Landet har ettemperert klima med fire distinkte årstider, og er fra naturens side dominert av fjellformasjoner, særlig i øst. Arealet er 100 210 km², og befolkningen teller vel 50 millioner. HovedstadenSeoul huser femteparten av landets innbyggere og sammen med byensforsteder halvparten.
Det nye Sør-Korea omfavnet offisielt detvestligedemokratiet, men i realiteten var det et militærdiktatur styrt ved hjelp av unntakstilstand og krigslover. Først i1987 ble frie og rettferdige valg til presidentembetet gjennomført, i stor grad takket være den folkeligedemokratibevegelsen som demonstrerte mot landets autoritære makthavere og presset fram dagenssjette republikk. Den økonomiske politikken ble styrt i retning av etablering av store konglomerat (chaebol) som fikk finansiering og frie tøyler, i bytte mot arbeidsplasser og økonomisk vekst. Landsbygda ble neglisjert, og eksportindustrien prioritert.
Sør-Korea har hatt en av verdens raskest voksende økonomier siden 1960, og er i dagAsias tredje største økonomi og verdens 12. største, og regnes som en avde fire tigerøkonomiene. Mange utviklingsland refererer til denne utviklingen som «Mirakelet ved Hanelva», og bruker ofte landet som et forbilde. Sør-Korea er i dag regnet som ethøyinntektsland, og er medlem av G20.
I Sør-Korea refererer en til eget land ved bruken av «Daehan Minguk» (대한민국, 大韓民國), direkte oversatt til norsk «nasjonen stor-Korea». «Han» er et gammelt koreansk ord for «leder» eller «stor». I dagligtale omtales Korea med kortformen «Hanguk»,/haːn.ɡuk/ (한국, 韓國), «Han-nasjonen» eller nasjonen Korea, eller «Namhan» (남한, 南韓), «Sør-Han», eller Sør-Korea), tilsvarende «Bukhan» (북한, 北韓) om Nord-Korea. I Nord-Korea omtales ikke Korea som «Han», men som «Chosŏn». I Nord-Korea omtales derfor Sør-Korea som Sør-Chosŏn eller «Nam-Chosŏn» (남조선, 南朝鮮), tilsvarende Nord-Chosŏn eller «Buk-Chosŏn» (북조선, 北朝鮮) om Nord-Korea.
I Norge er det mange som viser til Sør-Korea ved bruken av begrepet Korea. I enkelte internasjonale sammenhenger er dette standard, som for eksempel underolympiske leker, der Sør-Korea deltar som Korea, mens Nord-Korea deltar som PRKorea (Peoples Republic Korea eller Folkerepublikken Korea). Sør-Koreas offisielle og fulle navn, «Republikken Korea», benyttes stort sett bare i offisielle sammenhenger.
Sør-Korea utgjør den sørlige delen avKoreahalvøya, som strekker noen rundt 1100 km ut fra det asiatiske fastlandet. Halvøya omgis avVesthavet i vest, ogØsthavet i øst. I sør liggerØstkinahavet ogKoreastredet som skiller Sør-Korea fraJapan.
Landet, inkludert alle øyer, ligger mellom 33. og 39. breddegrad nord, og 124. og 130. lengdegrad øst. Det totale arealet er 100 032 km²[4]
Sør-Korea kan deles grovt inn i fire regioner: et østlig område med høye fjellkjeder og trangekystsletter, en vestlig region med brede kystsletter,vassdrag og rullende åser, en sørvestlig region dominert av fjell og daler, og en sørøstlig region dominert av det bredenedslagsfeltet tilNakdongelva.[5]
I motsetning tilJapan eller de nordlige provinsene iKina er den koreanske halvøya geologisk stabil. Det er ingen aktive vulkaner, og det har vært få kraftige jordskjelv. Historiske skrifter beskriver likevel vulkansk aktivitet på Hallafjellet underGoryeo-dynastiet (918–1392).
Lavlandet, hovedsakelig i vest og sørøst, utgjør bare 30% av det totale landarealet.
