Movatterモバイル変換


[0]ホーム

URL:


Hopp til innhold
Wikipedia
Søk

Popmusikk

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
«Pop» omdirigeres hit. For annen bruk, sePop (andre betydninger).
Denne artikkelen omhandler sjangeren pop. For pop som populær musikk, sepopulærmusikk.
Popmusikk
Opprinnelse:Rock and roll,tradisjonell pop,R&B,jazz,folk,ska,doo-wop
Sted og tid:1950-årene iUSA
Vanligeinstrumenter:Vokal,bassgitar,trommesett,gitar,keyboard
Sjangerslektninger
Dance,hiphop,house,rock
Undersjangere
Voksen samtidsmusikk,akustisk pop,alternativ pop,arabisk pop,art pop,tyggegummipop,C-pop,dansepop,elektropop,eurobeat,europop,filmipop,indisk pop,J-pop,K-pop,kristenpop,latinopop,nederpop,orkesterpop,psykedelisk pop,sophisti-pop,space age pop,sunshine pop,synthpop,teenpop,tropipop,V-pop,Yé-yé
Krysningsjangere
Ambientpop,barokkpop,bubblegum dance,countrypop,country-rap,disco,easy listening,flamencopop,folk-pop,glam-pop,indiepop,industriell pop,jangle-pop,jazzpop,kontemporær R&B,new wave,operapop,pop-dangdut,pop metal,pop-punk,pop rap,poprock,pop-soul,post-disco,power pop,progressiv pop,smooth jazz,soft rock,støypop,surfepop,swamp pop,urbanpop,wonky-pop

Popmusikk (ogsåpoppmusikk eller barepop ellerpopp,[1] avledet fra «populær»[2]) er enmusikksjanger innenfor den modernepopulærmusikk. Popmusikk er en samlebetegnelse for en rekke kommersielt orientertestilarter innen vestligmusikk, som kan hevdes å væretidsaktuell underholdningsmusikk. Begrepet fikk gjennomslag iUSA i1950-årene, og er utviklet primært fra 1950-årenesrock and roll. Selve begrepet «popsang» er første gang dokumentert i1926 i meningen et stykke musikk som «har populærappell».[3]

Popmusikk er fengende og enkle, vanligvis en stil rettet mot bredest mulig publikum og som skal aksepteres av de fleste. Sjangeren bruker elektriske instrumenter, oftest vanlige instrumenter somgitar,keyboard,bassgitar,trommesett,vokal og bakgrunnsvokal, det er sjelden at mer utradisjonelle instrumenter benyttes. Den låner jevnlig elementer fra andresjangre, det væredansemusikk,country,rock,latinmusikk,visesang ogfolkrock, men det er uansett en rekke kjerneelementer som definerer popmusikk. Blant faktorer som kan identifiseres popen er korte melodier, rundt 3 minutter, radiovennlig lengde og som passet til ensingelplate, skrevet i et grunnleggende format (ofte struktur avvers-refreng-vers) foruten også vanlig benyttelse av gjentatte fraser, iørefallendemelodier ogstrofer.[4][5]

Popmusikken var ikke så røff som rocken og popartister har mer fokus på å nå et bredere publikum enn det rockeartister ofte har. På slutten av 1960-tallet begynte man å skille mellom rock og pop.London ble raskt et senter for popmusikk, som ble ansett som mindre opprørsk enn rockemusikken fraUSA.[6]

Typiske popgrupper på 1960-tallet inkludererThe Beatles,The Hollies,The Animals ogThe Monkees. Noen norske popartister varWenche Myhre,The Monn Keys ogInger Lise Andersen.

