| artikkelen inngår i «serien om tamhunden»  |
 |
| Andre artikler om hunder |
|---|
| Generelle artikler |
| Artikler om brukshundtyper |
| Artikler om hundegrupper |
| Artikler om hunderaser |
| Artikler om hundesport |
| Artikler om hundeforeninger |
| Artikler om hundeskoler |
| Lister over hunderaser |
| Alfabetisk raseliste |
| Gruppevis raseliste |
Skjellende hunder er populærejakthunder som vanligvis benyttes tilstorviltjakt. Dette er hunder som søker ut frajegeren for å finneviltet og stille det, dvs. får viltet til å stoppe opp og så markere for jegeren at det er stilt med høylytt skjelling. Hunder som ikke vil skjelle kan derimot bli godeledhunder.
Skjellende hunder kan benyttes på mange slags vilt, men i dag er det først og fremst til elgjakt at man benytter disse hundene. Til elgjakt er det dessuten kun tillatt å bruke hunder som stiller elgen. Såkaltløs, på drevet halsende hund (typisk enstøver) er forbudt å benytte, hvilket betyr at løse hunder som loser (avgir sammenhengende livlig bjeffing) når viltet beveger seg ikke kan benyttes i Norge. I praksis viser det seg at en del hunder gjør under forfølgelse av vilt, menlosing ogstøting må ikke forveksles. Når hunden kommer i kontakt med ferske spor, eller når viltet beveger seg, vil hunden kunne støte (avgi spredt bjeffing) sporadisk (også i korte serier).
Vilt kan stilles både på bakken og i trær. Vilttyper som stilles på bakken er typiskbjørn,elg,jerv,grevling,mårhund,mink,oter ogvillsvin. Vilttyper som stilles i trær er typiskmår,gaupe ogskogsfugl. I de nordlige fylkene har skjellende hunder også blitt brukt til å stille sel på isen i fjordene.
Typiske skjellende hunder er elghunder, jämthunder, laikahunder, kareler og spetser som inngår blant FCIsspisshunder i gruppe 5 seksjon 2.
 | ||