Gjennom århundrene har Koreas innbyggere hogd de fleste av de gamle koreanske skogene, med unntak av noen fjerntliggende fjellområder. Avskogingen har vært en viktig årsak til erosjon og flom. På grunn av vellykkede skogplantingsprogrammer og minket bruk av ved som energikilde siden 1960-tallet, var det meste av Sør-Koreas åser på 1980-tallet rikelig dekket med skog. Sør-Korea har ingen omfattende sletteområder, lavlandet er et produkt av erosjon. Omtrent 30 prosent av arealet i Sør-Korea består av lavland, resten består av høyder og fjell.
Omkring tre tusen øyer, de fleste små og ubebodde, ligger utenfor den vestlige og sørligeriaskysten av Sør-Korea.Jeju-do ligger ca. 100 kilometer utenfor den sørlige kysten av Sør-Korea. Det er landets største øy, med et areal på 1845 kvadratkilometer. Jeju er også stedet for Sør-Koreas høyeste punkt:Hallasan, en utdøddvulkan på 1950 meter over havet. De østligste øyene i Sør-Korea erUlleungdo ogDokdo, mensMarado ogSocotrarevet er de sørligste øyene.[5]
Taebaekfjellene i øst, med en avstikker mot sørvest i form av Sobaekfjellene. I tillegg vises landets tre største elverHanelva i nord,Nakdongelva i sør ogGeumelva i vest.
Nakdongelva er Sør-Koreas lengste elv (521 km).Hanelva, som renner gjennom Seoul, er 514 kilometer lang, ogGeumelva er 401 kilometer lang. Andre store elver erImjinelva, som renner gjennom både Nord-Korea og Sør-Korea og danner en elvemunning med Hanelva,Bukhanelva, en sideelv til Han som også flyter ut av Nord-Korea, ogSeomjinelva. De store elvene renner fra nord til sør eller fra øst til vest og munner ut iGulehavet ellerKoreastredet. De pleier å være brede og grunne, og å ha store sesongmessige variasjoner i vannføringen.
Vel 70 prosent av Sør-Korea består av fjell. Høyeste fjelltopp er den utdødde vulkanenHallasan (san = «fjell») som er 1950moh og som er kjegle av en vulkansk formasjon som utgjør øyaJeju sør for Koreahalvøya. Høyeste fjell på fastlandet erJirisan i sør som er 1915 meter over havet ogSeoraksan i nordøst som er1708 meter over havet. I Sør-Korea går det fem større fjellkjeder, størst erTaebaekfjellene som går langs østkysten av halvøya. Nest størst erSobaekfjellene som går sørvestover fra Taebaekfjellene. Mindre fjellkjeder i innlandet erCharyeongfjellene ogNoryangfjellene. FjellkjedenBaekdudaegan er Koreahalvøyas symbolske ryggrad og strekker seg fraPaektufjellet i Nord-Korea ved den kinesiske grensa og fortsetter sørover og inkluderer både fjellkjedene Taebaek og Sobaek og ender helt i sør iJirifjellet.
Tidlige europeiske besøkende til Korea bemerket at landet lignet «en sjø i en tung storm» på grunn av det store antallet fjellkjeder som krysser halvøya.
Selv om det meste av Øst-Asia har ettropisk monsunklima, minner klimaet i Sør-Korea mer om ettemperert klima med fire distinkte årstider. Bevegelsen av luftmasser fra det asiatiske kontinentet utøver større innflytelse på Sør-Koreas vær enn vindene fra Stillehavet. Vintrene er vanligvis lange, kalde og tørre, mens sommeren er kort, varm og fuktig. Vår og høst er behagelige, men har kort varighet. Seouls gjennomsnittlige temperatur i januar ligger mellom -5° og -2,5 °C, i juli er middeltemperaturen ca. 22,5° til 25 °C.[6] På grunn av sin sørlige og maritime beliggenhet har Jeju varmere og mildere vær enn andre deler av Sør-Korea. Middeltemperaturer på Jeju varierer fra 2,5 °C i januar til 25 °C i juli.[7]
Landet har vanligvis tilstrekkelig nedbør til å opprettholde landbruket. År med mindre enn 750 mm nedbør er sjeldne, for det meste er nedbørsmengden over 1000 mm årlig. Nedbørsmengder kan imidlertid variere fra år til år. Alvorlig tørke forekommer omtrent en gang hvert åttende år, spesielt i denrisproduserende sørvestlige delen av landet. Om lag to tredeler av den årlig nedbøren faller mellom juni og september.