Imidlertid er begrepene popmusikk,kunstmusikk,progmusikk,elektronisk musikk ogfolkemusikk alle problematiske da de ikke bare er basert på hvordan musikken høres ut, men også på hvordan den er sosialt konstruert og oppfattet av publikum og kritikere. Popmusikk inkluderer artister og grupper så forskjellige somElvis Presley,Michael Jackson,ABBA,Madonna ogTaylor Swift.[6][7]

Blant rockeband og rockemusikere som har utviklet en pop-preget musikkstil (poprock), kanQueen ogFleetwood Mac nevnes. Flerehiphop-artister har laget en mykere og mer publikumsorientert, pop-inspirert, fengende spillestil enn disse sjangrene vanligvis forbindes med.[6]

Hva som er popmusikk forandrer seg hele tiden, popmusikken i dag er på alle måter forskjellig fra popmusikken på 1950-tallet. Men popmusikken har til alle tider vært enkle, korte låter, med jevn rytme og refreng som er lett å huske, og gjentas flere ganger.

Definisjoner

[rediger |rediger kilde]
The Oxford Dictionary of Music uttaler at begrepet «pop» refererer til musikk framført av musikere somthe Rolling Stones (her fra 2006), men andre vil skille mellom pop og rock.

Begrepet «pop» kan brukes om generell musikk som er tidsaktuell underholdningsmusikk, men på grunn av omfanget av begrepet, har begrepet etter hvert blitt mer brukt om en spesiell musikksjanger. Forstått i den opprinnelige betydningen, sompopulærmusikk, kan det altså romme all musikk som er laget for å være tidsaktuell underholdningsmusikk.

Ofte er musikken laget for å danses til og det er meget sjeldent at popen er instrumental eller tekstene er politisk.

I henhold tilPete Seeger er popmusikk «profesjonell musikk som låner både fra folkemusikk og kunstmusikk».[8] Selv om popmusikk ofte er å finne påhitlister, er det ikke all musikk på disse listene popmusikk. Musikk på hitlister inneholder sanger fra et mangfold av kilder, inkludertklassisk,jazz,rock og komiske sanger. Popmusikk som en sjanger er ofte sett på noe som eksisterer og utvikler seg adskilt.[9] Således kan «popmusikk» bli benyttet for å beskrive en særskilt sjanger, rettet mot et ungdomsmarked, ofte preget av et mykere alternativ tilrock,prog ogrock and roll.[10]

I henhold til Simon Frith er popmusikk produsert «som forretning og ikke kunst», og er «designet for å appellere til alle» og «kommer ikke fra noe bestemt sted eller markerer noen bestemt smak». Det er «ikke drevet av noen bestemt ambisjon bortsett fra profitt og kommersiell belønning ... og, musikalske begreper, er i all vesentlighet konservativ.» Det er, «gitt fra oven (av plateselskapene, radioprogrammer og konsertarrangører) framfor å bli gjort nedenfra ... Pop er ikke en gjør-det-selv-musikk, men profesjonelt produsert og innpakket.»[10]

1950-tallet

[rediger |rediger kilde]

Allerede på 1940-tallet kom det forbedretmikrofon-design, som tillot en mer intim sangstil, og45 rpm vinyl-singlene som ga bedre lydkvalit.[5]

På 1950-tallet var popmusikk nesten synonymt med rock’n’roll. Men det var en del artister som var populære på den tiden som senere regnes innen datidens popmusikk, for eksempelBing Crosby,Frank Sinatra,Nat King Cole,Doris Day,Elvis Presley ogThe Everly Brothers.

1960-tallet

[rediger |rediger kilde]
The Beatles

På 1960-tallet betydde introduksjonen av rimelige, bærbaretransistorradioer at tenåringer kunne lytte til musikk i andre rom enn foreldrenes stue og også utenfor hjemmet.Grammofonen kom også medbatteridrift, som den populære norskproduserteRadionetteKurér Combi-Star.NRK sendte lite musikk for ungdom, men også norsk ungdom lyttet tilRadio Luxembourg.[5]

