Speciedaler, ellerspesidaler, også kaltspecies (riksdaler in specie, «i lødig mynt av metall med egenverdi»),[1] er enmyntenhet som ble brukt iNorge fra 1560 til 1875. Forkortelsen varSpd. En speciedaler var opprinnelig en stor sølvmynt med en vekt i underkant av 30gram og etsølvinnhold på 87,5 %. Senere ble det også tryktsedler pålydende 1 eller flere speciedaler. Verdien var opprinnelig 6 mark = 96 skilling, men på grunn av lavere sølvinnhold enn det offisielle i mynter av laverevalør ble den gjerne regnet for å være verd 120 skilling. Under kongCarl III Johan ble det ryddet opp i myntrekken, og speciedalerens verdi ble offisielt fastsatt til 120skilling eller 5ort. (En ort = 24 skilling).
De første speciedalerne i Norge var preget iDanmark. Norsk produksjon begynte iChristiania i 1628 og fortsatte vedDen Kongelige Mynt påKongsberg i perioden fra 1686 til 1873.
I 1873 kom denskandinaviske myntreformen som gjorde at bådeSverige ogDanmark gikk over til å bruke kroner ogøre. Norge gikk over fra speciedaler til kroner og øre i 1874, og én speciedaler ble gjort likeverdig med fire kroner.[2] Norge sluttet seg til myntunionen i 1875.
Etter dagens pengeverdi (2019 – korrigert forkonsumprisindeksen) tilsvarer verdien av en speciedaler fra 1875 ca. kr. 262,-
Historiske valører: 4 speciedaler, 3 speciedaler, 2 speciedaler, speciedaler, 1/2 speciedaler, 1/4 speciedaler, 1/8 speciedaler.
I 1604 pregetChristian IV også en firkantet mynt med valør 8 daler igull.