Popmusikk (ogsåpoppmusikk eller barepop ellerpopp,[1] avledet fra «populær»[2]) er enmusikksjanger innenfor den modernepopulærmusikk. Popmusikk er en samlebetegnelse for en rekke kommersielt orientertestilarter innen vestligmusikk, som kan hevdes å væretidsaktuell underholdningsmusikk. Begrepet fikk gjennomslag iUSA i1950-årene, og er utviklet primært fra 1950-årenesrock and roll. Selve begrepet «popsang» er første gang dokumentert i1926 i meningen et stykke musikk som «har populærappell».[3]
Popmusikk er fengende og enkle, vanligvis en stil rettet mot bredest mulig publikum og som skal aksepteres av de fleste. Sjangeren bruker elektriske instrumenter, oftest vanlige instrumenter somgitar,keyboard,bassgitar,trommesett,vokal og bakgrunnsvokal, det er sjelden at mer utradisjonelle instrumenter benyttes. Den låner jevnlig elementer fra andresjangre, det væredansemusikk,country,rock,latinmusikk,visesang ogfolkrock, men det er uansett en rekke kjerneelementer som definerer popmusikk. Blant faktorer som kan identifiseres popen er korte melodier, rundt 3 minutter, radiovennlig lengde og som passet til ensingelplate, skrevet i et grunnleggende format (ofte struktur avvers-refreng-vers) foruten også vanlig benyttelse av gjentatte fraser, iørefallendemelodier ogstrofer.[4][5]
Popmusikken var ikke så røff som rocken og popartister har mer fokus på å nå et bredere publikum enn det rockeartister ofte har. På slutten av 1960-tallet begynte man å skille mellom rock og pop.London ble raskt et senter for popmusikk, som ble ansett som mindre opprørsk enn rockemusikken fraUSA.[6]
Blant rockeband og rockemusikere som har utviklet en pop-preget musikkstil (poprock), kanQueen ogFleetwood Mac nevnes. Flerehiphop-artister har laget en mykere og mer publikumsorientert, pop-inspirert, fengende spillestil enn disse sjangrene vanligvis forbindes med.[6]
Hva som er popmusikk forandrer seg hele tiden, popmusikken i dag er på alle måter forskjellig fra popmusikken på 1950-tallet. Men popmusikken har til alle tider vært enkle, korte låter, med jevn rytme og refreng som er lett å huske, og gjentas flere ganger.
The Oxford Dictionary of Music uttaler at begrepet «pop» refererer til musikk framført av musikere somthe Rolling Stones (her fra 2006), men andre vil skille mellom pop og rock.
Begrepet «pop» kan brukes om generell musikk som er tidsaktuell underholdningsmusikk, men på grunn av omfanget av begrepet, har begrepet etter hvert blitt mer brukt om en spesiell musikksjanger. Forstått i den opprinnelige betydningen, sompopulærmusikk, kan det altså romme all musikk som er laget for å være tidsaktuell underholdningsmusikk.
Ofte er musikken laget for å danses til og det er meget sjeldent at popen er instrumental eller tekstene er politisk.
I henhold tilPete Seeger er popmusikk «profesjonell musikk som låner både fra folkemusikk og kunstmusikk».[8] Selv om popmusikk ofte er å finne påhitlister, er det ikke all musikk på disse listene popmusikk. Musikk på hitlister inneholder sanger fra et mangfold av kilder, inkludertklassisk,jazz,rock og komiske sanger. Popmusikk som en sjanger er ofte sett på noe som eksisterer og utvikler seg adskilt.[9] Således kan «popmusikk» bli benyttet for å beskrive en særskilt sjanger, rettet mot et ungdomsmarked, ofte preget av et mykere alternativ tilrock,prog ogrock and roll.[10]
I henhold til Simon Frith er popmusikk produsert «som forretning og ikke kunst», og er «designet for å appellere til alle» og «kommer ikke fra noe bestemt sted eller markerer noen bestemt smak». Det er «ikke drevet av noen bestemt ambisjon bortsett fra profitt og kommersiell belønning ... og, musikalske begreper, er i all vesentlighet konservativ.» Det er, «gitt fra oven (av plateselskapene, radioprogrammer og konsertarrangører) framfor å bli gjort nedenfra ... Pop er ikke en gjør-det-selv-musikk, men profesjonelt produsert og innpakket.»[10]
På 1960-tallet betydde introduksjonen av rimelige, bærbaretransistorradioer at tenåringer kunne lytte til musikk i andre rom enn foreldrenes stue og også utenfor hjemmet.Grammofonen kom også medbatteridrift, som den populære norskproduserteRadionetteKurér Combi-Star.NRK sendte lite musikk for ungdom, men også norsk ungdom lyttet tilRadio Luxembourg.[5]