På 1960-tallet var popmusikken delt i to kategorier, bandoppsett med gitar-, tromme- og bass eller sangere støttet av et tradisjonelt små orkester, enkelte ganger med et lite kor, blåsere eller strykere. På begynnelsen av 1960-tallet bleStorbritannia sentrum for pop, her varbeatmusikken populær og den gled oftest over i pop. The Beatles i var i spissen for de engelske artistene med poplåter som «She Loves You», «A Hard Day's Night», «Yesterday», «Hey Jude» og «All You Need Is Love». Det var også en lang rekke andre som The Hollies, The Animals,The Kinks,Cliff Richard,The Shadows,Manfred Mann ogBee Gees. Andre somThe Rolling Stones og Fleetwood Mac beveget seg innen pop men også innen rock ogblues. Etter hvert bygget det seg opp et miljø i USA hvor det var flere artister innen sjangeren,Sam Cooke,The Beach Boys,Roy Orbison,The Monkees,Simon & Garfunkel ogThe Mamas & the Papas med sanger som «California Dreamin'». Flere artister som var populære på 1950-tallet, som Elvis Presley og The Everly Brothers, som fortsatte suksessen.

Nora Brockstedt fremfører poplåten «Voi-voi» for Norge iEurovision Song Contest og andre norske popartister på den tiden varWenche Myhre,Inger Jacobsen,Laila Dalseth,The Monn Keys,Odd Børre ogInger Lise Andersen.

1970-tallet

[rediger |rediger kilde]
ABBA

På begynnelsen av 1970-tallet var popmusikken en videreføring fra 60-tallet. Midt på 70-tallet kom flere ABBA hits som sammen med andre artister somRoxy Music ogElectric Light Orchestra førte popmusikken i en ny retning. Mot slutten av 70-tallet vardiscokulturen på topp og den var ikke assosiert med popmusikk i det hele tatt. Musikken var mer beslektet medsoul,funk oglatinamerikansk musikk. Men discoen begynte også å sige inn i popmusikken via Bee Gees og grupper somBaccara, de tok med seg en disco-lyd inn i popen.[11]

Mange av artistene som var populære forrige tiår fortsatte sin popularitet men også andre artister og grupper ble populære i løpet av dette tiåret. PianistenElton John med sine ekstravagante sceneshow hadde flere hits som «Your Song», «Rocket Man"» og «Tiny Dancer». Andre briter varMiddle of the Road,Gilbert O'Sullivan ogRod Stewart med «Maggie May» og andre sanger. Andre fra Storbritannia var også innom sjangeren,Eric Clapton,Queen,Status Quo,Slade,Supertramp,T. Rex og10cc. Beatles ble oppløst og alle medlemmene fortsatte med å gi ut popmusikk, den mest suksessfulle var velPaul McCartney ogWings.[12]

Amerikanske artister på denne tiden varEagles,Dr. Hook,Billy Joel,Don McLean,Toto,Paul Simon,Suzi Quatro ogCreedence Clearwater Revival som hadde flere hits «Who'll Stop the Rain», «Up Around the Bend», «Lookin' Out My Back Door» og «Have You Ever Seen the Rain».[12]

ABBA fraSverige var en av de som hadde flest store hits innen pop på denne tiden, blant annet «Waterloo», vinneren avEurovision Song Contest, «Honey, Honey», «I Do, I Do, I Do, I Do, I Do», «SOS», «Mamma Mia» osv.[13]

Jahn Teigen fremfører poplåten «Mil etter mil» for Norge iEurovision Song Contest og andre norske popartister på den tiden varAnita Skorgan,Åge Aleksandersen,Unit Five og artistenAlex som hadde et moderne sound innen popmusikk med «Flying High», «Heartbreak Queen» og «Hello, I Love You». Det ble gitt ut en serie med 21album medcoverversjoner av internasjonale hits med norsk tekst på 1970-tallet,Treff-serien.Inger Lise Rypdal,Gro Anita Schønn ogStein Ingebrigtsen samt flere gjesteartister somNordre Sving medvirket. Serien ble en viktig del av norsk popkultur på 1970-tallet og har hatt en varig innflytelse på norsk musikkhistorie.[14]

