Under et ni års opphold iParis brukte han den forsinkelsen han observerte ved måneformørkelsene avJupiters måner når de var på vei bort ifraJorden i forhold til når de var på vei mot Jorden, til å beregnelyshastigheten. Observasjonene gjorde han i1672, og i1676 anslo han den til å være 227 000 km/s, et avvik på cirka 24 prosent fra det som tre hundre år senere er fastslått å være korrekt.
Rømer var i1683 hovedpersonen bak det nyefotsystemet som ble innført iDanmark-Norge, et system han baserte på et gjennomsnitt avrhinsk fot. Det viste seg imidlertid at Rømers beregninger av rhinsk fot var feil, slik at foten måtte omdefineres i1698. Han foreslo i1701 en egen temperaturskala, den såkalteRømerskalaen.
Rømer var leder av observatoriet iRundetårn 1685–1710.[9]
Figuren i Rømers artikkel fra 1676 ommåling av lysets hastighet A: Solen, B: Jupiter (hvis skygge angitt oppover), C: Ios går inn i Jupiterskyggen (start av måneformørkelsen), D: Ios kommer ut av Jupiters skygge (slutt på måneformørkelsen), E: Jorden lengst fra Jupiter/Ios, F: Observasjon fra Jorden på start av måneformørkelsen (i bevegelse mot Jupiter/Ios), F: Observasjon fra Jorden på slutt av måneformørkelsen (i bevegelse mot Jupiter/Ios), H: Jorden nærmest Jupiter/Ios, L: Observasjon fra Jorden på start av måneformørkelsen (i bevegelse fra Jupiter/Ios), K: Observasjon fra Jorden på slutt av måneformørkelsen (i bevegelse fra Jupiter/Ios). Alle planetariske og månebevegelser er "motsols", dvs. oppover på høyre side av figuren.
I ettertiden regnes den største vitenskapelige bedriften til Ole Rømer å være bestemmelsen avlysets hastighet, ellerLysets Tøven (lysets forsinkelse) som Rømer selv omtalte fenomenet. I det samtidige vitenskapelige miljøet var det allerede en forståelse av at lyset hadde en definert og ikke uendelig hastighet, men det var ennå ingen som hadde målt denne hastigheten.
Rømer oppdagelse ble muliggjort av to omtrent samtidige teknologiske fremskritt: kraftigeteleskop og nøyaktigekronografer (for måling av tid), men det er Rømers intellekt som benyttet målingene til en oppsiktsvekkende nøyaktig beregning av et såvidt (i samtiden) abstrakt bergep. I kontrast kan man se på Rømers landsmannTycho Brahe som omkring 100 år tidligere hadde inntil da gjordt de mest nøyaktige observasjoner avplanetenes bevegelser over stjernehimmelen, men ikke innså at deres bevegelser skyldes at de befant seg i etheliosentrisk system, men i stedet fastholdt etgeosentrisk system.
I kraft av å være "statsastronom" var Ole Rømer ansvarlig for innføringen avGregoriansk kalender iDanmark-Norge fra år 1700. Det betød i praksis at det ble "strøket" 10 dager fra kalenderen etter 18. februar, slik at denne ble etterfulgt av 1. mars dette året. Bakgrunnen var at med denJulianske kalenderen hadde de kirkelige høytidene blitt merkbart forskjøvet i forhold til det opprinnelige.
BlantTvillingerigetsallmue ble denne kalendariske endringen innført helt uten protest. Den store andelen av befolkningen som var avhengig avjordbruk var oftest styrt avjærtegn og nedarvede lokale skikker som var uavhengig av offisielle kalendre.
^BBC Programme Catalogue, BBC program-idp011n07h[Hentet fra Wikidata]
^Fødsels- og dødsdato er oppgitt i Christian Reitzers nekrolog over Ole Rømer, datert 7. oktober 1710. Denne finnes i: Peder Horrebow:Operum mathematico-physicorum, bind 3, København 1741, sidene 1–12.
.jpg)
