Sligo (irsk:Contae Shligigh;engelsk:County Sligo)[1] er etgrevskap iprovinsenConnacht iIrland. Det er lokalisert i Border Region (grenseregionen). Grevskapet hadde 65 535 innbyggere ved folketellingen i 2016,[2] noe som gjør det til det tredje mest befolkede grevskapet i provinsen. Sligo er kjent for fjelletBenbulben, en av Irlands mest karakteristiske naturlige landemerker med sin store og flate topp (nunatak), 526 meter høyt.[3]
Dikteren ognobelprisvinnerenW.B. Yeats tilbrakte mye av sin barndom i det nordlige Sligo, og landskapet der inspirerte mye av hans poesi. Han sa selv at «stedet som mest har påvirket mitt liv er Sligo».[4] Han er begravet på kirkegården i Drumcliffe, litt nord forSligo by.[5]
Sligo er det 22. største av Irlands 32 grevskaper i areal og det 26. største når det gjelder befolkning.[6] Det er det fjerde største avConnachts 5 grevskaper i størrelse og tredje størst når det gjelder befolkning. Grevskapet grenser til grevskapeneMayo i vest,Roscommon i sør og sørøst ogLeitrim i nordøst.
Sligos kystlinje ved halvøya Mullaghmore med festningen Classiebawn Castle i det fjerne
Grevskapet ble offisielt opprettet i 1585 av Henry Sidney, Lord Deputy of Ireland (den engelske monarkens representant),[7] men det var ikke en virkelighet før etter kaoset etterden irske niårskrigen hadde sluttet i 1603.[8] Dets grenser reflekterteÓ Conchobhair Sligighs overherredømme i Nedre Connacht (irsk:Íochtar Connacht) da den på denne tiden var under engelsk erobring underhuset Tudor. Dette overherredømmet besto avtuatha, grunnleggende territorier: Cairbre Drumcliabh, Tír Fhíacrach Múaidhe, Tír Ollíol, Luíghne, Corann og Cúl ó bhFionn, som hver av dem ble gjort til engelske baronier: Carbury, Tireragh, Leyny, Tirerril, Corran og Coolavin. Hovedstaden ble opprettet i byenSligo, som ga navn til grevskapet.
En veifylling med en inngjerding ble oppdaget i 2003 ved Maugheraboy er en av de eldste indikasjonene påneolittisk jordbruksaktivitet på Cúil Irra-halvøya.[9] Den nærliggendemegalittiske gravstedet i Carrowmore utgjør en del av et enormt kompleks avsteinalderrester som forbinder Carrowkeel i det sørlige Sligo med Oxfjellene til Cuil Irra-halvøya, der ganggraven oppkalt etter denlegendariske dronningMedb (Maeve eller Miosgán Médhbh), dominerer den vestlige horisonten fra toppen av fjellet Knocknarea.
Keshgrottene, en rekkekalksteingrotter i nærheten av landsbyen Keash, er kjent iirsk mytologi. Et grovt kart fra geografenKlaudios Ptolemaios på 100-tallet e.Kr. kan antyde muligheten for at Sligo som det sannsynlige stedet som Ptolemaios omtalte som byenNagnata.[10] Da Irland ikke hadde byer før itidlig middelalder er det mest sannsynlig at det er snakk om et viktig samlingssted for møter og handel.[11]
Av de kjente manuskriptene fra middelalderen som omtalte området som nå er Sligo er blant annetBallymoteboken, skrevet på territoriet til Corran,Lecans store bok ogLecans gule bok, begge skrevet i Tir Fhiacrach. Beskytter avAnnalene av de fire mesterne var Fearghal Ó Gadhra (også omtalt som Farrell O'Gara), lord av Coolavin i sørlige Sligo.[12]
Våpenskjoldet ble vedtatt av grevskapsrådet i Sligo i1980. Det var formgitt som et svart våpenskjold som viste en åpen bok hvor det var etkeltisk kors og en rød rose, noe som kollektivt representerte Sligos litterære og kulturelle historie. Disse refererte til tidlige verker somBallymoteboken (skrevet i 1390 eller 1391) mens rosen var et betydelig tema i poesien tilW.B.Yeats. Skjellene tilkammuslinger som danner et mønster på det svarte skjellet refererer til opprinnelsen til ordet Sligeach, «et sted med overflod av skjell». Hodet tilvillsvinet refererer til «villsvinet i Benbulben» som omtalt imyten omDiarmuid og Gráinne. Fargene i svart og hvitt på våpenskjoldet har Slingos farger i idrettsorganisasjonenGaelic Athletic Association (GAA).[13]
^Danaher, E. (2007):Monumental beginnings: The archaeology of the N4 Sligo Inner Relief Road. NRA Scheme Monograph 1. Dublin: The National Roads Authority