1980-tallet

[rediger |rediger kilde]
A-ha

I løpet av 1980-tallet begyntesynther ogtrommemaskiner, samt synthprogrammertestrykere, å høres mange steder i stadig flere låter. Først innen såkaltsynthpop med grupper som britiskeThe Human League og tyskeAlphaville, men denne stilen spredte seg senere til andre popsjangre. Popmusikk på 1980-tallet var ofte dansevennlig, og medmusikkvideoens fødsel og musikk-TV-kanaler somMTV, ble det visuelle utseendet stadig viktigere. Vellykkede artister inkludererMichael Jackson,Madonna ogPrince. Latinomusikk ble også blandet inn i popen på denne tiden, parallelt med den vokste det frem en synthpop-stil påvirket avNew wave musikk med artister somDuran Duran,Blondie og andre.[15][16][17]

ABBA og andre artister fra 1970-tallet fortsatte med en rekke pop-hits men også nye artister dukket opp.Whitney Houston,Lionel Richie,Billy Joel,Cyndi Lauper,Bonnie Tyler,Simply Red,Culture Club ogSade med den sensuelle «Smooth Operator», for å nevne noen.Genesis hadde startet som enprogressiv rock gruppe men gikk nå mer og mer over til popsjangeren.

Bobbysocks vant med poplåten «La det swinge» for Norge iEurovision Song Contest. Andre norske popartister som bemerket seg varThe Monroes,Hilde Heltberg,JørnHoel,The Kids,Dance With A Stranger ogMarius Müller med «Den du veit». Internasjonalt var det norske bandet som fikk mest suksess utvilsomtA-ha.

1990-tallet

[rediger |rediger kilde]
Britney Spears

Etter at musikken tidlig på 1990-tallet ble dominert av «tøffere» stiler, medhardrock,heavy metal,punk oggrunge, hadde andre halvdel av 1990-tallet mer «lettere» musikk, å pop oppnå stor suksess igjen, med artister somBritney Spears ogChristina Aguilera.Guttegrupper somBackstreet Boys ogNSYNC og jentegrupper somSpice Girls ble populære. Etter at musikkvideoene hadde kommet på 80-tallet var det enkelte artister som begynte ådanse på scenen. Noen tok dette flere hakk videre med flere dansere, kostymer og store sceneshow.[18]

Flere poplåter hadde sterke latinske rytmer somRicky Martin fraPuerto Rico med «La Copa de la Vida»,colombianskeShakira med «Estoy Aquí» ogspanskeLos del Río med «Macarena», hvor alle var store hits. BritiskeSimply Red, italienskeZucchero, danskeAqua, australskeKylie Minogue, amerikanskeTLC,kanadiskeShania Twain og svenskeLisa Nilsson er et lite utvalg av andre artister fra dette tiåret.

Elisabeth Andreassen ogJan Werner Danielsen fremfører poplåten «Duett» for Norge iEurovision Song Contest og andre norske popartister på denne tiden varTrine Rein,Lene Marlin,deLillos,Di Derre oga cappella-gruppenBjelleklang som hadde ensommerhit i 1992 med «Gud! hvor du er deilig».Henning Kvitnes ogAnne Grete Preus hadde begge tidligere funnet seg innen rockesjangeren men beveget seg nå mer over i popen.

2000-tallet

[rediger |rediger kilde]
Adele

På begynnelsen av 2000-tallet fortsatte trendene som hadde dominert på slutten av 1990-tallet, men musikkindustrien begynte å endre seg etter hvert som folk begynte å laste ned musikk frainternett. Man var i stand til å oppdage sjangre og artister som var utenfor det «vanlige» og gjøre dem berømte, men samtidig hadde mindre kjente artister vanskeligere for å tjene til livets opphold fordi musikken deres blepiratkopiert. Popmusikk kom ofte fra mange forskjellige sjangre, hvor hver sjanger i sin tur påvirket den andre, visket ut linjene mellom dem og gjorde dem mindre distinkte. Denne endringen finner man på Spears svært innflytelsesrike albumBlackout fra 2007, som under påvirkning av produsentenDanja blandet lydene avEDM,R&B,dance oghiphop.[19][20]

