| Artikkelen inngår i serien om tamhunden |
|---|
 |
| FCI-grupper |
Gjeterhunder |
| Andre grupper |
| Lister |
Hunderaser alfabetisk |
Spisshunder er en gruppehunderaser som deler en rekkemorfologiske- oganatomiske fellestrekk. Det mest i øyenfallende er det kileformede hodet, som ofte har en forholdsvis bred skalle, stående spisse ører og et spisst snuteparti.
Størrelsen på hundene varierer mye innad i gruppen, fra den bitte lille tyske spitzenpomeranian som veier omkring 2–3,5 kg, til den store og sterke polarhundenalaskan malamute som kan veie opp mot 45–50 kg.
Spisshundene har tradisjonelt vært regnet for å være blant de aller eldste hunderasene i verden, og mange har ment at mange av dagens spisshund-raser nedstammer direkte fra de såkaltetorvhundene. Moderne forskning har imidlertid avdekket at så ikke kan være tilfellet for mange av dem, selv om typen må kunne sies å være svært gammel.
De flestekynologer og forskere tror at spisshundene som gruppe er den eldste av alle hundegruppene, om man ser bort fradingo og de eldstepariahhundene, men hvor gammel denne gruppen er, er det vanskelig å si noe sikkert om. Man vet imidlertid at arktiske hunder begynte å migrere til nye områder iEuropa,Asia,Oseania,Nord-Amerika og, i mindre grad, deler avAfrika for omkring 3 000-5 000 år siden eller mer.
Ny forskning har også avdekket at dingoen med relativt stor sannsynlighet kom tilAustralia for omkring 5 000 år siden. Mye tyder imidlertid på at den da var en tamhund av sørasiatisk opprinnelse. Den må således ha utviklet seg til dingo på et senere stadium, noe som støttes av arkeologisk funn. Det eldste bevis man har for dingoer i Australia er nemlig omkring 3 500 år gammelt (Savolainen m.fl.,2004[1]). Det finnes imidlertid også dingoer i de sørøstre delene av det asiatiske kontinentet, og der er det gjort arkeologiske funn av dingo som er betydelig eldre. Det eldste stammer fraVietnam og er omkring 5 500 år gammelt. IMidtøsten er det dessuten gjort en rekke funn av dingolignende hunder som er mellom 9 000 og 12 000 år gamle, men man har ikke kunnet fastslå at det dreier seg om ekte dingoer. Det er således uklart om tamhunden eller dingoen oppsto først. I Australia ble tamhunden til dingo. Man vet også at om man lar hunder fritt formere seg så tyder mye i dag på at de vil ende opp som mellomstore dingolignende hunder, gjerne kalt pariahhunder.
Mange av spisshundrasene har trekk som minner omulv, dingo og såkaltepariahhunder, og flere av rasene har trolig oppstått fra sistnevnte gruppe. Noen har også klare likhetstrekk medmynder, men det er også uvisst om spisshundene nedstammer fra mynder eller omvendt. Det siste er kanskje mest sannsynlig.
Mange av dagens raser blir holdt for å være svært gamle, men ny forskning har avdekket at dette i mange tilfeller nok må revurderes. Framtiden vil kanskje kunne fortelle oss mer om opphavet og alderen til noen av disse rasene, siden forskningen stadig finner nye løsninger til å avdekke ukjente faktorer.
Spisshundene blir iFCI-systemet klassifisert som en egne gruppe (gruppe 5). Denne gruppen blir inndelt i 8 seksjoner. Utenfor FCI-systemet blir gjerne de tre seksjonene med såkalteprimitive hunderaser som regel klassifisert i en felles gruppe med mynder ogstøvere – ofte kalthounds i et fellesbegrep (kan oversettes somjagende hunder). Noen klassifiserer de imidlertid også i en gruppe kaltsighthounds and pariahs. Polarhundene blir gjerne klassifisert i en egen gruppe kalt entenworking dogs (arbeidshunder) ellernorthern breeds (nordlige hunderaser).
