| Valdemar II av Danmark Konge av Danmark | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 28. juni1170 Ribe | ||
| Død | 28. mars1241 Vordingborg | ||
| Beskjeftigelse | Monark  | ||
| Embete |
| ||
| Ektefelle | Dagmar av Böhmen (1204) ogBerengária av Portugal (1214) | ||
| Partner(e) | Helena Guttormsdatter | ||
| Far | Valdemar I av Danmark | ||
| Mor | Sofia av Minsk | ||
| Søsken | Knut VI av Danmark Ingeborg av Danmark Rikissa av Danmark Helene av Danmark Sophia av Danmark | ||
| Barn | Ukjent mor MedHelena Guttormsdatter (utenfor ekteskap):
Med Berengaria: | ||
| Nasjonalitet | Kongeriket Danmark | ||
| Gravlagt | St. Bendts kirke | ||
| Annet navn | Valdemar Seier | ||
| Regjeringstid | 1202–1241 | ||
| Våpenskjold | |||
 | |||
Valdemar Seier,Valdemar II av Danmark (1170–1241),[1] sønn avValdemar I den store, var dansk konge fra1202 til1241. Han etterfulgte sin brorKnut, som døde barnløs.
I1188 ble hanhertug avSlesvig. Den danske ekspansjonen, som Valdemar den store hadde påbegynt ble videreført under Knut, og også under Valdemar Seier. Først erobret hanHolsten (seSlaget ved Stellau), senereDitmarsken,Lübeck ogHamburg.
Valdemar var engasjert ide norske borgerkrigene tidlig på 1200-tallet. Han var iTønsberg sommeren 1204, hvor han støttetbaglernes kongeErling Steinvegg. Erling barjernbyrd for å bevise for baglerne og Valdemar at han var kongssønn, og han bestod prøven. Ifølgebaglersagaene avga både Erling og hans jarl (og senere baglerkonge)Filippus Simonsson lensed til Valdemar.[2] Dette betyr at de to nordmennene var underordnet Valdemar, og at han dermed ble oppfattet som en form for overkonge overViken, som var baglernes kjerneområde.[3]
Den15. juni1219 komEstland under dansk overherredømme. Paven hadde oppfordret kong Valdemar til å iverksette et dansk korstog tilDet hellige land eller føre etkorstog mot de antatthedenske balterne. Valdemar ville langt heller gjøre ferdig den mangeårige erobringspolitikken i Estland slik atsverdridderne (senere innlemmet iDen tyske orden) ikke ble for mektige på bekostning av det danske kongedømmet.
Med på korstoget var ogsåJohanniter-ordenen, som siden rundt 1130 hadde hatt pavens velsignelse til å føre rødt-hvitt korsbanner. Det var et hvitt kors som delte den røde duken i fire kvadratiske felter. Det danske flaggetDannebrog har som bekjent to kvadratiske og to avlange felter. Roskilde-munken Peder Olsen beskrev omkring1500 det dramatiske slaget hvor det lenge så ut som de kristne ville tapeslaget ved Lyndanisse (i dagTallinn) den 15. juni 1219. Den gamle erkebiskopenAnders Sunesen knelte i bønn på en bakketopp. Da han strakte armene mot himmelen rykket danskene fram og da armene ble senket av tretthet vek danskene tilbake. Det kom hjelpere til for å støtte den gamle erkebiskopens armer. Denne delen av Roskilde-munk Peder Olsens beskrivelse fra omkring 1500 kan tenkes å være inspirert avBibel-fortellingen derMoses har omtrent samme rolle som Anders Sunesen, nemlig i2. Mosebok 17:11-12. Da kampen var på sitt kraftigste sendte Gud hjelp. Tegnet fra Gud var et rødt flagg med et hvitt kors som dalte ned fra himmelen. Dette ansporet danskene ytterligere, og de vant en stor seier. Kong Valdemar kunngjorde at dette korsbanner som ga danskene seieren heretter skulle være det danske riksbanner.
I1217 sendte Valdemar sin nevøAlbert av Orlamünde til Estland i håp om å erobre øyaØsel. Vinteren1218–1219 var kald og hard nok til at man kunne sende tropper fraRiga over isen til Estland. Denne ekspedisjonen fikk i ettertid tilnavnet «Det kalde korstog». Sverdbroderordenen, tyske korsfarere og nyomvendtelatviere oglitauere bega seg i vinternattens mørke over isen til Suntaken og derfra over land tilReval. Frosten og den bitende vinden fikk ansiktshuden til slå sprekker og falle av. Mange forfrøs nese, hender og føtter i løpet av natten.