IAmerika var det grupper somTrain og manlige artister somBruno Mars som markerte seg innen popen, men det var de kvinnelige artistene som dominerte.P!nk,Anastacia,Beyonce,Taylor Swift,Lady Gaga ogbarbadiskRihanna. Også i Storbritannia var det kvinner som dominerte medAdele ogskotskeAmy Macdonald, men her var også band somColdplay og guttegrupper som britisk norskeA1.

I Sverige er det flere artister, somLaleh, og i Norge har vi blant annetSusanne Sundfør,Maria Mena, ogViolet Road.

2010-tallet

[rediger |rediger kilde]
Ed Sheeran

I 2010 ble popmusikk påvirket av dance dominerende pålistene. I stedet for at radioen satte trendene, var det nå utelivsstedene. Sangene handlet ofte om festing, kjærlighet og om å se optimistisk på livet. Utover på 2010-tallet begynte også mye av popmusikken å ta til seg elementer fraalternativcountry ogindie. Enkelte artister hadde tekster som var mer melankolske somLana Del Rey,Billie Eilish ogAriana Grande.[21][22][23][24][25]

Andre amerikanske artister varSabrina Carpenter,The Weeknd,Justin Bieber ogKacey Musgraves som på albumetGolden Hour hadde forflyttet seg fra country til pop. I Storbritannia var det navn somDua Lipa,Ed Sheeran,Sam Smith og også fortsatt guttegrupper somOne Direction.

Også i Norge var det damer som dominerte, for eksempelSigrid ogGabrielle.

2020-tallet

[rediger |rediger kilde]

Trender og artister som var på 2010-tallet har fortsatt å dominere. Nye artister somTate McRae,Benson Boone,Addison Rae,Chappell Roan,Gracie Abrams ogTeddy Swims har kommet til.Sør-Korea sineK-pop artister er fortsatt populære med guttegruppenBTS og jentegruppenBlackpink.

Mange artister som har vært populære i flere tiår er det fremdeles. Taylor Swift sin turne «Eras Tour» og Coldplay sin «Music of the Spheres World Tour» har vært enorme suksesser og har begge solgt millioner av billetter.

I Norge er det en rekke popartister som er populære også internasjonalt.Astrid S,Dagny,SKAAR,Amanda Tenfjord og flere som også har dominert i tidligere tiår.Chris Holsten er populær i Norge med låter som «Smilet i ditt eget speil» og «Slå hjerte, slå».Emma Steinbakken har hit som «Hurts Now» ogHellbillies' låt «Eg gløymer deg aldri».

Billboard liste over poplåter

[rediger |rediger kilde]

Det er mange meninger om hvilke artister som kan regnes å tilhøre musikksjangeren, både musiker, musikkjournalister og popmusikk tilhengere har mange forskjellige oppfatninger om dette. Det er også mange forskjellige meninger om hvilke poplåter som er de beste gjennom tidene.

For å feireBillboard Hot 100s 65-årsjubileum, satte Billboard-ansattes opp sin liste hvor de rangerte de 500 beste poplåtene som har vært på listen siden 1958.[26]

The 500 Best Pop Songs: Staff List

De 20 på toppen av listen er:

  1. Whitney Houston, «I Wanna Dance With Somebody (Who Loves Me)» (1987)
  2. ABBA, «Dancing Queen» (1977)
  3. The Temptations, «My Girl» (1965)
  4. Backstreet Boys, «I Want It That Way» (1999)
  5. Kelly Clarkson, «Since U Been Gone» (2005)
  6. Madonna, «Like a Prayer» (1989)
  7. Michael Jackson, «Billie Jean» (1983)
  8. Carly Rae Jepsen, «Call Me Maybe» (2012)
  9. 2Pac feat.Dr. Dre, «California Love» (1996)
  10. The Beatles, «I Want to Hold Your Hand» (1964)
  11. Prince and the Revolution, «Kiss» (1986)
  12. Britney Spears, «…Baby One More Time» (1999)
  13. Nicki Minaj, «Super Bass» (2011)
  14. OutKast, «Hey Ya!» (2003)
  15. Mariah Carey, «Fantasy» (1995)
  16. Earth, Wind & Fire, «September» (1979)
  17. Fleetwood Mac, «Dreams» (1997)
  18. Beyoncé feat.Jay-Z, «Crazy in Love» (2003)
  19. The Ronettes, «Be My Baby» (1963)
  20. TLC, «No Scrubs» (1999)

Se også

[rediger |rediger kilde]

Referanser

[rediger |rediger kilde]
  1. ^«Popmusikk og poppmusikk i Bokmålsordboka».ordbokene.no (på norsk). Besøkt 11. januar 2023. 
  2. ^«Pop og popp i Bokmålsordboka».ordbokene.no (på norsk). Besøkt 11. januar 2023. 
  3. ^Simpson, J.; Weiner, E. (1989): oppslagsord «pop» i:Oxford English Dictionary, Oxford: Oxford University Press,ISBN 0-19-861186-2.
  4. ^«Traditional Pop Music Artists».AllMusic (på engelsk). Besøkt 4. mars 2025. 
  5. ^abcFrith, Simon; Straw, Will; Street, John (2001).The Cambridge companion to pop and rock. New York : Cambridge University Press.ISBN 978-0-521-55369-8. 
  6. ^abcWildridge, Dr Justin (9. desember 2019).«Characteristics of Pop Music: An Introduction».CMUSE (på engelsk). Besøkt 4. mars 2025. 
  7. ^Moore, Allan F. (1. april 2016).Song Means: Analysing and Interpreting Recorded Popular Song (på engelsk). Routledge.ISBN 978-1-317-05265-4. 
  8. ^Gilliland, John (1969):«Show 1 - Play A Simple Melody: Pete Seeger on the origins of pop music» (audio).Pop Chronicles. Digital.library.unt.edu.
  9. ^Denisoff, R. Serge; Schurk, William L. (1986):Tarnished Gold: the Record Industry Revisited, New Brunswick, NJ: Transaction Publishers, 3. utg.,ISBN 0-88738-618-0, s. 2–3.
  10. ^abFrith, S.; Straw, W.; Street, J., red. (2001):The Cambridge Companion to Pop and Rock, Cambridge: Cambridge University Press,ISBN 0-521-55660-0, s. 95–96.
  11. ^«Pop Culture Breakdown: 21 Trends that Dominated the 1970s - Brilliantio» (på engelsk). 24. juni 2023. Besøkt 4. mars 2025. 
  12. ^abEmerick, Chelsea (28. mars 2022).«Counting Down the 50 Greatest Songs of the 1970s».VinylMapper.com (på engelsk). Besøkt 4. mars 2025. 
  13. ^«ABBA Annual 1982» (på nederlandsk). Besøkt 4. mars 2025. 
  14. ^«TREFF».Talent Musikk. Besøkt 4. mars 2025. 
  15. ^«Robert Christgau: Anti-Rockism's Hall of Fame».www.robertchristgau.com. Besøkt 5. mars 2025. 
  16. ^«New study finds pop music has gotten extremely depressing but also more fun to dance to».The FADER (på engelsk). Besøkt 5. mars 2025. 
  17. ^Frith, Simon; Goodwin, Andrew (23. mai 2006).On Record: Rock, Pop and the Written Word (på engelsk). Routledge.ISBN 978-1-134-93951-0. 
  18. ^«Measuring the Evolution of Contemporary Western Popular Music». 
  19. ^Ghoshal, Abhimanyu (28. desember 2018).«A nostalgic look back at digital music piracy in the 2000s».TNW | Insights (på engelsk). Besøkt 6. mars 2025. 
  20. ^Hova, Tray (7. februar 2011).«Studio Stories: Danja [Pg. 2]».VIBE.com (på engelsk). Besøkt 6. mars 2025. 
  21. ^Herrera, Monica (10. desember 2010).«2010 in Music: The Year That Went Pop».Billboard (på engelsk). Besøkt 6. mars 2025. 
  22. ^«Bopping Through the Bailouts: Why the Great Recession Led to Great Music».afterglow (på engelsk). 14. februar 2019. Besøkt 6. mars 2025. 
  23. ^«For The Record: Why Lana Del Rey's 'Born To Die' Is One Of Pop's Most Influential Albums In The Past Decade | GRAMMY.com».grammy.com. Besøkt 6. mars 2025. 
  24. ^«5 Ways Lorde's 'Pure Heroine' Helped Pave The Way For The Unconventional Modern Superstar | GRAMMY.com».grammy.com. Besøkt 6. mars 2025. 
  25. ^«Taylor Swift Believes Lana Del Rey Is ’The Most Influential Artist In Pop’».UPROXX (på engelsk). 13. desember 2019. Besøkt 6. mars 2025. 
  26. ^Werthman, Rania Aniftos,Katie Atkinson,Katie Bain,Anna Chan,Ed Christman,Hannah Dailey,Stephen Daw,Kyle Denis,Frank DiGiacomo,Thom Duffy,Chris Eggertsen,Ingrid Fajardo,Griselda Flores,Josh Glicksman,Quincy Green,Paul Grein,Lyndsey Havens,Rylee Johnston,Becky Kaminsky,Gil Kaufman,Carl Lamarre,Elias Leight,Jason Lipshutz,Joe Lynch,Meghan Mahar,Elizabeth Dilts Marshall,Rebecca Milzoff,Taylor Mims,Gail Mitchell,Melinda Newman,Jessica Nicholson,Danielle Pascual,Glenn Peoples,Isabela Raygoza,Eric Renner Brown,Kristin Robinson,Dan Rys,Marc Schneider,Andrew Unterberger,Christine (19. oktober 2023).«The 500 Best Pop Songs: Staff List».Billboard (på engelsk). Besøkt 6. mars 2025. 