På begynnelsen av 1970-tallet var popmusikken en videreføring fra 60-tallet. Midt på 70-tallet kom flere ABBA hits som sammen med andre artister somRoxy Music ogElectric Light Orchestra førte popmusikken i en ny retning. Mot slutten av 70-tallet vardiscokulturen på topp og den var ikke assosiert med popmusikk i det hele tatt. Musikken var mer beslektet medsoul,funk oglatinamerikansk musikk. Men discoen begynte også å sige inn i popmusikken via Bee Gees og grupper somBaccara, de tok med seg en disco-lyd inn i popen.[11]
I løpet av 1980-tallet begyntesynther ogtrommemaskiner, samt synthprogrammertestrykere, å høres mange steder i stadig flere låter. Først innen såkaltsynthpop med grupper som britiskeThe Human League og tyskeAlphaville, men denne stilen spredte seg senere til andre popsjangre. Popmusikk på 1980-tallet var ofte dansevennlig, og medmusikkvideoens fødsel og musikk-TV-kanaler somMTV, ble det visuelle utseendet stadig viktigere. Vellykkede artister inkludererMichael Jackson,Madonna ogPrince. Latinomusikk ble også blandet inn i popen på denne tiden, parallelt med den vokste det frem en synthpop-stil påvirket avNew wave musikk med artister somDuran Duran,Blondie og andre.[15][16][17]
Etter at musikken tidlig på 1990-tallet ble dominert av «tøffere» stiler, medhardrock,heavy metal,punk oggrunge, hadde andre halvdel av 1990-tallet mer «lettere» musikk, å pop oppnå stor suksess igjen, med artister somBritney Spears ogChristina Aguilera.Guttegrupper somBackstreet Boys ogNSYNC og jentegrupper somSpice Girls ble populære. Etter at musikkvideoene hadde kommet på 80-tallet var det enkelte artister som begynte ådanse på scenen. Noen tok dette flere hakk videre med flere dansere, kostymer og store sceneshow.[18]
På begynnelsen av 2000-tallet fortsatte trendene som hadde dominert på slutten av 1990-tallet, men musikkindustrien begynte å endre seg etter hvert som folk begynte å laste ned musikk frainternett. Man var i stand til å oppdage sjangre og artister som var utenfor det «vanlige» og gjøre dem berømte, men samtidig hadde mindre kjente artister vanskeligere for å tjene til livets opphold fordi musikken deres blepiratkopiert. Popmusikk kom ofte fra mange forskjellige sjangre, hvor hver sjanger i sin tur påvirket den andre, visket ut linjene mellom dem og gjorde dem mindre distinkte. Denne endringen finner man på Spears svært innflytelsesrike albumBlackout fra 2007, som under påvirkning av produsentenDanja blandet lydene avEDM,R&B,dance oghiphop.[19][20]
I 2010 ble popmusikk påvirket av dance dominerende pålistene. I stedet for at radioen satte trendene, var det nå utelivsstedene. Sangene handlet ofte om festing, kjærlighet og om å se optimistisk på livet. Utover på 2010-tallet begynte også mye av popmusikken å ta til seg elementer fraalternativcountry ogindie. Enkelte artister hadde tekster som var mer melankolske somLana Del Rey,Billie Eilish ogAriana Grande.[21][22][23][24][25]
Mange artister som har vært populære i flere tiår er det fremdeles. Taylor Swift sin turne «Eras Tour» og Coldplay sin «Music of the Spheres World Tour» har vært enorme suksesser og har begge solgt millioner av billetter.
I Norge er det en rekke popartister som er populære også internasjonalt.Astrid S,Dagny,SKAAR,Amanda Tenfjord og flere som også har dominert i tidligere tiår.Chris Holsten er populær i Norge med låter som «Smilet i ditt eget speil» og «Slå hjerte, slå».Emma Steinbakken har hit som «Hurts Now» ogHellbillies' låt «Eg gløymer deg aldri».
Det er mange meninger om hvilke artister som kan regnes å tilhøre musikksjangeren, både musiker, musikkjournalister og popmusikk tilhengere har mange forskjellige oppfatninger om dette. Det er også mange forskjellige meninger om hvilke poplåter som er de beste gjennom tidene.
For å feireBillboard Hot 100s 65-årsjubileum, satte Billboard-ansattes opp sin liste hvor de rangerte de 500 beste poplåtene som har vært på listen siden 1958.[26]
^Denisoff, R. Serge; Schurk, William L. (1986):Tarnished Gold: the Record Industry Revisited, New Brunswick, NJ: Transaction Publishers, 3. utg.,ISBN 0-88738-618-0, s. 2–3.
^abFrith, S.; Straw, W.; Street, J., red. (2001):The Cambridge Companion to Pop and Rock, Cambridge: Cambridge University Press,ISBN 0-521-55660-0, s. 95–96.
.jpg)
.jpg)
