San Marino, offisieltRepublikken San Marino,[a] er en republikk helt omsluttet av Italia. Landet er enenklave mellom regioneneEmilia-Romagna ogMarche nærAdriaterhavskysten. Det regnes som den eldste republikken i verden, med en historie som strekker seg helt tilbake til år 301e.Kr. Som en av deeuropeiskemikrostatene har landet det minste innbyggertallet av alle medlemslandene iEuroparådet, og et av de størstebruttonasjonalproduktene i verden målt per innbygger.San Marinos grunnlov av år 1600 er verdens eldste grunnlov som fortsatt er i bruk.[1]
Republikken San Marino befinner seg i den østlige delen av fjellkjedenAppenninene påAppenninerhalvøya. Landet består derfor for det meste av fjell – bare 17 % av arealet er dyrkbar jord. San Marinos høyeste punkt,Monte Titano, strekker seg 739 meter over havet, mens landets laveste punkt erTorrente Ausa, 55 meter over havet. To større elver, Ausa og Fiumicello, har også sitt utspring i landet. Med et areal på om lag 61 km² er det det tredje minste landet i Europa målt etter areal, kun større ennMonaco ogVatikanstaten.
San Marino harfuktig subtropisk klima, men det er noe kjølig som følge av at landets beliggenhet nær kysten.[2] Om sommeren ligger temperaturen vanligvis mellom 20 °C og 30 °C; varme somre kan imidlertid føre til temperaturer opp mot 35 °C. På vinterstid ligger temperaturen mellom -2 °C og 10 °C, men kan stundom falle ned til -5 °C og føre til snøfall de høyeste toppene, slik som Monte Titano. Det regner jevnt igjennom hele året, totalt rundt 550 millimeter per år.[3]
Monte Titanos bratte skråninger, samt resten av fjellandskapet rundt fjellmassivet, er for det meste dekket av skog og annen typisk middelhavsvegetasjon. Her finnes løvskog medlønn ogalm, men også eviggrønn skog med ulikeeike- ogfurutrær. I den eviggrønne buskskogen i landet finner vi arter sommacchie,laurbær,myrt,lavendel,jordbær- ogoliventrær.
San Marino hevder å være verdens eldste republikk, grunnlagt i 301 avSt. Marinus. Den lille staten ble anerkjent avNapoleon i 1797 og av de andre europeiske landene underWienerkongressen i 1815.
Selv om San Marino er en selvstendig stat, er den svært avhengig avItalia, som har omsluttet landet helt siden Italias samling på 1800-tallet.
Consiglio Grande e General eller storrådet blir valgt av folket hvert fjerde år. De utnevner igjen to av sine medlemmer til å være kapteinregenter i et halvt år. Kapteinregentene utfyller den utøvende makt.
Rådet utnevner ogsåConsiglio dei XII (de tolvs råd), som fungerer som den lovgivende makt i hele rådsperioden.
Selv om San Marino ikke er en del aveurosamarbeidet, har landet fått lov til å bruke euroen som valuta, etter egen avtale medEU.[5] San Marino preger også sine egne euromynter. Før euroen brukte desanmarinske lire, som var bundet til den italienske liren. De sanmarinske euromyntene (på samme måte som de gamle liremyntene) er av spesiell interesse for myntsamlere.
Turistsektoren dominerer San MarinosBNP med 50 %, flere enn 2,1 millioner turister besøkte San Marino i2006. Hovedindustriene erbank,elektronikk ogkeramikk. De viktigste jordbruksproduktene ervin ogost. San Marinos frimerker (bare gyldige innenfor landets grenser[trenger referanse]) er også en inntektskilde for landet.
Levestandarden er på omtrent samme nivå som i Italia.[trenger referanse]
Det finnes ingen jernbane i San Marino, men det er en 1,5 km taubane mellomSan Marino by ogBorgo Maggiore. Det er 220 km med veier i landet, ingen havner eller flyplasser.
^1999/97/EC:Council Decision of 31 December 1998 on the position to be taken by the Community regarding an agreement concerning the monetary relations with the Republic of San Marino,31. desember,1998
