| Suðuroy | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Geografi | |||
| Plassering | Lengst sør avFærøyene iAtlanterhavet. | ||
| Øygruppe / del av |  Færøyene | ||
| Antall øyer | Foruten selve Suðuroy er det 262 holmer og skjær.[1] | ||
| Areal | 164,7km² | ||
| Lengde | 32 kilometer | ||
| Bredde | 9 kilometer | ||
| Høyeste punkt | Gluggarnir (610moh.[2]) | ||
| Administrasjon | |||
| Land | Færøyene | ||
| Kommuner | Fámjin,Hov,Hvalba,Porkeri,Sumba,Tvøroyri ogVágur | ||
| Demografi | |||
| Befolkning | 4 593 (2019[3]) | ||
| Befolkningstetthet | 27,89 innb./km² | ||
| Posisjon | |||
 Suðuroy 61°32′00″N6°51′00″V | |||
Suðuroy (IPA:[ˈsuːwʊrɔi] eller[ˈsuːri], foreldet dansk skrivemåte:Suderø) er den sørligste og fjerde største avFærøyene. De fleste bygdene ligger i fjorder på østkysten, mensSumba ogFámjin ligger på vestkysten med mange lett tilgjengeligefuglefjell.Tvøroyri ogVágur er økonomiske og trafikale knutepunkter for henholdsvis nord- og sørdelen av øya.
Den 1. januar 2019 hadde Suðuroy 4 593 innbyggere, fordelt på 14bygder.[3] Øysamfunnet har opplevd en reduksjon i folketallet og sin andel av Færøyenes befolkning siden 1950-årene. Suðuroy er den øya som ligger lengst unna det færøyskemeginlandið, «hovedlandet». Det er fergeforbindelse mellom Tvøroyri ogTórshavn. Suðuroy var tidlig ute med å industrialisere fiskeriet, som stadig er øyas største næringsvei. Andre viktige næringsveier er jordbruk, handel samt offentlig og privat tjenesteyting.
Suðuroy har fått tilnavnet «Lille Danmark», fordi flertallet i befolkningen ønskersamhørighet med Danmark, ikke løsrivelse.[4][5][6] Dialekten har flere trekk som knytter den nærmere tildansk enn hva som er tilfelle for andre færøyske dialekter.[7][8] Distinkte trekk ved øysamfunnet har blitt tilskrevet den isolerte beliggenheten.[9]
Administrativt er øya inndelt i kommuneneFámjin,Hov,Hvalba,Porkeri,Sumba,Tvøroyri ogVágur. Den ubebodde øyaLítla Dímun, nordøst for Suðuroy, er en del av kommunen Hvalba.
Den 164,7 km² store Suðuroy er avlang i formen, og strekker seg 32 km i nordvestlig–sørøstlig retning. Østkysten er karakterisert av de dype fjordene som skjærer seg inn i landskapet. De lengste erTrongisvágsfjørður ogVágsfjørður, hvorved de største bebyggelsene ligger. Mellom disse liggerHovsfjørður.Lopransfjørður er en arm i sørlig retning av Vágsfjørður. Sandvík ogHvalbiarfjørður ligger nord på øya.
Øya er fjellendt, særlig på vestkysten og i de midtre partiene, men ingen av fjellene er blant de 100høyeste på Færøyene. De høyeste punktene på Suðuroy erGluggarnir (610moh.),eystanfyri Herðablaðið (605 moh.) ogMjóstíggjur (592 moh.).[10] Det mest kjente er likevel fuglefjelletBeinisvørð (470 moh.), vest for Sumba, som er en av de høyeste havklippene i Europa.
I likhet med resten av øyriket finner man en rekke små elver, bekker og innsjøer. De 0,17 km² og 0,15 km² storeKirkjuvatn ved Fámjin ogVatnsnes vedHov er blant de 10 største innsjøene på Færøyene.[11] Blant mindre elver kan nevnes Sandvíksá vedSandvík, Stórá vedTrongisvágur og Stórá ved Sumba.