Sør-Korea er mindre sårbar fortyfoner ennJapan,Taiwan, østkysten avKina, ellerFilippinene. Fra en til tre tyfoner kan forventes per år. Tyfoner passerer vanligvis over Sør-Korea på slutten av sommeren, spesielt i august, og bringer med styrtregn. Flom kan i enkelte tilfeller forårsake betydelig skade.
Det koreanske skriftspråket,hangul eralfabetisk ogfonetisk. Koreansk ble opprinnelig skrevet med kinesiske tegn, kalt forhanja. I Sør-Korea brukes dette fremdeles noen steder. Hangul ble innført avKong Sejong i1443. I Sør-Korea skrives navn på hangul, men en supplerer ofte med hanja. I Nord-Korea bruker man bare hangul. Ved translitterering av koreansk brukes flere ulike system. I Nord-Korea brukes offisieltMcCune-Reischauersystemet. I 2000 gikk Sør-Korea over til offisiell bruk av enrevidert romanisering. I tillegg finnesYale-romaniseringen som i hovedsak benyttes av lingvister.
Koreansk klassifiseres som etSOV-språk, der subjektet innleder en setning, etterfulgt av objektet, og så av verbet.
Ifølge en undersøkelse fra 2005 hadde litt under halvparten av befolkningen ingen religiøse preferanser. Folketellingen i 2007 registrerte 29,2 % kristne og 22,8 % buddhister. Andre religioner, slik somislam, er bare representert i mindre grad.[9][10][11]
«Den himmelske skaper»,Hwanins sønn,Hwanung, lengtet etter å leve på jorda sammen med menneskene. Hwanin gav etter og Hwanung steg ned tilTaebaekfjellet med 3000 hjelpere, der han grunnla guds by,Sinsi. Sammen med sine ministre som regjerte over skyer, regn og vind, etablerte han lover og moralkode, og underviste menneskene i kunst og kultur.
I en hule i nærheten bodde en bjørn og en tiger, og de ba Hwanung om å skape de om til mennesker. En dag gav Hwanung bjørnen og tigeren tjuehvitløk og en buntburot, og sa at de ikke skulle spise annet enn denne hellige maten og holde seg unna solskinn i hundre dager. Da ville de bli mennesker.
Tigeren gav opp etter 20 dager. Bjørnen ble på den 101. dagen omdannet til en vakker kvinne. BjørnekvinnaUngnyeo bad Hwanung om et barn. Hwanung tok henne til sin kone og hun fødte en sønn,Dangun Wanggeom.
Dangun steg til tronen, bygde den befestede byenAsadal og kalte kongedømmet for Gojoseon.
Goguryeo på sitt største år 476.Balhae på sitt største år 830.Goryeo i 1374.
Den koreanske nasjonen ble ifølge legenden etablert avDangun Wanggeom i2333 f.Kr., i form avGojoseon, som omfattet det nordre av dagens Korea ogMandsjuria. 108 f.Kr. falt Gojoseon-riket til det kinesiskeHan-dynastiet som etablerte fire kommandanter i det nordre Korea, tre falt raskt grunnet koreansk motstand. I denne perioden var det søndre Korea først okkupert avJin-nasjonen, og ble senere en del av en løs konføderasjon, kalt forSamhan.
I nord ekspanderte kongeriketGoguryeo og ble gjenforent medBuyeo,Okjeo ogDongye på Gojoseons tidligere territorium og ødela den siste av de kinesiske kommandantene i 313.
Detre kongedømmene Goguryeo,Silla ogBaekje (de siste to fra Samhan) konkurrerte seg imellom ettersom mindre kongedømmer falt og slo seg sammen med disse tre kongedømmene. Avanserte statsformer ble utviklet under innflytelse avkonfusianisk ogbuddhistisk innflytelse. Goguryeo var den dominerende part, men var i konstant krig med de kinesiske dynastieneSui ogTang.Keiser Yang-ti av Sui ledet en million soldater i flere angrep på Goguryeo (Goguryeo-Sui-krigene), men i år612 ledet den koreanske generalEulji Mundeok et motangrep som fikk de kinesiske styrkene til å trekke seg tilbake for godt. Sui-dynastiet falt delvis som en følge av tapet mot Goguryeo.
