Historisme er denarkitektoniske perioden som behersket europeisk og vestligarkitektur og innredning fra midten av1800-tallet og frem til ca. 1900. De tidligste tegn til historismen finnes allerede på1700-tallet, og selv etter at etterfølgende epoker somart nouveau,art deco ogfunksjonalisme gjorde seg gjeldende, levde historismen videre frem mot midten av 1900-tallet.
Historismen kjennetegnes ved at den gjenopplivet og etterlignet eldre perioders stiluttrykk, somgotikk,renessanse,barokk ogrokokko. Dissenystilene kunne opptre samtidig, og derfor ble perioden tidligere kaltstilforvirring. Den nedsettende betegnelsen har også sammenheng med at periodens ytringer ble sterkt nedvurdert i første halvdel av 1900-årene, da tilhengere av arkitektonisk modernisme reagerte mot nystilene som falske og overfladiske, og tok avstand fra en periode som de mente ikke var i stand til å skape sitt eget stiluttrykk. Senere ble historismen oppvurdert, og fikk da sin nåværende mer nøytrale betegnelse.
De første kunstuttrykk som kan betegnes som historisme finner vi iEngland på1700-tallet, hvor det ble moderne å utstyre tidens nye landskapsparker med paviljonger etter historiske eller eksotiske forbilder, særlig fraantikken,gotikken ellerorienten. I1745 fikkWestminster Abbey nyoppførte gotiske vesttårn tegnet avNicholas Hawksmoor, og i1747 bleHorace Walpoles landsted «Strawberry Hill» oppført inygotikk. Dette regnes som gjennombruddet for historismen.
Romantikken, som ellers preger malerkunsten og litteraturen, fikk også prege parkene. Maleriske middelalderruiner ble anlagt på vakre steder i offentlige parker og private hageanlegg.
En forklarer historismen medarkitektutdannelsen som var blitt mer skolepreget og at en lærte om tidligere tiders epoker og ville prøve stilelementer fra dem.
Conrad Wilhelm Hase (1818–1902) underviste iHannover. Han var nygotikkens talsmann. Han ville ha bygninger i upussettegl, ekte materialer. Han mente at gotikken var den eneste sanne kristne tyske stil. Det hensiktsmessige funksjonelle og det konstruktive skulle være utgangspunkt for all god arkitektur. Han mente at stilformene måtte være intimt knyttet til konstruksjonen.
Den andre teoretikeren Gottfried Semper (1803–1879) tar ild, jord, luft og vann som utgangspunkt for sine fire bygningselementer. Ildstedet er det sentrale, kulturelle element og de andre er beskyttelse rundt dette. Den ytre veggflate er et teppe trukket utenpå konstruksjonen. Den skal ikke si noe om det indre. Veggen blir en bekledning, forkledning eller maske. Byggeteknisk legges vekt på en moderne sann konstruksjon som kan frigjort de ytre formene fra byggematerialer. Semper forsvarer den klassiske tradisjonen. Han mener formene står i sentrum derfor er materialvalget sekundært. En kan derfor bruke imitasjonsteknikk i f. eks. tre. Men stilformene er ikke noe mål i seg selv. Stil skal være bærer av et symbolinnhold, og de arkitektoniske former blir det sentrale kommunikasjonsleddet utad.
Historismen ble imidlertid ikke den førende retningen i den vestlige verden før lenge etter 1800.
Den tidligere nedvurderte gotikken var den perioden som først ble tatt opp igjen. Et tidlig eksempel er Notre Dame deMontréal fra 1829, som blander inn elementer av tradisjonell, fransk-kanadisk dekor.Saint Patrick-katedralen iNew York er derimot en trofast imitasjon av en fransk middelalderkatedral. Også Votivkirche iWien kopierer de franske katedralene. Likesom den opprinnelige gotikken hadde nasjonale særdrag, oppviste nygotikken nasjonale egenheter.
Nygotikken fikk også preget verdslige bygg.Parlamentsbygningen i London fra 1835 er et fremragende eksempel, likeså parlamentsbygningene iOttawa iCanada.
Utover på 1800-tallet ble imidlertid interessen for langt andre perioder utviklet, ognybysantinsk,nyromansk,nyrenessanse,nybarokk,nyrokokko,nyempire osv. utviklet seg. Byer som er preget av historismen er for eksempelWien, hvor bymurene ble revet på 1860-tallet, og dermed bleRingstraße anlagt, omgitt av praktfulle historismebygg.
Eksempler på nyromanske bygninger er Saint John the Divine i New York og Gedächtniskirche iBerlin (nå i ruiner). Også den bysantinske perioden vakte interesse, og praktfulle kirker somSacré-Cœur iParis, Notre-Dame de la Garde iMarseille og den katolskeWestminster Cathedral i London ble bygget. Rådhuset iKøbenhavn er et eksempel på nyrenessanse. Berliner Dom er et eksempel på nybarokk, og dette preger spesielt Ringstraße iWien.