Suðuroy er omkranset av 262 holmer og skjær, og flesteparten ligger langs vestkysten.[1] De største holmene erTjaldavíkshólmur (7,5ha),Sumbiarhólmur (7 ha),Lopranshólmur (3,4 ha),Hovshólmur (1,7 ha) ogBaglhólmur (0,8 ha).[12] 5 km sør forAkraberg, det sørligste punktet på Suðuroy, ligger en gruppe skjær, Flesjarnar, der den 11 m høyeMunkurin er Færøyenes sørligste punkt. Havstykket mellom Munkurin og Suðuroy, Røstin, er beryktet for sine sterke strømmer.
Geologisk er Suðuroy en av de eldste delene av øygruppen, som er avvulkansk opprinnelse, og ble dannet for rundt 60 millioner år siden.[13] Karakteristisk for Suðuroy er de mangebasaltformasjonene.[14]
I likhet medMykines, som geologisk ligner på Suðuroy, finnes det noen kullforekomster på den nordlige delen av øya.[15] Hele serien med skifer og kull måler ca. 10 m, og inneholder to kullag med en gjennomsnittlig tykkelse på ca. 0,75 m. De samlede kullreservene er på ca. 10 millionertonn. Området med kull er delt opp i fire kullfelter av tverrgående daler, og dekker til sammen ca. 23 km².Hvalba er Færøyenes eneste åsted for kullgruvedrift.[16]
Suðuroy har et subarktiskmaritimt klima, sterkt påvirket avAtlanterhavet. Dette gir milde vintre, kjølige somre og en gjennomsnittlig årstemperatur på 6,4 °C. Temperaturforholdene ved målestasjonen på Akraberg er sammenlignbare med Mykines. Nedbøren er størst i høytliggende strøk. Vindforholdene på Akraberg gjør at nedbøren blir særlig liten her. Vinden står vanligvis i sørvestlig retning. Gjennomsnittlig årlig nedbør på Akraberg er 884 mm, blant de laveste på Færøyene. Gjennomsnittlig vindstyrke er 8,1m/s.[17] Ved ekstremvær har det blitt målt vindstyrker på over 50 m/s.[18]
| ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
.JPG)
Vegetasjonen domineres av gresshei som i høyden går over i fjellvegetasjon. I likhet med resten av Færøyene kjennetegnes landskapet av mangelen på naturlig trevekst. Det finnes noen få plantefelt med trær.Ålegress finnes i det nordlige Atlanterhavet, men på Færøyene er arten bare registrert i fjordstrøk på Suðuroy.[19]
Av fauna på Suðuroy kan ville landpattedyr somrotter,mus ogharer nevnes.[20]Haverten er svært utbredt, og det finnes flerehvalarter i farvannene. Havet er dessuten rikt på en lang rekke fiskearter, somsjøfuglene lever av.
Vestkysten av Suðuroy regnes som et viktig fugleområde avBirdLife International, som følge av sin betydning somhekkested for sjøfugl, spesielthavhest (100 000 par),havsvale (2 500 par),toppskarv (250 par),teist (400 par) oglunde (20 000 par).[21]Erodertetufflag i klippene langs kysten og gresskledte klippetopper danner gode hekkeplasser.
