Peter den store ble kronet til tsar av Russland i 1682, snaut 10 år gammel, og satt til han døde 1725. I 1721 valgte hanimperator som tittel for seg og etterkommerne sine. Likevel ble herskeren i Russland uoffisielt kalt tsar fram tilden russiske revolusjonen i 1917.
For å oppnå tittelen, måtte tsaren få medhold fra en annenkeiser eller fra høyestegeistlige hold,paven. Til tider kan tittelen bli brukt til å betegne andre, ikke-kristne herskere. ITsar-Russland ogBulgaria ble betydningen av det kristne aspektet med tilknytning til stillingen som tsar mer eller mindre utvisket med tiden, og rundt det19. århundre var tittelen mer eller mindre på lik linjekongetittelen.[2][3] Tittelen forbindes mest med Russland.
Iden europeiske middelalderen betydde tittelen rett og slett «keiser»; tsar tilsvarer det tyskeKaiser («keiser»). Uttalen av dette ordet tilsvarer denklassisklatinske uttalen avCaesar. Vel å merke er ordet «tsar» en forkortet form av «tsesar» (bulgarsk:cěsar'). Herskeren av det første riket som tok i bruk tittelen,Bulgaria, kan sies å ha tatt tittelen for å få samme rang som enromersk keiser.
I Bulgaria ble tittelen «tsar» først tatt i bruk avSimeon I etter seieren overDet bysantinske rike i år 913. Tittelen ble brukt av alle av Simeon Is etterfølgere helt frem til Bulgaria kom underosmansk styre i 1396. Da landet ble fritt igjen fra osmanene i 1878, tok den første monarken, Alexander I i bruk tittelenknaiz. Men da full uavhengighet ble offisielt kunngjort av hans etterfølgerFerdinand i 1908, ble tittelen skiftet tilbake tiltsar. Ferdinand selv og senere hans etterfølgerBoris III brukte tittelen frem til Bulgaria ble republikk i 1946.
Også i Serbia var tittelentsar brukt, men kun av to monarker:Stefan Uroš IV Dušan ogStefan Uroš V. Tidligere serbiske monarker hadde brukt tittelenKralj (Краљ, «konge») siden 1077, en tittel som ble gitt av paven under en tidlig union med den vestlige kirken. I 1345 begynte Stefan Uroš IV Dušan å kalle seg selv «Keiser av serbere og grekere», og ble kronet til denne tittelen iSkopje ipåsken (16. april) 1346 av den nyopprettede serbiske patriarken, sammen med den bulgarske patriarken og denautokefaliskeerkebiskopen av Ohrid. Samtidig fikk han sin kone,Helena av Bulgaria kronet keiserinne og gav sin sønn kongemakt. Da Dušan døde i 1355, ble sønnen, Stefan Uroš V den neste «keiseren av serbere og grekere».
I Russland var tittelen brukt av herskerne av det keiserligeRussland fra1546 til1917. Den ble først tatt avIvan IV som symbol for en endring i det russiske monarkiet. I1721 tokPeter den store tittelenimperator, som kom til å bli brukt vekslende med tittelentsar. Den siste tsar varNikolaj II, som abdiserte underfebruarrevolusjonen. Til tross for abdikasjonen, ble han og hans familie henrettet avbolsjevikene den 17. juli 1918.