Litteratur

[rediger |rediger kilde]
  • Bindas, Kenneth J. (1992):America's Musical Pulse: Popular Music in Twentieth-Century Society, Praeger.
  • Clarke, Donald (1995):The Rise and Fall of Popular Music, St Martin's Press.
  • Dolfsma, Wilfred (1999):Valuing Pop Music: Institutions, Values and Economics, Eburon.
  • Frith, Simon; Straw, Will; Street, John red. (2001):The Cambridge Companion to Pop and Rock, Cambridge University Press,ISBN 0-521-55660-0.
  • Frith, Simon (2004):Popular Music: Critical Concepts in Media and Cultural Studies, Routledge.
  • Gillet, Charlie (1970):The Sound of the City. The Rise of Rock and Roll, Outerbridge & Dienstfrey.
  • Hatch, David & Millward, Stephen (1987):From Blues to Rock: an Analytical History of Pop Music, Manchester University Press,ISBN 0-7190-1489-1
  • Johnson, Julian (2002):Who Needs Classical Music?: Cultural Choice and Musical Value, Oxford University Press,ISBN 0-19-514681-6.
  • Negus, Bob (1999):Music Genres and Corporate Cultures, Routledge,ISBN 0-415-17399-X.
  • Pleasants, Henry (1969):Serious Music and All That Jazz, Simon & Schuster.
  • Roxon, Lillian (1969):Rock Encyclopedia, Grosset & Dunlap.

Eksterne lenker

[rediger |rediger kilde]
Oppslagsverk/autoritetsdata
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Popmusikk&oldid=25018471»
Kategori:
Skjulte kategorier:

[8]ページ先頭

©2009-2025 Movatter.jp