| År | Bef. | ± % |
|---|---|---|
| 1801 | 781 | — |
| 1840 | 1 104 | +41,4 % |
| 1860 | 1 441 | +30,5 % |
| 1890 | 2 511 | +74,3 % |
| 1901 | 3 027 | +20,5 % |
| 1925 | 5 141 | +69,8 % |
| 1950 | 6 268 | +21,9 % |
| 1960 | 6 055 | −3,4 % |
| 1966 | 5 734 | −5,3 % |
| 1970 | 5 500 | −4,1 % |
| 1977 | 5 803 | +5,5 % |
| 1983 | 5 842 | +0,7 % |
| 1989 | 5 845 | +0,1 % |
| 1995 | 5 097 | −12,8 % |
| 2000 | 4 958 | −2,7 % |
| 2005 | 5 036 | +1,6 % |
| 2010 | 4 758 | −5,5 % |
| 2015 | 4 641 | −2,5 % |
| 2019 | 4 593 | −1,0 % |
| Kilde: Offentlig statistikk[3][22][23][24] | ||
Den 1. januar 2019 hadde Suðuroy 4 593 innbyggere, fordelt på 14 bygder. Den største enkeltstående bygden er Vágur (1 342 innbyggere), men Tvøroyri,Froðba og Trongisvágur danner øyas største sammenhengende bebyggelse med 1 626 innbyggere.[3]
Suðuroy har opplevd en reduksjon i folketallet og sin relative størrelse siden 1950-årene. Siden 1950 har folketallet sunket med en fjerdedel av befolkningen. Den største relative reduksjonen har vært i aldersgruppene 0–19 år og 20–39 år, noe som gir en raskt aldrende befolkning. Øya har spesielt opplevd en fraflytting av unge kvinner. Fra 1985 til 2007 sank Suðuroys andel av Færøyenes befolkning fra 13 % til 10 %. I samme periode sank andelen kvinner på øya fra 48,3 % til 46,9 %. Nettoutflyttingen til utlandet var dobbelt så stor som til andre steder på Færøyene.[23]
Folketall i bygdene på Suðuroy per 1. januar 2019:[3]
| Bygd | Innbyggere | Kommune |
|---|---|---|
| Akrar | 15 | Sumba |
| Fámjin | 79 | Fámjin |
| Froðba | 273 | Tvøroyri |
| Hov | 101 | Hov |
| Hvalba | 597 | Hvalba |
| Lopra | 87 | Sumba |
| Porkeri | 319 | Porkeri |
| Sandvík | 77 | Hvalba |
| Sumba | 261 | Sumba |
| Trongisvágur | 524 | Tvøroyri |
| Tvøroyri | 829 | Tvøroyri |
| Vágur | 1 342 | Vágur |
| Ørðavík | 32 | Tvøroyri |
| Ørðavíkarlíð | 57 | Tvøroyri |
Karbondatering har indikert korndyrking ved Hov på Suðuroy, Heimavatn påEysturoy og i Korkadalur påMykines på midten av 700-tallet, menspollenanalyser gir noe mer varierte anslag.[19][25]Førnorrøne bosettere somirske munker kan ha stått for denne aktiviteten. Disse bosetterne hadde tilsynelatende forsvunnet da norskelandnåmsmenn kom til Færøyene på 800-tallet.[26] Gunstige jord- og værforhold taler for at Suðuroy ble bosatt tidlig.[27][28] Den eldste skriftlige beretningen om Suðuroy erFærøyingesaga, der bygdene Hov og Sandvík blir nevnt. Ellers er Hvalba, Froðba, Sumba,Víkarbyrgi og Akraberg trolig landnåmsbygder. Arkeologiske funn iPorkeri taler for bosetting fra 1000-tallet. NavnetØrðavík, avledet fra folkenavnethǫrðar, «horder», kan hentyde til landnåmet.[29] Porkeri, Ørðavík, Vágur og Fámjin blir første gang nevnt skriftlig iHundabrævið fra siste halvdel av 1300-tallet.[30]
Sagn forteller at to tredjedeler av befolkningen omkom undersvartedauden på midten av 1300-tallet. Et sagn handler om den ene kvinnen som overlevde i Víkarbyrgi, men slike fortellinger er trolig overdrevet for å skildre pestens dødelighet.[31] Sagn forteller om enfrisisk, hedensk bosetning ved Akraberg som skal ha bestått frem til den tid. To overlevende skal ha blitt inngift i Sumba.[32] Friserne nevnes i færøyske danseviser. Omfolkloren har en historisk kjerne, om disse personene egentlig var frisere, og når de kom til Færøyene, er uavklart. IfølgeAdam av Bremen strandet de her i 1040.[33]
