 | Kildeløs: Denne artikkelen manglerkildehenvisninger, og opplysningene i den kan dermed være vanskelige åverifisere. Kildeløst materiale kan blifjernet. |
Verneting er et rettslig begrep som bestemmer hvilkenrettskrets en sak hører under i første instans.
I sivile saker (tvistemål) er hovedregelen at saken må reises ved saksøkteshjemting, det vil si den rettskrets hvor han har sin bopel, se for norsk retts vedkommendetvistemålsloven § 17. Dette kalles ogsåalminnelig verneting. Forjuridiske personer gjelder det særlige regler, se nærmere i § 21.Staten har hjemting iOslo, de enkeltekommuner vil ha hjemting i den rettskrets kommunen hører under, mensselskaper vil ha hjemting derstyret sist hadde sitt sete.
Det finnes imidlertid en del unntak fra dette utgangspunktet iloven. For eksempel kan søksmål som gjelder fast eiendom anlegges i den rettskrets hvor eiendommen ligger (§§ 22-23), og søksmål omerstatningsansvar og visse lignende spørsmål som angår skadevoldende handlinger kan anlegges i den rettskrets hvor den skadevoldende handling fant sted (§ 28). Som hovedregel kan dessuten parteneavtale et annet verneting enn det som følger av loven, så lenge avtalen er begrenset til et spesielt rettsforhold, eventuelt et særskilt søksmål. Unntak gjelder for enkelte vernetingsregler, som erpreseptoriske (ufravikelige), blant annet § 22. Dette kan være et alternativ til å avtalevoldgift.
Istraffesaker er utgangspunktet at saken må reises i den rettskrets hvor denstraffbare handlingen fant sted, sestraffeprosessloven § 10.