Fra havna i Vadsø.Nær 70 % av byen ble ødelagt underandre verdenskrig. Bildet viser kirkespiret og andre rester etter den brente kirken, fotografert avOle Friele Backer etter tysk tilbaketrekning
Opprinnelig omfattet Vadsø hele landet rundt Varangerfjorden, men Nesseby (medPolmak) ble skilt ut i 1839 og Sør-Varanger i 1858. Fra 1894 til 1964 var den nåværende kommunen dessuten delt i bykommunen Vadsø og herredskommunenNord-Varanger.
Byen Vadsø har hatt betydelig innvandring fra Finland på 1800-tallet. Datidens innvandring kan sees idag gjennom den finske kultur og en rekke finske etternavn blant innbyggerne. På grunn av den betydelige innvandringen fra Finland, betegner mange Vadsø som «kvenhovedstaden». Etter år 2000 har byen igjen fått en stor innvandrerandel. I 2017 utgjorde den 18 % av befolkningen.[7]
Det bor 5 573 innbyggere i Vadsø kommune pr. 3. kvartal 2022. Utenfor selve Vadsø by er tettstedet Vestre Jakobselv størst med 475 innbyggere per 1. januar 2023[8].
Vadsø «var påGustav Vasas tid (1523–1560) et svenskfiskevær».[10] «(...) på et eller annet tidspunkt ble de kongelige fiskerne kastet ut av Vadsø. Dette fremgår klart av en rapport fra 1607».[11] «allerede høsten 1608 var svenskene igjen jaget bort fra øya».[11] På 1700-tallet begynte finner, i hovedsak fraØsterbotten, å bosette seg og ble kaltkvener. I Vadsø var de så mange atstiftsamtmannen i 1875 bekymret seg for det norske språkets fremtid, fordi han mente det var flere finner i Vadsø enn nordmenn og samer ialt.[12]
Vadsø by harhurtigruteanløp. Den ankommer Vadsø syv dager i uken stort sett hele året. Hurtigruten ankommer Vadsø kun på nordgående rute. Dette er den eneste havnen som kun har anløp i én retning.[14]
Vadsø lufthavn ligger i Kiby, like øst for byen.Widerøe flyr tilTromsø,Alta ogKirkenes hvor Widerøe korresponderer medSAS. I tillegg er daglige avganger til Båtsfjord, Berlevåg, Mehamn, Honningsvåg og Hammerfest.
En norsk militærdelegasjon ankom Vadsø etter frigjøringen, november 1944. Innbyggere som har blitt igjen etter tvangsevakueringen har møtt fram på kaia.
^«eKlima Web Portal». Meteorologisk institutt. Arkivert fraoriginalen 14. juni 2004.«Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 14. juni 2004. Besøkt 6. september 2017.CS1-vedlikehold: Uheldig URL (link)
^Frans-Arne Stylegar (8. februar 2016). «Kampen om Finnmarka».Klassekampen: 10-1.
.jpg)
.jpg)