På 1600-tallet ble mange bygder på Suðuroy herjet avbarbareskpirater, som plyndret bygder og bortførte kvinner og barn og solgte dem som slaver.[34] Angrepene er omspunnet av sagn og myter. I folkloren er handelsfolk og forulykkede sjørøvere ofte brukt som forklaring på myten om atsuðuroyingar oftere er mørkhåret og temperamentsfulle.[35][36]
Den arbeidskrevende korndyrkingen avtok isenmiddelalderen, ogfiskerbøndene la større vekt på kystfisket. På Suðuroy ogSandoy var melke-, kjøtt- og skinnproduksjon av storfe like utbredt som sauehold. Storfe ble vinterfôret i fjøs med høy fra innmarken, og sendt på beite i utmarken om sommeren. Saueholdet var basert på utmarksbeite mesteparten av året. Stedsnavn som Porkeri vitner også om en betydelig svineproduksjon. På 1700-tallet begynte man å dyrke poteter. Økonomien forble jordbruksbasert frem til industrialiseringen av fiskeriet på 1800- og 1900-tallet.[37] Kjøtt og spekk fragrindhval har også vært en viktig matkilde. Grindhvalfangsten,grindadrápið, på Suðuroy kan trolig føres tilbake til landnåmet, derav stedsnavn som Hvalba og Hvalvík (nå Sandvík). I perioden 1709–2011 ble det gjennomført 207grindadráp på Suðuroy, over 11 % av alle fangstepisoder på Færøyene i perioden.[38] Den tradisjonellefuglefangsten og eggsankingen var oftest rettet mot lundefugler.
Handelen med Norge minket etter svartedauden, ogHansaforbundet ognederlendere fikk større innpass på 1300- og 1400-tallet. Like førreformasjonen ble Færøyene underlagt et dansk handelsmonopol. All handel måtte foregå i Tórshavn. Handelsmonopolet og sjørøverangrep førte gjentatte ganger til hungersnød på Suðuroy på 1600- og 1700-tallet, og mange øyboere omkom under risikable seilaser til byen. I 1636 frafalt myndighetene tiltalen mot folk fra Hvalba og Vágur som hadde handlet med et nederlandsk skip, fordi øyboerne hadde sultet. I 1755 ble Suðuroy fritatt forfisketiende, fordi fisken var fordervet før den kom til Tórshavn. Idet fisken ikke kunne selges, måtte øyboerne spise den selv. Tidlig på 1800-tallet ble det klart at hele Suðuroy hadde vært involvert i smugling, så handelsmonopolet åpnet en filial på hittil ubebodde Tvøroyri i 1836. I 1856 ble handelsmonopolet oppløst, og kjøpmannsfamilier i Vágur og på Tvøroyri begynte å bygge opp forretninger og kapital.
Kjøpmenn somJohan Mortensen ogThomas Frederik Thomsen på Tvøroyri ogJacob Dahl i Vágur utvidet sine virksomheter til skipsrederier, skipsverft, fiskeforedling,klippfiskeksport, kjølelager og maskinverksteder fra slutten av 1800-tallet. Det første postkontoret utenfor Tórshavn ble opprettet på Tvøroyri i 1877. I 1901 ble det etablert en norsk hvalfangststasjon iLopra. Mortensen-familien på Tvøroyri kjøpte i 1895 dampbåten «Smiril», som begynte å seile i fast rutefart med gods og passasjerer til andre øyer.
Tvøroyri vokste fra 66 innbyggere i 1860 til 600 i 1925, og Vágur til det dobbelte. Med industrialiseringen av fiskeriet utviklet disse gamle jordbruksbygdene seg til fiskerbygder, der det vokste frem nye næringsveier, samfunnsklasser og grunnlag forsosial mobilitet.[39]Sosialdemokratiet oppstod som en politisk bevegelse, og arbeiderforeninger på Tvøroyri og i Tórshavn ble forløpere forJavnaðarflokkurin. Suðuroy har vært partiets høyborg siden dannelsen i 1926.[40]
På de treløse Færøyene hartorv vært det vanligste brenselet. Det har vært utvunnet kull på Suðuroy siden 1780. Egenprodusert kull og importert kull, olje og parafin ble de viktigste energikildene for middelklassen og jordløse arbeidere i fiskerbygdene på 1900-tallet. Kullet fikk meget stor betydning under verdenskrigene.[41] Det første vannkraftverket på Færøyene ble oppført iBotnur ved Vágur i 1921.