Silla var det minst avanserte av de tre rikene, men hadde etablert en formidabel militær styrke. Silla erobret førstGaya og deretter Baekje og Goguryeo med hjelp fra det kinesiske Tang-dynastiet. Silla-krigerne ble kalt forHwarang. Silla drev til slutt Tang ut fra Goguryeos territorium, selv om det meste av det nordlige området var regruppert somBalhae. Silla («Forente Silla») kom derfor til å kontrollere det meste av den koreanske halvøy i løpet av det 8. århundre. Senere i det 9. århundre, falt Silla til den kortvarige periodensenere tre kongedømmer.
Etter at Goguryeo-riket falt ledet generalDae Joyeong en gruppe tilJilin i Mandsjuria der han etablerte nasjonenBalhae (kinesisk; Bohai) som en etterfølger av Goguryeo og tok tilbake kontrollen over de tapte nordlige områdene. På det meste omfattet Balhaes territorium området fraSungari ogAmur i det nordlige Mandsjuria og sørover til dagens Korea. I det 10. århundre ble Balhae erobret avkhitanerne.
Kongedømmet Goryeo (918 –1392) erstattet Silla som den dominerende statsmakten i Korea. Mange fra embedsstanden i Balhae samarbeidet med det nyetablerte Goryeo-dynastiet, som fastsatte Koreas grenser til et område som var litt større enn dagens Korea (seGando-regionen som i dag er en del av Kina). I denne perioden ble lovverket etablert og en sivil administrasjon etablert.Buddhismen spredde seg raskt over hele landet.
I det 10. og 11. århundre opplevde Goryeo stadige angrep fraJurchen og Khitan langs den nordlige grense. I1238 invadertemongolene Goryeo og la kongedømmet i ruiner i en motstandskamp som varte i 30 år. Til slutt ble en avtale signert mellom de to kongedømmene der Mongolene ble innrømmet seieren. I1340-årene ble det mongolske riket svekket som følge av intern strid. Til slutt var Korea i stand til å mønstre en politisk reform uten mongolsk innflytelse. GeneralYi Seong-gye utmerket seg ved å slå tilbake japanske pirater som stadig gjorde raid mot koreanske og kinesiske skip. I 1392 etablerte generalen kongedømmet Joseon og flyttet samtidig hovedstaden fraKaesong tilHanseong (dagensSeoul). 52 år senere innførte kongSejong det koreanske alfabetetHangul. På1500-tallet forsøkte Japan to ganger å invadere Korea, uten å lykkes (Imjinkrigen). Men Japan klarte å gjøre stor skade og svekket det koreanske styret. Mandsjuria invaderte Korea og tvang landet i1627 til å anerkjenne Mandsjurias styre.
I begynnelsen av1870-årene begynte Japan å skaffe seg tilgang til vestlig teknologi og tvang Korea bort fra Kinas interessesfære. I1895 bleDronning Min av Korea drept av japanerere under ledelse avMiura Goro. Japan økte deretter sin kontroll over Korea som en følge av denførste kinesisk-japanske krig som resulterte i at Japan klarte å fravriste kineserne kontrollen over Korea. Japan økte sin kontroll og innflytelse i området ytterligere etter denrussisk-japanske krigen (1904–1905).
I1910annekterteJapan Korea og innledet en 35 år langkolonisering. Underandre verdenskrig blede allierte påKairokonferansen i1943 enige om å opprette en uavhengig koreansk stat. Etter Japans kapitulasjon 1945 ble Korea delt i to midlertidige okkupasjonssoner; Sovjetunionen besatte den nordlige delen og USA den sørlige. Demarkasjonslinjen ble trukket langs den38. breddegrad. Korea skulle gjenforenes etter frie valg, og det ble nedsatt en sovjetisk-amerikansk kommisjon til å forberede dette. Den kom imidlertid ikke til noe resultat, og rivaliserende regjeringer ble etablert i hvert landsdel. FN nedsatte 1948 en kommisjon som kom til Korea for å forberede alminnelige valg. Den fikk ikke adgang til Nord-Korea, der en kommunistisk midlertidig regjering var dannet 1946.
