| Paal Berg | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 18. jan.1873[1][2][3] Hammerfest[4] | ||
| Død | 24. mai1968[3] (95 år) Bærum | ||
| Beskjeftigelse | Politiker,dommer | ||
| Embete |
| ||
| Barn | Sigrun Berg | ||
| Parti | Venstre | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
| Gravlagt | Vestre gravlund | ||
| Medlem av | American Academy of Arts and Sciences Johan Ludwig Mowinckels første regjering Gunnar Knudsens andre regjering Norsk Kvinnesaksforening | ||
| Utmerkelser | Medlem av American Academy of Arts and Sciences Fellow | ||
Paal Olav Berg (1873–1968) var en norsk jurist, hjemmefrontleder og politiker som representerteVenstre. Han var sosialminister (1919–1920) og justisminister (1924–26) i to Venstre-regjeringer og varhøyesterettsjustitiarius fra 1929 til 1946. Underandre verdenskrig var han sentral i motstandsarbeidet mot den tyske okkupasjonen gjennom rollene i «Kretsen» ogHjemmefrontens Ledelse.
Paal Berg var sønn av tollkasserer Marius Ørbek Berg (1829–1904) og hans hustru Annette Karoline Rotnes (1838–1891). Paal Bergs far var født på gården Berg iNes på Romerike. Paal Berg likte å betrakte seg somromeriking, selv om han var født i Finnmark.
Faren ble 1887 utnevnt til tollkasserer iFredrikstad, og her tok Paalexamen artium i 1890. Han tokjuridisk embetseksamen iKristiania i 1895, og etter noen år somdommerfullmektig ogadvokatfullmektig studerte hanrettsvitenskap i utlandet.[5] Paal Berg var også far til tekstilkunstnerenSigrun Berg.
Han bleassessor i 1900 iOslo byrett og ekstaordinærhøyesterettsdommer i 1913.[5] I 1918 ble han fast dommer samme sted.[5] Han varArbeidsrettens første formann, fra 1. januar 1916 til 31. august 1948.
Etter hvert ble han også mer aktiv innen politikk. Etter at han i praksis forfattet utkastet tilarbeidstvistloven som ble vedtatt i 1915, ble han i 1919 utnevnt somsosialminister iGunnar Knudsens andre regjering mellom 1919 og 1920.
Mellom 1924 og 1926 var hanjustisminister iJohan Ludwig Mowinckels første regjering. Han blehøyesterettsjustitiarius i 1929.
Somhøyesterettsjustitiarius fikk han i første omgang en sentral rolle i norskkrigshistorie. Under Bergs ledelse opprettetHøyesterett 15. april 1940Administrasjonsrådet som et styringsorgan etter Tysklandsokkupasjon av deler av Norge. Rådets hensikt førte blant annet til atVidkun Quisling delvis ble spilt utover sidelinjen som ministerpresident. Berg deltok også iRiksrådsforhandlingene med tyskerne sommeren 1940.
Til tross for å inneha en slik formell rolle i det okkuperte Norge, var han langt fra enkollaboratør. HistorikerenWilliam L. Shirer gikk til og med så langt som å anse ham som motstandsbevegelsens hemmelige leder.[6]
Berg ble senere en sentral mann i «Kretsen», en gruppering som ledet en del av den sivile motstanden, og var derfor med på de såkalte «Grimelundsmøtene» påGrimelund gård. Dette førte til at han i juni 1943 motvillig tok imot anmodningen fraregjeringen i London om å bli leder forHjemmefronten, til tross for at en slik organisering ennå ikke fantes. Først i 1944 ble det som formelt ble kalt «Hjemmefrontens Ledelse» (HL) dannet, med Berg som formann.
Etterandre verdenskrig falt det på Paal Berg å forsøke å danne ensamlingsregjering som skulle virke frem tilstortingsvalget høsten 1945, men motstand – ikke minst frastortingspresidentC.J. Hambro og fra sitt eget partiVenstre – samt hans alder (han var 72 i 1945) førte til at Berg ga opp. Istedenfor bleEinar Gerhardsens første regjering dannet.
Han varriksmeklingsmann i tre år fra 1946 til 1948. Berg ble ogsårådsformann iVG, som ble dannet av sentralehjemmefrontmenn i 1945.
Berg ble 29. juni 1946 tildelt storkors avSt. Olavs Orden for «embetsfortjeneste».[7]
Bergs familie ble tilbudt begravelse på statens bekostning, men de etterlatte takket nei til dette.
| Forgjenger | Høyesterettsjustitiarius 1929–1946 | Etterfølger |