Under denandre verdenskrig ble Færøyene besatt avStorbritannia, som tillot færøyske fartøyer å seile medMerkið. Flagget ble første gang heist i Fámjin i 1919. Færøyene doblet verdien av sin fiskeeksport, og ble leverandør av ca. 20 % av hele Storbritannias fiskekonsum under krigen. Færøyingene påtok seg også transporten av islandsk fisk til Storbritannia. 132 færøyske sjøfolk, mange av dem fra Suðuroy, omkom under krigen.[42] Etter krigen begynte det moderne færøyske sildefisket nord for øyene, noe som svekket Suðuroys relative betydning. I 1950-årene oppstod det også et omfattendekveitefiske i færøysk farvann, der norske fiskere var høyst delaktige. Da fangstforholdene for sild endret seg i slutten av 1960-årene, medførte det stor arbeidsledighet.[43]
En nedadgående trend i de internasjonale fiskeprisene samt minkende fiskekvoter, medførte en stigende interesse forhavbruk i 1970-årene. Gunstige statlige garantier og private banklån gjorde at investeringene i det kapitalkrevende fiskeriet langt oversteg nivået i resten av Vest-Europa.[44][45] Fallende fiskepriser i slutten av 1980-årene utløste enbankkrise, som frem til midten av 1990-årene medførte fallende lønninger, stor arbeidsledighet og konkurser blant redere, verft, fiskeoppdrettere og tjenesteytende næringer. Mellom 1989 og 1995 opplevde Suðuroy et fall på ca. 13 % i folketallet. Etter bankkrisen ble mye av fiskeriet oppkjøpt av nordmenn, men har siden kommet tilbake i færøysk eie.
Med innføringen av det kommunale selvstyret på Færøyene i 1872 tok man utgangspunkt i den kirkelige inndelingen. Hele Suðuroy utgjordeSuðuroyar prestagjalds kommuna. Frem til 1908 ble sognene på Suðuroy gradvis utskilt som egne kommuner. Etter en grensejustering vedNes i 1928 har strukturen stått uendret.[46]
Kommunene ledes av et folkevalgt kommunestyre. Interkommunalt samarbeid praktiseres på de fleste tjenesteområder. På 2000-tallet har trender somsentralisering, økende forventninger til offentlige tjenester, lav skatteinngang og en aldrende befolkning aktualisert spørsmålet omsammenslåinger på Suðuroy, fortrinnsvis til én kommune.[47][48]
| Kommune | Adm.senter | Folketall (2019)[3] | Areal i km² |
|---|---|---|---|
| Fámjins kommuna | Fámjin | 79 | 13 |
| Hovs kommuna | Hov | 101 | 10 |
| Hvalbiar kommuna | Hvalba | 674 | 40 |
| Porkeris kommuna | Porkeri | 319 | 14 |
| Sumbiar kommuna | Sumba | 363 | 25 |
| Tvøroyrar kommuna | Tvøroyri | 1 715 | 43 |
| Vágs kommuna | Vágur | 1 342 | 21 |
Fra 2010 er Suðuroy ett av tre færøyske politidistrikter.Jaspur Vang er politimester ogsysselmann.