Koreahalvøya, først delt etter den 38. breddegrad, deretter langs den militære delelinja, midt i den demilitariserte sonen.
UnderKairokonferansen i 1943 var det enighet om at en etterandre verdenskrig skulle opprette en fri og uavhengig koreansk stat etter at Korea siden 1910 hadde værtjapansk koloni. USA og Sovjetunionen avtalte å midlertidig dele Korea i to okupasjonssoner ved den38. breddegrad, der Sovjetunionen skulle kontrollere området i nord og USA i sør. Imidlertid førteden kalde krigen og med den uenighet mellom de to supermaktene om Koreas framtid.
FN planla frie og uavhengige valg i Korea, men Sovjetunionen nektet FN tilgang til den nordlige sonen, der en var i ferd med å etablere en egen sovjetstøttet regjering under ledelse avKim Il-sung. I sør ble det avholdt FN-overvåkede valg, som resulterte i valg avSyngman Rhee som landets første president. Okkupasjonssonene baserte seg på hver sin ideologi og Korea ble i realiteten delt lenge før de to koreanske statene ble proklamert i 1948,Republikken Korea 15. august, ogDen demokratiske folkerepublikken Korea 9. september
FN-styrker kjemper i Seouls gater i september 1950.Syngman Rhee i 1956. President i Sør-Korea mellom 1948 og 1960.Namdaemun er en gammel historisk byport.
I Sør-Korea ble det avholdt FN-overvåkede valg førRepublikken Korea ble proklamert, ogSyngman Rhee ble tatt i ed som landets første president. I Nord-Korea ble den kommunistiske aktivisten oggerilja-lederenKim Il-sung utpekt tilDen demokratiske folkerepublikken Korea sin nye leder, med støtte fra Sovjetunionen.
FNs generalforsamling vedtok en resolusjon i desember 1948, der Sør-Korea blir beskrevet som den eneste lovlige koreanske myndighet.[12]
Sovjetunionen trakk ut de fleste av sine soldater fra Nord-Korea i 1948, og amerikanske tropper ble trukket tilbake i 1949. All handel og samferdsel mellom de to koreanske statene stanset helt. Spenningen mellom de to regimene var sterk, og det fant sted mange grenseepisoder.25. juni 1950 gikk soldater fra Nord-Korea over den 38. breddegrad, som markerte grensa mellom de to koreanske statene. Målet var å gjenforene Korea med militære midler, men aksjonen utløste i stedet den treårigeKoreakrigen, som også bleden kalde krigens første større militære konflikt. Da konflikten startet, boikottet Sovjetunionen møtene iSikkerhetsrådet, og benyttet derfor ikke sitt veto da rådet vedtok å anbefale FNs medlemsland å komme Sør-Korea til unnsetning med militære styrker. Sovjetunionen og den nye asiatiske nasjonen,Folkerepublikken Kina, støttet Nord-Korea, inkludertFolkets frivillige hær bestående av 270 000 frivillige kinesiske soldater. Etter at krigen hadde bølget fram og tilbake over Koreahalvøya, stabiliserte fronten seg i nærheten av den 38. breddegrad i 1951, en front som holdt seg nesten uendret de neste to årene, mens våpenhvilesamtaler ble holdt i grenseybyen Panmunjom. I 1953 ble det til slutt signert en våpenhvileavtale, en avtale den sørkoreanske presidenten Syngman Rhee nektet å signere på. Avtalen delte Koreahalvøya langs dendemilitariserte sonen, og gav Sør-Korea en marginal fordel i form av vunnet landareal.
For koreanerne var krigen en katastrofe. To millioner koreanere døde, sivile og militære, en million på hver side, foruten nesten 600 000 kinesiske soldater og vel 40 000 soldater tilhørende FN-styrken.[13]I tillegg kommer millioner av koreanere som ble splittet av den nye grensa, samt enorme materielle skader. Men en fredsavtale er så langt ikke signert, og de to koreanske statene er derfor fremdeles formelt sett i krig.
