Hunterian Museum (1849–1856) (verv eller stilling:kurator) Hunterian Museum (verv eller stilling:vitenskapelig assistent) Royal College of Surgeons of England (1836–) (verv eller stilling:professor) Natural History Museum (1856–1883) (verv eller stilling: museumsdirektør)
Videre førte han en vanlig profesjonell karriere, men alltid med en dragning motanatomisk forskning. Abernethy fikk ham til å akseptere en stilling som assistent til konservatorWilliam Clift ved museet tilthe Royal College of Surgeons. Dette yrket fikk ham fort til å gi opp tanken på legepraksis. I stedet vidde han livet sitt til vitenskapelig arbeide. Noe av det viktigste tidlige arbeidet hans var katalogiseringen av Hunter-samlingen, hvor han tilegnet seg særdeles gode kunnskaper omkomparativ anatomi. I 1836 ble han utnevnt til huntersk professor, og i 1849 avløste han Clift som konservator. Denne stillingen holdt han til 1856, da han ble ansvarlig for de naturhistoriske samlingene vedBritish Museum. Her brukte han mye energi på å få stelt i stand et naturhistorisk nasjonalmuseum, noe han til slutt fikk til: Det ble bygd et nytt museum, spesielt for de naturhistoriske samlingene, iSouth Kensington. Dette sto ferdig i 1884. Owen ble utnevnt til kommandørridder avOrder of the Bath.
I slutten av karrieren ble han ofte beskyldt for ikke å kreditere andre mennesker sitt arbeid, og ofte også for å hevde at det var hans eget.[trenger referanse] Den kanskje groveste saken fant sted i 1844, da han hevdet eneansvar for materiale i en artikkel ombelemnitter, materialeChaning Pearce tydelig allerede hadde presentert forthe Geological Society noen år tidligere. Som følge av disse beskyldningene mistet han plassen sin i rådene tilthe Zoological Society ogthe Royal Society.[trenger referanse]
Owen hadde en tendens til å støtte ortodokse vitenskapsmenn og de rådende forholdene.[trenger referanse] Han er kjent for sin motstand motDarwinsevolusjonsteori, og brukte store deler av slutten av sin karrière i disputt medThomas Huxley, Darwins ivrigste støttespiller. Selv om denne konservative elitismen til slutt brakte ham i vanry som vitenskapsmann, tiltrakk han seg en rekke mektige venner fra eliten. Kongefamilien ga ham en hytte iRichmond Park, ogRobert Peel satte ham påCivil List.[trenger referanse]
Richard Owen med skjelettet til enmoafugl (Dinornis)
Under arbeidet med Hunter-samlingene var Owen opptatt ikke bare av de innsamlede materialene, men også med disseksjon av ferskere eksemplarer. Han fikk privilegiet av å undersøke alle dyrene som døde i anlegget til det zoologiske selskapet, og da disse begynte å publisere vitenskapelige tekster i 1831 var Owen en av de ivrigste bidragsyterne påanatomifeltet fra starten av.
Den første minneverdige publikasjonen hans kom i 1832 og tok for segperlebåter (Nautilus); primitive blekkspruter med spiralsnodde skall. Senere ble han bl.a. den første til å beskrivesvampenvenusbeger (Euplectella, 1841, 1857) og denparasittiskerundormenTrichina spiralis. Systematikken han innførte for bl.a.armfotinger ogblekkspruter (Cephalopoda) ble også brukt i lang tid senere.
Det er likevel for arbeidet medutdødde dyr Owen gjorde seg mest bemerket. Blant annet var det han som lanserte begrepet «dinosaurus» i 1848.[trenger referanse] DaCharles Darwin kom tilbake fra reisen sin med«Beagle», var det Owen som fikk i oppgave å katalogiserefossilene han hadde funnet iSør-Amerika. Owens oppdagelser av at dette materialet dreide seg om utdødde kjempeformer av blant annet nålevendedovendyr,beltedyr oggnagere var en viktig del av grunnlaget for Darwinslære om utviklingen. Owen trudde derimot aldri på utviklingslæren selv.
^abEncyclopædia Britannica Online, oppført somSir Richard Owen, Encyclopædia Britannica Online-IDbiography/Richard-Owen, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
^abBiographical Database of Southern African Science, S2A3 Biographical Database ID2098, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
^abwww.academie-medecine.fr, oppført somSir OWEN, National Academy of Medicine (France) member ID2744, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
^Hrvatska enciklopedija, Hrvatska enciklopedija-ID68154[Hentet fra Wikidata]
^abcwww.accademiadellescienze.it, Accademia delle Scienze di Torino IDrichard-owen, besøkt 1. desember 2020[Hentet fra Wikidata]
^abStore sovjetiske encyklopedi (1969–1978), avsnitt, vers eller paragrafОуэн Ричард, besøkt 28. september 2015[Hentet fra Wikidata]
^www.accademiadellescienze.it, Accademia delle Scienze di Torino IDrichard-owen[Hentet fra Wikidata]
_aged.jpg)