Alle bebyggelser på Suðuroy er knyttet til veinettet. Det er fireveitunneler. Suðuroy er forbundet med det færøyskemeginlandið, «hovedlandet», med bilfergenMF «Smyril» mellom Krambatangi iØravíkarlíð og Tórshavn. Overfarten tar ca. 2 timer.[49] «Smyril» driftes avStrandfaraskip Landsins, som har hovedkontor på Tvøroyri. Selskapet trafikkerer også to bussruter på øya, mensAtlantic Airways' helikopterrute går via Froðba 2–3 dager ukentlig.[50]
Den påtenkte, undersjøiske tunnelenSuðuroyartunnilin mellom Suðuroy og Sandoy vil bli ca. 22,5 km lang, men er hverken finansiert eller ferdig utredet.[51]Sandoyartunnilin mellom Sandoy og Tórshavn vil bli åpnet i 2021.[52]
Av befolkningen i yrkesaktiv alder i 2013 var 72,9 % sysselsatt.[53] På samme tidspunkt fordelte flertallet av lønnsmottagerne seg på bransjene hav- og kystfiske (7,4 %), havbruk (3,8 %), fiskeforedling (16,3 %), skipsfart og maritim industri (9,8 %), varehandel (8,5 %) samt offentlig administrasjon og tjenesteyting (34 %).[54] Lønnsnivået på Suðuroy er lavt, sammenlignet med resten av Færøyene. I perioden 1985–2005 var lønnsveksten på Suðuroy 69 %, mens lønnsveksten for hele Færøyene var 104 %.[55]
De viktigste fiskerihavnene er Tvøroyri, Vágur og Hvalba. I Vágur og på Tvøroyri finnes dypvannskaier, fiskemottak, spedisjonsfirmaer og verft for reparasjon og skipsbygging.[56] På Tvøroyri åpnet Varðin og Delta Seafoods fellesforetak, Varðin Pelagic, i 2012. Fiskemottaket sysselsetter om lag 100 personer, og har fryselager for 14 000 tonn fisk.[57][58] Rock Trawl Doors i Vágur produserertråldører for eksport.[59] Faroe Maritime Technic i samme bygd utvikler filtre og renseanlegg for oljeholdig vann i skipsfarten.[60][61] Hvalba har en forholdsvis stor trålerflåte, et fiskemottak og en fabrikant av fiskeredskaper, Bergið Fishing Gear, som spesialiserer seg på bunntråler.[62] Den tidligere hvalfangerhavnen Lopra var utgangspunkt for prøveboringer etter olje på færøysk sokkel i 1980- og 1990-årene. Ingen funn har vist seg drivverdige.[63] Vágur fungerer som servicehavn for enkelte letebrønner på færøysk sokkel.[56]
Hvalba har Færøyenes høyeste utbytte fra jordbruksarealet; etmarkatal på 98mk., der 1 mk. tilsvarer 0,41 km². Gamle jordbruksbygder som Sumba og Hvalba er stadig en stor andelkongsjord, men mesteparten av jordbruksarealet på Suðuroy er odelsjord.[64] Sauehold er den vanligste driftsformen, etter at Færøyene fikk et felles meieri i Tórshavn i 1960, og de fleste melkeprodusentene på Suðuroy har omstilt driften til sauehold. I perioden 1990–2013 ble antallet melkeprodusenter på Suðuroy redusert fra 9 til 1, mens utbyttet per melkeku har økt med ca. 50 %.[65] Av de store øyene har Suðuroy den høyeste tettheten av sauer, 85 sauer per km², eller 14 000 i alt.[66] Ullvarefabrikanten Sirri ble etablert i Vágur i 2000 av Karin og Árni Brattaberg. Sirri har utsalg i Tórshavn.[67]
I Lopra og Sumba produseres og selges kildevann, som ble funnet ved utbyggingen avSumbiartunnilin. Kirvi i Lopra selger vannet i store beholdere til offentlige institusjoner og lignende, mens Kelduvatn i Sumba tapper vannet på halvlitersflasker med merkenavnet Bjørg.[68] Kirvi ble etablert av seriegründerenJákup Joensen i 2010 og solgt til nye eiere i 2012.[69]