Etstudentopprør i april 1960 førte til at den autoritære presidentenSyngman Rhee ble tvunget til å trekke seg. Deretter fulgte en periode med ustabilitet, avbrutt av generalPark Chung-heesmilitærkupp mot den da sittende og svake overgangsregjeringen. Park tok over presidentembetet inntilhan ble skutt og drept i 1979: Park sørget for å sette i gang en rask utvikling av landets eksportindustri på bekostning av politisk frihet. Park ble kritisert for å være en brutal og hensynsløs militærdiktator, men til hans ettermæle hører en betydelig økonomisk vekst, med Japan som forbilde.
Etter Parks død ble landet igjen overlatt til politisk uro, og det hjalp ikke at opposisjonen mot Park var splittet da det ble gjennomført valg. I 1979 gjennomførte generalChun Doo-hwan et nytt militærkupp. Han tvang regjeringen til å utvide militærlovene til å gjelde hele landet, fram til da haddeJeju vært unntaket. Universiteter ble stengt, politiske aktiviteter bannlyst og mediene sensurert. Chun ble president i 1980, noe som førte til omfattende demonstrasjoner for demokrati landet rundt, men spesielt i byenGwangju. Chun sendte spesialstyrker til byen, og med brutal makt slo han nedGwangju-opprøret.[14]
Chun etablerte National Defense Emergency Policy Committee, og overtok presidentembetet i tråd med sin egen politiske plan. Chun-regjeringen styrte med hard hånd fram til 1987, da en student vedSeoul National University, Park Jong-chul, ble torturert til døde.[15]10. juni 1987 avslørteCatholic Priests Association for Justice hendelsen, som førte til den folkeligedemokratibevegelsen der ikke bare studenter, men også arbeidere og folk flest demonstrerte landet rundt mot landets autoritære makthavere. Chuns eget parti,Democratic Justice Party og dets leder,Roh Tae-woo, gikk til slutt med på en avtale der presidentembetet skulle være direktevalgt. Roh vant valget med liten margin, mot de to ledende opposisjonspolitikerneKim Dae-jung ogKim Young-sam.
En av de viktigste sakene i sørkoreansk politikk er forholdet tilNord-Korea. I en kontinuerlig propagandakrig hevder begge parter at en fører an i gjenforeningsbestrebelsene, mens de gjensidig avviser motpartens forslag. De to delene av landet har isolert seg totalt fra hverandre, det er ingen reisetrafikk, post – eller teleforbindelse. I et forsøk på å bryte med den tradisjonelle konfrontasjonspolitikken, etablerte president Kim Dae-jung det han kalte forsolskinnspolitikken, som la større vekt på et fredelig samarbeid fram mot en fremtidigkoreansk gjenforening.
The South and North have never been free from mutual fear and animosity over the past half-century — not even for a single day. When we cooperate, both Koreas will enjoy peace and economic prosperity.
I juni 2000 gjennomførte Kim Dae-jung ettoppmøte med sin nordkoreanske motpart,Kim Jong-il iPyongyang. Kim Dae-jung fikkNobels fredspris for sitt arbeid for fred og forsoning i Sør-Korea og på Koreahalvøya senere samme år.[17]Mange håpet at dette skulle føre til en permanent bedring av forholdene påden koreanske halvøy. På kort sikt ble forholdene bedre ved at det ble organisert langt flerefamiliegjenforeninger mellom familier som ble splittet som følge avKoreakrigen, samt økt kulturell og økonomisk kontakt, blant annet ved etablering av den felles-koreanskeKaesong industrialpark.
I 2002 arrangerte Sør-Korea ogJapanfotball-VM, men det koreansk-japanske forholdet har senere surnet, grunnet begge nasjonenes krav om suverenitet over øyeneDokdo.
Forholdene mellom de to koreanske statene ble forverret da detkonservative partiet, som hadde stilt seg kritisk til presidenteneKim Dae-jung ogRoh Moo-hyuns solskinnspolitikk overfor Nord-Korea, fikk politisk flertall i Sør-Korea, først ved seier ipresidentvalget i Sør-Korea 2007 daLee Myung-bak ble valgt til sørkoreansk president, deretter inasjonalforsamlingenåret etter. Partiet og Lee Myung-bak går inn for en tøffere politisk holdning overfor Nord-Korea, og har blant annet stanset uoppfordret humanitær hjelp.
