstedømmetLippe.
Kart over det tysk-romerske rike fra omkring år 1000. Elven Weser danner grensen mellom Westfalen og Ostfalen.
Navnet Falen er beslektet med denurnordiske navneformen* Fal(ah),gotisk:Filhan oggammelhøytysk:Felahan, som betyr landskap, område eller land. På norsk er det tilsvarende ordetFold, og gjenfinnes i navnene på de norske kommuneneFolden (1837–1887),Nordfold (1887–1964),Foldereid (1886–1964),Sørfold ogFolldal og på de to norske fylkeneØstfold ogVestfold.
Navnet Westfalen forekommer første gangen i året 775 under navneformenWestfalai i de kongelige frankiske annalerAnnales regni Francorum. Der er det betegnelsen på en stamme blantsakserne som bodde vest for elvenWeser. De gamle sakserne kalte den vestlige delen av deres territorium for Westfalen, den midterste forEngern og den østlige forOstfalen.
Den anonyme saksiske poetenPoeta Saxo, skrev således i sineAnnales de gestis Caroli magni imperatoris libri quinque («Annaler om gjerningene til keiser Charlemagne i fem bøker») fra mellom 888 og 891, at der fantes tre saksiske stammer: Ostfalai, Westfalai og Angrarii («congregatis Saxonibus de diversis pagis, tarn de Westfalahis et Angrariis quam et de Ostfalahis»).[4][5] I eldre tekster fra Sachsenland, skrevet underKarl den store, omtales også etGau ved navnFahala som hadde sitt sete iHildesheim, men ingen stamme med navnet Falen.[5]
Gjennom de gamle skriveformeneFalahi,Falachi ogFalaha, som betyr «bonde» i betydningen «landmann», «mann i et område eller landskap (Falen)», oppstod også navnetValhala,Walhala ellerValhall, som inorrøn mytologi eræsenes store festhall. I forordets avsnitt 10 av sinDen yngre Edda, knyttetSnorre Sturlason således gudenOdin til sakserne, ved å omtale hans tre sønner somVeggdegg (konge over Ostfalen),Beldegg (konge over Westfalen) ogSigge (konge over frankerne).[5]