Tjenesteytende næringer, deriblant varehandel, bankfilialer og serveringssteder, er konsentrert i de større bygdene.ForretningsbankenSuðuroyar Sparikassi, etablert i 1943, har hovedkontor i Vágur og filialkontor i Tórshavn.[70] ForretningsbankeneEik Banki ogBankNordik har filialer på Tvøroyri. I de store bygdene finnes også infrastruktur for turismen, slik som turistinformasjon, hoteller, gjestgiverier, utleieboliger og campingplasser.[71] Turismen har vært tiltagende siden tidlig i 1990-årene.[72]
Det ble første gang ansatt en vandrelærer på øya i 1737, men Suðuroy fikk ikke et offentlig skolevesen før 1845. Skolevesenet er et ansvar for Færøyenes regjering. Det erfolkeskoler i flere bygder.Barne- og ungdomsskoler med elever fra 1. til 10. klasse finnes i Vágur og på Tvøroyri. Skolene i Sumba, Porkeri og Hvalba underviser elever fra 1. til 7. klasse. I Fámjin undervises én elev. Skolene i Hov, Sandvík og på Leiti (mellom Lopra ogAkrar) er stengt.[73]
Videregående opplæring på Suðuroy er samlokalisert mellom Hov og Porkeri. Skolekomplekset ble tatt i bruk fra vårsemesteret 2009.[74] Den ene delen av komplekset er etgymnas med en språk- og samfunnsfaglinje og en naturfaglinje, Miðnámsskúlin í Suðuroy.[75] Gymnaset hadde 108 elever i skoleåret 2009/2010.[76] Den andre delen er enhelse- og sosialfagsskole, Heilsuskúli Føroya, som utdanner fagarbeidere til helsevesenet og eldreomsorgen.[77]
Spesialisthelsetjenesten ivaretas av Suðuroyar sjúkrahús på Tvøroyri, det minste av tre sykehus på Færøyene. Det første sykehuset på stedet ble reist med private midler i 1904. Sykehuset flyttet inn i nye lokaler i 1953. Den nåværende bygningen fra 1995 ble utvidet i 2005.[78] Med 26 sengeplasser og 110 ansatte er sykehuset øyas største arbeidsplass.[79] Sammen med sykehuset ligger øyas alders- ogsykehjem.Primærhelsetjenesten ivaretas av kommunelegekontorene på Tvøroyri og i Vágur, som har to leger hver.
IFólkakirkjan er Suðuroy inndelt i toprestegjeld. I Suðuroyar norðara prestagjald deler Hvalba og Sandvík på ensogneprest, og Tvøroyri, Øravík og Fámjin på en annen. Sognepresten i Suðuroyar sunnara prestagjald betjener kirkene i Vágur, Porkeri, Hov, Lopra og Sumba.[80] De søndagene det ikke er prest til stede i kirkene, avholdeslekmannsgudstjenester.
På Suðuroy feiresmidtsommer som Jóansøka, som opprinnelig var en lokal variant avÓlavsøka. Jóansøka har vært markert annethvert år i Vágur og på Tvøroyri siden 1924.[81] Idrettskonkurranser er en viktig del av sommerstevnet, som også omfatter en musikkfestival, kunstutstillinger og dansefester. Avgangselever fra gymnaset pleier å få utdelt vitnemål under Jóansøka.
Folket på Suðuroy har hatt samkvem med utenlandske sjøfolk, og samtidig vært mest isolert fra resten av Færøyene. Skikker, folklore og språk på Suðuroy har derfor noen særtrekk. En del folkedanstradisjoner på Suðuroy ble fortrengt av moderne, engelsk dans tidlig på 1900-tallet, etter påvirkning fra norske sjøfolk.[82] Folkedansen holdes i hevd av lokale danseforeninger, som er et mye brukt innslag på kulturelle arrangementer.[83]
Flere forfattere kommer fra Suðuroy. Blant de som kan nevnes:Poul F. Joensen fra Sumba og Froðba, som er kjent for sinsatire og sine romantiske dikt.Martin Joensen fra Sandvík, som har skrevet romaneneFiskimenn (1946) ogTað lýsir á landi (1952).Fiskimenn utkom på norsk i 2013, oversatt avLars Moa med tittelenFiskarmenn. En annen forfatter fra Sandvík erSteinbjørn B. Jacobsen som har skrevet i forskjellige sjangrer, romaner, noveller, dikt, skuespill og erindringer.Jákup Dahl fra Vágur har oversatt en del avBibelen til færøysk og diktet flere salmer.