Man lot seg også inspirere av det mer eksotiske. Paviljongene i tyrkiske palasser, kalt kiosker, ble etter hvert kopiert for små utsalg for aviser og sjokolade som etter hvert fantes i alle byer. For øvrig preget divaner og andre tyrkiske elementer interiører på sent 1800-tall, og ble gjerne kalt mamelukkstil.
Også fjernere land somIndia,Kina ogJapan inspirerte arkitekturen. The Pavillion iBrighton, England, er et minne om den britiske tilknytningen til India. Paviljonger utformet som pagoder forekom ofte i offentlige parker. Åpningen avSuezkanalen i1869 førte til økt interesse for det gamleEgypt, og offentlige bygg ble oppført med tunge, egyptiske søyler med lotusformede søylehoder.
Rundt 1900 var borgerhjemmene i Vesten gjerne preget av ulike stilarter; stakittgjerdet rundt villaene var i gotikk, hallen i renessanse, spisestuen i barokk og salongen i tyrkisk mamelukkstil. Industrisamfunnet gjorde at møbler og interiørartikler kunne produseres billigere, og dermed fikk imitasjonene stor utbredelse i befolkningen.
Interessen for fortidens arkitektur falt også sammen med nasjonsbygging og nasjonalisme i mange land. Dermed utviklet det seg unike, nasjonale stilarter som hentet inspirasjon fra de ulike landenes historie:
INorge regnes historismen fra ca.1850 til ca.1910. Den første tiden hadde den mest inspirasjon fra middelalderen med nygotikken. Svært mange bygg i Norge tilhører historismen, og dette kan forklares bl.a. av følgende:
En rekke kirker er oppført i nygotikk, og blant de mest fremtredende erSandvikskirken ogJohanneskirken iBergen,Bragernes kirke i Drammen,Skien kirke og domkirkene iFredrikstad,Tønsberg ogKristiansand. I Oslo, som vokste sterkt i denne perioden, ble det bygd en lang rekke nygotiske kirker, blant de fremste eksemplene erTrefoldighetskirken, den katolskeSt. Olav domkirke, Oslo,Kampen kirke ogUranienborg kirke.
Disse kirkene ble for det meste oppført i murstein, og kopierte den internasjonale nygotikken.
Imidlertid var det foretrukne materialet i Norge fremdeles tre, og trearkitekturen begynte snart å kopiere gotiske stilelementer. Et tidlig eksempel erdomkirken i Tromsø fra1861, mensVågan kirke iLofoten fra1898 er det største eksemplet på nygotikk i tre. De karakteristiske hvite trekirkene som finnes i hundrevis over hele landet stammer også fra denne tiden.
Også i Norge lot man seg inspirere av andre stilarter enn gotikken. Eksempler på bygninger i nyromansk stil er:
Nationaltheatret i Oslo er et eksempel på ny-barokk.Østbanestasjonen er et eksempel på nyrenessanse, som også gjenfinnes i mye avleiegårdsbebyggelsen i Oslo.
I Norge utvikler historismen noen nasjonale stilarter, slik somdragestilen ogsveitserstilen. Dragestilen lar seg inspirerer av funn fra vikingtiden ogstavkirkene, mens sveitserstilen er en frodig form for trearkitektur, med hvitmalte hus med store verandaer. Utskjæringene over vinduer, på verandaene og i mønene er frodige og fantasifulle. Et lite tårn på trevillaen hørte også gjerne med. Blant de mest typiske eksemplene på sveitserstilen er mange store trehoteller som ble oppført på Vestlandet for å ta imot den begynnende turiststrømmen.
Ole Bulls hjemLysøen vedBergen er et eksempel på tidens eklektiske og uredde smak; her blander sveitserstilen seg med elementer fra russisk og maurisk arkitektur. I Hammerfest, som ble gjenoppbygd etter brann i1891, utstyrte borgerskapet sine bygårder med løkkupler inspirert av sine russiske forretningsforbindelser. Denne rike arkitekturen gikk tapt ved krigsødeleggelsene i 1945.
Et forstyrrende element i nasjonsbyggingen var tilstedeværelsen av etniske minoriteter somsamer ogkvæner i Nord-Norge. For å sikre at denne multi-etniske landsdelen skulle ha norsk kulturell tilhørighet, ble det oppført bygg i en nasjonal, norsk, tradisjonell stil. Eksempler er den stavkirkeinspirerte kirken iNeiden[1] i jugendstil[2], Solhov Folkehøgskole (kjent fra realityserienEldrebølgen) iLyngen[3] og Tromsø Bispegård.
 | |
Figuren viser de viktigste stilepokene for byggverk og deres kjernetid i Europa og Norge | |