Snorre ble født påHvamm (Kvam) på Island 1178/79. Foreldrene varSturla Þórðarson og Guðný Böðvarsdóttir, men Snorre ble oppfostret i lærdom hos sin fosterfarJón Loftsson (1124–97) – datidens fremste høvding, og omtalt som Islands klokeste mann. Han kom fra en mektig familie som stammer tilbake tilHalvdan Svarte, og bodde da på gården Odde, som var et kultursentrum på Island. Der lærte Snorre å lese og skrive, og fikk opplæring ilatin,teologi,geografi og islandske lover. Hans fostermor var norsk dronningdatter. Det kan spekuleres i at det var av betydning når han siden samlet de norske kongesager. I1206 flyttet han til gårdenReykholt.
Snorre var høvding og en av Islands mektigste personer i sin tid. Han var representant i det islandskeAlltinget i periodene1215–18 og1222–31. Han hadde det høyeste embetet på Alltinget, som lovseiemann. Han bodde hele tiden på Island bortsett fra årene1218–20 og1237–39, da han var i Norge.
Gjennom sittekteskap med Hallveig Ormsdatter, enke etter Bjørn Torvaldsson,[10] ble Snorre en av Islands rikeste menn. Som høvding brukte han systematisk sine tre døtre Hallbera, Tordis og Ingebjørg til å underbygge sin maktposisjon. Uten dem er det vanskelig å tro at han kunne blitt så mektig. Hallbera ble gift med Arne Magnusson i1218. Seks år senere ble Tordis gift med Torvald Vatnsfjording og Ingebjørg medGissur Þorvaldsson, den svigersønnen som senere utførte kongens ordre om å få Snorre drept. Hallbera ble samme året skilt fra Arne, men bortgiftet på nytt vinteren1227/8, denne gang til høvdingen Kolbein unge, og i en slik hast at etterbryllupet, som ble holdt på Snorres gård, dro svigersønnen hjem til gården sin uten å få med seg sin nye kone. Snorre måtte selv på et senere tidspunkt få sendt henne etter. En viktig grunn til Snorres reduserte maktstilling på Island omkring 1230, var nettopp at døtrenes ekteskap sluttet å fungere til hans fordel, som pant på hans vennskap med andre høvdinger. Hallbera døde i1231, samme året ble Ingebjørg skilt, og Tordis, som var blitt enke i1228, nektet å gi etter for sin fars krav om gjengifte.[11]
Senere ble det til en kamp mellom Skule og Håkon om hvem som skulle være konge. Snorre støttet Skule, og gikk også i all hemmelighet inn ihirden hans som lendmann.
Andre gang han var i Norge var i1237–39. Dette var delvis for å komme unna Island, på grunn av forholdene der under Sturlingtida. Snorre hadde mange fiender på Island på grunn av sin makt og rikdom. Han oppsøkte sin venn Skule, men siden sist hadde Håkon formelt blitt valgt til konge, på riksmøtet iBergen i1223. Skule planla et opprør mot Håkon, og siden Snorre støttet Skule, ble han stemplet som forræder. Snorre forlot Norge i 1239, mot kongens forbud. Året etter gikk Skule til åpent opprør mot kongen, men tapte og ble drept. Deretter ga kong Håkon Snorres uvenn og tidligere svigersønnGissur Þorvaldsson i oppdrag å drepe Snorre. Gissur og en flokk andre menn oppsøkte Snorre på gården Reykholt og drepte ham den23. september1241.[12]
Snorre Sturlassons mest kjente verker erHeimskringla og (den yngre)Edda, og det er spekulert på om han også skrevEgils saga.
Heimskringla (ca. 1220–35) er en samling av kongesagaer – en historiebok som handler om Norges konger fraHalvdan Svarte (850),Olav Tryggvason og tilkong Sverre (1177). Verket har sitt navn etter åpningsordene i verket,Kringla Heimsins (= den runde jordskiva).Heimskringla har vært av avgjørende betydning for fremveksten av en norsk nasjonalfølelse og byggingen av et selvstendig Norge.
SnorresEdda (ca. 1220–30), også kalt den yngreEdda, er en lærebok eller håndbok i diktekunst (må ikke forveksles medDen eldre Edda). Den handler om de norrøne gudemytene rundt blant andreOdin ogTor. Boka starter med enprolog hvor verdens skapelse beskrives sammen medreligionens opphav og tilblivelsen av de gamle gudene,æsene.
I tillegg er det blitt fremmet som en teori atEgils saga (1226) også er skrevet av Snorre, men det er ennå ikke bevist. Det er en saga omEgil Skallagrimson. Handlingen foregår i årene 850–1000, for det meste i Norge og på Island.
Jon Gunnar Jørgensen menerEdda er Snorres viktigste verk fordi det til forskjell fra Heimskringla (som er et av flere verk med kongesagaer) er enestående. Edda gir en innføring i den norrøne gudelæren og skaldekunsten som ellers hadde manglet.[9]
Det skal sies at det finnes ingen originale manuskripter av Snorres verker, men kun senere avskrifter. Det står heller ingen steder at det faktisk er Snorre som har forfattet verkene som er tiltenkt ham, men han fremstår allikevel som den mest sannsynlige kandidaten.