Ruth Smith fra Vágur er den mest kjente kunstmaleren fra Suðuroy. Smith regnes som Færøyenes mest betydningsfullekolorist.[84] I slutten av 1980-årene ble det tatt initiativ til å samle Smiths kunst og åpne et kunstmuseum i Vágur. Ruths bror, William Smith, var også kunstmaler og kjent på Færøyene. På 100-årsdagen for Ruth Smiths fødsel i 2013 ble hun og broren feiret, og museet utvidet med en ny etasje med kunstverk av William Smith. På Tvøroyri finnes et kunstgalleriet Gallarí Oyggin ved den danskfødte kunstneren Palle Julsgart. Galleriet har utstillinger flere ganger årlig av forskjellige kunstnere.
Suðuroy har ensønnenfjordsk dialekt avfærøysk, ofte kaltsuðuroyarmál. Kjentefonologiske forskjeller fra nordenfjordske dialekter er at kortó uttales som[ɔ], ikke[œ], mens langó uttales som[ɔu], ikke[œu]. På Suðuroy uttales ofteæ some. I likhet medislandsk ogrogalandsk skiller ikke dialekten mellommonoftong ogdiftong når det kommer til segmentering av 〈nn〉 til "dn". Det vil si at hvor andre færøyske dialekter bare segmenterer til 〈nn〉 etter de gamle diftongerEI,OY ogEY, så gjør Suðuroy-dialekten det også etter vokalen som skrives med aksent (gamle lange vokaler).[85] Til forskjell fra nordenfjordske dialekter og den søndenfjordske dialekten på Sandoy blirógv, som igjógv («juv»), uttalt som[ɔgv], ikke[ɛgv], på Suðuroy.[7][8] Dialekten kjennetegnes gjerne av sinepronomen. «Jeg», pånormert færøyskeg (uttalt som[eː]), uttales som[jeː] på Suðuroy. Regelen gjelder alle ord som begynner påe ellerg. «Vi» og «dere», på normert færøyskvit ogtit, har blittokur ogtykur på Suðuroy.[8]
De fremste idrettene på Suðuroy er roing, svømming,fotball,håndball (i Vágur) ogvolleyball (på Tvøroyri). Det finnes aktive roklubber i Vágur og på Tvøroyri, mens klubbene i Hvalba og Sumba ikke har deltatt i konkurranser på noen år. Den felles overbygningsklubben Suðuroyar Kappróðrarfelag ble stiftet i 2011. Vágs Svimjifelag og Tvøroyrar Svimjifelag slo seg sammen tilSusvim (Suðuroyar Svimjifelag) i 2007. Den fremste utøveren på internasjonalt nivå erPál Joensen, som er den eneste færøyske svømmeren som har vunnet medaljer i EM og VM.
Fotballen på Færøyene ble fra 1942 til 1978 administrert avÍtróttasamband Føroya.Fótbóltssamband Føroya – Færøyenes fotballforbund, ble stiftet i 1979 og ble medlem avFIFA i 1988 ogUEFA i 1990.
Tvøroyrar Bóltfelag (TB) ble stiftet i 1892 og er Færøyenes eldste fotballklubb. Den er også Suðuroys mest meritterte fotballklubb, med syv seriemesterskap i perioden 1943 til 1987.[86] TB er også aktive innenfor volleyball, og TBF spillerbordtennis.Bóltfelagið Royn i Hvalba ble grunnlagt i 1943, og vant 1. divisjon (1. deild) i 1946. I 1996 og 2003 vant laget 2. divisjon (2. deild).FC Suðuroy i Vágur og Sumba ble grunnlagt i 2010 gjennom en sammenslåing avVágs Bóltfelag (VB) ogSÍ Sumba (1949–2005). VB vant den færøyske eliteserien i fotball i 2000 som hittil seneste lag fra Suðuroy. VB ble i 1905 etablert som fotballklubb, men består nå som en ren håndballklubb.
 | ||