Om morgenen satte de i fortvilelse den første landsbyen de fant i brann for å skaffe seg varme, og de tilbrakte de neste dagene med å plyndre og drepe hedninger og deretter jagde de krigsfanger og kveg ut på isen ved Reval og gikk tilbake til Riga med byttet. I løpet av sommeren 1219 kom Valdemar selv. Hvis det er riktig at han hadde med seg 1500 skip hadde han også mobilisert de danske stormennenes egne styrker. Erkebiskop Sunesen var også med.
Danskene reiste nå den borgen som ble kalt forDanskeborgen, men som på estisk ble til Tallinn. Esterne møtte fram hos Valdemar og overga seg til ham ogkristendommen. Rørt ga Valdemar dem store gaver mens biskopene døpte dem. I virkeligheten var det enkrigslist for esterne vendte tilbake tre dager senere og overfalt de danske styrkene. Danske satt og spiste kveldsmat og ble overrumplet. De ble reddet kun av atVitslav av Rügen sto gjemt bak ensanddyne med sine ryttere og fikk drevet esterne på flukt.
Danskene og de tyske vasallene forfulgte de flyktende og skal ha drept mer enn et tusen av dem. Det ble holdt en takkegudstjeneste før Valdemar dro tilbake til Danmark. For sikkerhets skyld ble biskopene igjen med en tropp som «hele året kjempet mot Revals beboere inntil de endelig modtok dåpens sakramente».[4]
På en jakttur tilLyø i1223 ble Valdemar Seier sammen med sønnen Valdemar tatt til fange av den tyske greve,Henrik av Schwerin, kalt for «Sorte Henrik». Greven avverget påfølgende angrep fra danskene og i1225 ble Valdemar kjøpt fri for 45 000 mark sølv, penger som han måtte låne av Henrik selv. Dessuten var det en betingelse at alle erobrede områder i Nord-Tyskland skulle bli gitt tilbake. Til sist måtte kong Valdemar sverge på å avstå fra hevn.
Alt håp om å gjenerobre de tapte områdene brast mednederlaget ved Bornhøved i 1227. Deretter gikk Valdemar i gang med rikets indre oppbygging. Kort tid før sin død stadfestet han DenJyske Lov.
På grunn av sine mange erobringstokt fikk han tilnavnet «Seier» (dansk: «Sejr»). Alle områder unntatt Estland gikk imidlertid tapt igjen allerede i hans egen tid etter konflikten med greve Henrik. Som sin far søkte Valdemar Seier å sikre den kongelige arvefølgen ved å få kronet sin eldste sønn som medkonge, og de andre sønnene fikk hver et landområde i arvelig len. Dette førte i praksis til en svekkelse av kongemakten og innebar kimen til den kampen om tronen som sønnene utkjempet etter hans død.
Valdemar Seiers liv og kriger er hovedtema iB. S. Ingemanns bok fra 1826. Den er oversatt til norsk.[5]
I1205 giftet Valdemar Seier seg medDagmar, født på Vyšehrad iPraha og datter avOttokar I av Böhmen (Tsjekkia). Hun var i henhold til tradisjonen elsket av befolkningen. Hun døde i1212 og «hviler udi Ringsted». På sitt dødsleie skulle hun i henhold til folkevisen ha forsøkt å overtale Valdemar Seier til å ekte Karl av Rises datter Liden Kirsten, og ikke den «beske blomme Bengerd» som hun kalles i visenDronning Dagmars død. I1214 giftet Valdemar Seier seg medBerengária som var datter av kongSancho I av Portugal. Hun ble mor tilErik,Abel ogKristoffer.
MedHelena Guttormsdatter (datter av Guttorm jarl; enke etterEsbern Snare) fikk han utenfor ekteskap sønnenKnud Valdemarsen (1211 – 1260), hertug av Reval (Tallinn).
Med Margrethe Dragomir (Dagmar av Danmark) fikk han sønnen Valdemar (1209–1231), gift medEleonore av Portugal.
MedBerengária av Portugal fikk han barna:
| Forgjenger | Konge av Danmark 1202–1241 | Etterfølger |