Dette er hunder vi gjerne forbinder med sledekjøring i polare strøk. Vi kaller gjerne også disse rasene for bådepolarhunder,sledehunder ogtrekkhunder. De er gjerne storvokste, kraftige og kompakte, og de har en ualminnelig tykk og motstandsdyktig pels som setter de i stand til å tåle sterk kulde og dårlig vær i større grad enn noen andre hunderaser, men dårligere varme. Dette er seige hunder med stor utholdenhet og arbeidskapasitet, og de skjeller sjelden.
1. Canada
2. Grønland
3. Russland
4. USA
Raser med varierende anerkjennelse
Disse hundene omtales gjerne somelghunder i Norge, men det er mer korrekt å kalle demskjellende hunder. Dette er jakthunder som gjerne forbindes medstorviltjakt, og da helst løshundjakt påelg,hjort,rein ogbjørn. Hunder som ikke skjeller kan brukes sombandhund. Noen brukes også til jakt påstorfugl og mindre pelsdyr sommår,røyskatt ogekorn. Disse kalles gjernetreskjellere, selv om de også kan være utmerkede hunder for storviltjakt. De fleste rasene i denne seksjonen er middels store i størrelse og har en pels som ligner på polarhundenes. Selv om det er individuelle forskjeller, tåler ofte disse hundene noe mer varme enn polarhundene, men ikke alltid like streng kulde.
1. Norge
2. Russland
3. Sverige
4. Finland
Dette er hunder som tradisjonelt har fungert somgårdshunder. De har hatt kombinerte oppgaver somvakthunder oggjeterhunder rundt på gårdene, og er ofte fysisk mindre enn de mer typiske jakthundene ovenfor. Flere av dem har imidlertid også egenskaper som jakthunder. Også dette er hunder som lett skjeller. Pelsen ligner polarhundenes pels, men er gjerne ikke like isolerende.
1. Island
2. Norge
3. Sverige
4. Finland
Mange mener at hundene i denne seksjonen nedstammer fra spisshunder som levde isteinalderen ogneolittiske spisshunder som en gang levde i nær tilknytning til sjøen. En fellesbetegnelse for dem er oftespets. Trolig har de opprinnelig fungert som gårdshunder.
1. Danmark
2. Tyskland
3. Italia
Disse hundene varierer i størrelse fra 6 til over 50 kg. Fellesnevneren er at alle regnes for å ha oppstått iAsia. Mange av dem har polare trekk og noen må regnes som svært primitive, mens andre har mer til felles med de europeiske spisshundene. Også pelsen varierer.
1. Kina
2. Tyskland
3. Indonesia
4. Korea
5. Japan
6. Thailand
Med primitive raser mener man hunderaser som kan føre sine blodslinjer spesielt langt tilbake i tid. Nå har imidlertid ny forskning, blant annet utført av den svenskeDNA-forskerenPeter Savolainen, fastslått av noen av disse rasene ikke er så gamle som man har trodd.[trenger referanse]
Disse hundene har et variert utseende, som spenner fra pelsløse raser, til de som har kort til middels lang pels. De kan utvilsomt regnes som spisshunder, men flere av rasene kan også ha en felles opprinnelse medmyndene. Dette kommer klart til uttrykk gjennom både evnen til å jakte med synet og å løpe (fort). Tradisjonelt er imidlertid dette hunder som bruker både syn, lukt og hørsel like aktivt når de jakter.
1. Israel
2. Malta
3. Mexico
4. Peru
5. Sentral-Afrika
Raser med varierende anerkjennelse
Disse hundene er i større grad jakthunder enn ovennevnte raser. De bruker både syn, lukt og hørsel like aktivt når de jakter. En felles opprinnelse med myndene er derfor svært sannsynlig, ogsåanatomisk sett. Fellesnevneren er et spisst ansikt med stående spisse ører, der hodeskallene er slankere enn hos typiske spisshunderaser. Pelsen varierer fra korthårede til strihårede varianter og noen av rasene kan også ha flere størrelsesvarianter.
1. Spania
2. Italia
3. Portugal
4. Taiwan
5. Thailand
Raser med varierende anerkjennelse