Senkningen av den sørkoreanske korvettenCheonan26. mars2010, som Sør-Korea mener Nord-Korea stod bak, og det nordkoreanskebombardementet av Yeonpyeong23. november 2010, har ført til et svært anstrengt forhold mellom de to koreanske statene.
Per 2019 hadde USA om lag 28 500 tropper i Sør-Korea.[18] Om lag 41% av kostnadene til dette ble båret av Sør-Korea.[18]
Yoon Suk-yeol innførte militærunntakstilstand 3. desember 2024. Han ga ordre om å suspendere nasjonalforsamlingen, forbød politiske partiers virksomhet og underla media militær kontroll. Soldater ble sendt inn i nasjonalforsamlingens lokaler. Etter store protester fra innbyggere og medlemmer av nasjonalforsamlingen gikk Yoon etter fem timer med på å oppheve unntakstilstanden. Bakgrunnen for unntakstilstanden var at presidenten møtte motstand i nasjonalforsamlingen og opposisjonen i flere måneder hadde forsøkt å avsette Yoon. Han begrunnet unntakstilstanden med trussel fra Nord-Korea..[19][20] Yoon ble 14. desember 2024 suspendert fra embetet i forbindelse med at nasjonalforsamlingen innledetriksrett.Statsminister Han Duck-soo fungerer i mellomtiden som president i henhold til landets lover.[21][22][23] Han har doktorgrad i økonomi fraHarvard og regnes som en kompetent og ukarismatisk leder, han har vært statsminister under fem presidenter.[24] I slutten av desember 2024 ble også Han Duck-soo avsatt og nasjonalforsamlingen vil ham for riskrett. Finansminister Choi Sang-mok overtok som fungerende president.[25]
Sør-Korea har hatt en av verdens raskest voksende økonomier siden 1960, og er i dag[når?]Asias tredje største økonomi og verdens 12. største. Mange utviklingsland refererer til denne utviklingen som «Mirakelet ved Hanelva» og anser ofte landet som et forbilde. Sør-Korea er både påCIA World Factbook ogIMFs liste over de mest avanserte økonomiene, og er i dag regnet som ethøyinntektsland. I tillegg er landet medlem avNext Eleven som har etablertG20.
Sør-Korea er et av verdens teknologisk mest utviklede land, og er så langt det eneste landet i verden med en nasjonal infrastruktur bestående av100Mbps Broadband Internet Access,Full HDTV Broadcasting,DMB,WiBro og3rd Generation HSDPA. Sør-Korea er også verdens mest oppkoblede land, med 90 prosent av alle hjem knyttet til billig bredbånds Internett.
Sør-Korea har niårig obligatorisk skolegang. Elevene begynner på skolen i seksårsalderen, og går seks år på barneskolen. Så fortsetter de i to treårs-stadier. Det første er obligatorisk, og der kan de velge mellom allmenne linjer og yrkeslinjer. De tre årene på videregående er ikke obligatoriske, men omkring 97 % velger likevel å gå dem, denne andelen er en av de største i Asia. Leseferdigheten hos voksne er 98 % og har økt med 20 prosentenheter de siste 20 årene.
I Sør-Korea anses utdanning som avgjørende for økonomisk og sosial suksess, og konkurransen er derfor hard. Mange deltar i ekstraundervisning i tillegg til den vanlige skolegangen. En faktor for dette er at avgangseksamen "Suneung" (수능) inneholder spørsmål som ikke dekkes i det offentlige skoleprogrammet og må derfor studeres via ekstraundervisning.[trenger referanse] IOECDsPISA-undersøkelse i 2006 kom Sør-Korea først iproblemløsning, på tredjeplass imatematikk og syvende inaturfag.[39]Sør-Koreas utdanningssystem er teknologisk avansert, og det var verdens første land som fikk landsdekkende høyhastighetsfiberoptiskbredbånd til alle grunn- og videregående skoler. Ved hjelp av denne infrastrukturen har landet utviklet de første digitale lærebøkene i verden, som vil bli distribuert gratis til alle grunn- og videregående skoler i landet innen 2013.[40]
En sentralisert administrasjon i Sør-Korea overvåker prosessen for opplæring av barn fra barnehage til det tredje og siste året på videregående. Skoleåret er delt inn i to semestre, det første starter i begynnelsen av mars og avsluttes i midten av juli, det andre går fra slutten av august til i midten av februar. Læreplanen er ikke entydig standardisert og varierer fra skole til skole.
De fleste sørkoreanske ungdomsskoler og videregående skoler har skoleuniformer. Guttenes uniformer består vanligvis av bukser og hvite skjorter, og jenter går i skjørt og hvite skjorter (dette kun gjelder i ungdomsskoler og videregående skoler).
Det offentlige trygdesystemet omfatter alderstrygd, uføretrygd og yrkesskadetrygd.Lege- og sykehusdekningen er dårligere enn i Nord-Korea, med én lege per 855 innbyggere, og énseng påsykehuset per 268 innbyggere, men kvaliteten er langt bedre i sør. Middellevealderen er blant de høyeste i verden, med 68 år for menn og 76 år forkvinner.Hjerte- og karsykdommer ogkreft er de viktigste dødsårsakene.
Per 2019 hadde Sør-Korea om lag 600 000 soldater, de fleste av dem vernepliktige.[41] Verneplikten gjelder kun for menn mellom 18 og 35, men kvinner kan også bli soldater om de vil.[42][43] Men per desember 2017 var kun 1 100 soldater kvinner.[43] Avhengig av gren varer plikten mellom 18 og 22 måneder.[44] Siden 1973 kan idrettsfolk og klassisk musikk-utøvere bli fritatt fra verneplikten, men reglene er såpass strenge at kun om lag 45 gis hvert år.[41]
Sør-Korea har siden slutten av 1990 framstått som et popkulturelt sentrum i Asia. Musikkstilen «trot» dominerte Sør-Koreas musikkultur helt fram til 1980-tallet, daCho Yong Pil introduserte koreanere til nyere musikk, med bruk av for eksempelsynthesizer.Seo Taiji And The Boys var den første gruppen som oppnådde ikon-status i hjemlandet, og var med på å inspirere mange artister som senere skulle få fart på Koreas popkultur, kjent som K-pop. Mest kjent blant disse gruppene bleH.O.T., som har kreditert Seo Taiji spesielt som en inspirerende figur innenfor musikk da de var barn. H.O.T. skulle vise seg å dominere listene i Sør-Korea, og spredte seg raskt til andre land i Asia som Kina, og spesielt Japan. Etter at gruppen ble oppløst i 2001, har andre grupper somDBSK ogWonder Girls tatt over jobben, og har fortsatt med å spre sørkoreansk popkultur internasjonalt.
På samme tid som musikken for alvor fikk økt gjennomslag, fikk også TV-dramaene en kraftig økning i popularitet. Ingen spesifikk dramaserie har blitt tillagt æren for dette, men flere og flere mennesker fikk med seg TV-seriene som begynte å gå. Dette har på ingen måte stoppet, og koreanske TV-dramaer regnes i dag som et gigantisk marked.Koreansk TV-drama følger alltid et bestemt oppsett, men sjangeren og innhold kan variere mye. I de senere årene har det blitt mer og mer vanlig å kombinere musikkartister og TV-dramaer, som vi ser bevis på i for eksempel kjempehittenBoys Before Flowers, som viste artister fraSS501 ogT-Max i hovedroller. Eksporten og populariteten i utlandet har bare økt de siste årene, og man regner DVD-er med disse dramaseriene blant de største eksportvarene Sør-Korea har.
Sørkoreansk musikk og kultur har etter hvert blitt mer populært også i Kina, uten at det har nådd de samme store høydene som i Japan. Kina har ikke prøvd å begrense inntaket, og viser noen av seriene i beste sendetid.Mongolia,Thailand, deler avRussland,Filippinene ogLaos har alle blitt påvirket av sørkoreansk popkultur, og er vanligvis faste stoppesteder for artister på turné. I USA sender man nå koreanske TV-serier i stater som California og New York, og flere unge amerikanere viser en stor interesse for asiatisk kultur generelt.
.svg)
.svg)
