Movatterモバイル変換


[0]ホーム

URL:


Hopp til innhold
Wikipedia
Søk

Rogaland

Koordinater:58°58′N5°43′Ø
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
(Omdirigert fra «Nord-Rogaland»)
Rogaland fylke
Utsiktspunkt vedObrestad fyr
VåpenKart
Basisdata
FylkeshovedstadStavanger
Statsforvalterens hovedseteStavanger
StatsforvalterembeteRogaland
Areal
 – Totalt
 – Land
 – Vann

9 377,3km²[2]
8 575,73km²[3]
801,57km²[3]
Befolkning499 417[a]
NettsideNettside
FylkesordførerOle Ueland[1] (H)(2023)
StatsforvalterBent Høie
Kart
Rogaland
58°58′N5°43′Ø

a^SSB: Befolkningsstatistikk (1. januar 2024)
b^ Vertikale streker markerer grenseendringer.Kilde: SSB 

Rogaland er etnorsk fylkeVestlandet som grenser tilVestland i nord og tilTelemark ogAgder i øst. Rogaland erNorges fjerde største fylke etterinnbyggertall og det fjerde minste iareal. Det er 23kommuner i Rogaland, ogStavanger er administrasjonsbyen. Rogaland utgjør envalgkrets til stortingsvalg.

Fylkesnavn og fylkesvåpen

[rediger |rediger kilde]

Navnet Rogaland er et gammelt områdenavn, eldre enn navnetRygjafylke, som også har vært brukt som fylkesnavn.[4] Etterleddet «land» viser til et landområde eller landskap, kanskje et folkeland. Førsteleddet kommer fra en gammel genitivsform av folkenavnet «rygir». Det er usikkert hva dette folkenavnet viser til, men det er omtalt av den romerske historikerenTacitus omkring år 100 evt. og også i flere andre yngre kilder. En vanlig, men usikker tolking, er å knytte navnet til kornsortenrug, slik at det kan bety «rugdyrker».

I middelalderen ble bruken av Rogaland gradvis fortrengt av navnet Rygjafylke. I 1919 ble Rogaland gjort til offisielt fylkesnavn.[4]

Fylkesvåpenet har blå bunn med et hvitt steinkors. Utformingen er basert på minnesteinen etterErling Skjalgsson, som ble reist vedBreiavatnet i 1029. Våpenet er tegnet avHallvard Trætteberg og ble godkjent ved kongelig resolusjon i januar 1974.[5]

Historie

[rediger |rediger kilde]

De første menneskene i Rogaland har antageligvis kommet på korttidsbesøk sørfra, på jakt langs kysten. Isen lå da fremdeles tykk i innlandet. Man tror at menneskene kom fraDoggerland, et landområde mellom Danmark og England. Da isen trakk seg tilbake og havnivået steg, ble dette landområdet gradvis satt under vann, og folket som holdt til her, måtte finne nytt land. Noen trakk seg sydover igjen, mens en del passerte Norskerenna (som var betraktelig smalere enn nå), i jakt på rein og nytt land. Fra omkring 7000 f.Kr. tror en at et par hundre mennesker har hatt fast tilholdssted i Rogaland. Dette var jegere og samlere, som flyttet rundt etter et fast mønster.[6]

Det eldste sporet etter mennesker i Rogaland er funnet av en boplass påGaltaRennesøy, like ved ferjeterminalenMortavika.[7] En annen mye omtalt boplass erVistehola iRandaberg, også kjent som Svarthola. IStangelandshelleren iKlepp er det funnet spor etter mennesker fraeldre steinalder og også det eldste funn av husdyrbein i Norge.[8]

Fra steinalderen er det funnet to skjelett i Rogaland, en kvinne i femtiårene fra Bleivik på Hagland utenforHaugesund og en 14–15 år gammel gutt i Vistehola.[6]

Bronsealderen

[rediger |rediger kilde]

Bronsealderen (1800–500 f.Kr.) var en vekstperiode i regionen. I fra denne perioden finner en tydelige tegn på Rogalands sentrale beliggenhet med hensyn tilNordsjøen,Storbritannia og kontinentet. Det vokste fram en rik høvdingklasse som hadde tett kontakt med landene rundt Nordsjøen. Denne overklassen tok i bruk hest og ard, skaffet seg statussymboler av bronse, bodde i langhus og ble gravlagt i store gravhauger. Det finnes mange gode funn fra denne perioden, blant annet to bronselurer fraRevheim.[9] Norges rikeste gravfunn fra denne perioden erRægehaugene.[trenger referanse]Landa er en rekonstruert landsby fra jernalder og bronsealder, iForsand kommune.

Mangehelleristninger er funnet i Rogaland, og de fleste av disse er fra bronsealderen. PåAustre Åmøy er ti store felt. Ellers er det helleristninger påVardeneset,Buøy,Aubeberget,Sunde,Hafrsfjord,Revheim,Suldal og påRudlå i Stavanger kommune.

Folkevandringstiden

[rediger |rediger kilde]

På Flat-Jæren er det registrert nærmere 200 ødegårder frafolkevandringstiden. Regner vi med de sentrale gårdene der fornminnene er forsvunnet, får vi over 400 gårder fra denne perioden. På Ullandhaug ligger Norges eneste gjenoppbygde folkevandringsgård,Jernaldergården.Storgården på Gausel er også et godt funn av en folkevandringtidsgård.

Vikingtiden

[rediger |rediger kilde]

Vikingene brukte navnet Rygjafylke om Rogaland, og området var på mange måter sentralt i vikingtiden. Et rikt arkeologisk funnmateriale fra Nord-Jæren tyder på at det like fra eldre jernalder fantes sterk høvdingmakt her. Stavanger peker seg ut som det naturlige maktsentrumet: Området hadde en naturlig havn og lå strategisk til, med Jæren i sør, Ryfylke i øst, skipsleia langs kysten i vest og de fruktbare Ryfylkeøyene i nord. Det første kjente vikingeangrepet i England var i 793, og antagelig var det fra Rygjafylket de første norske vikingene dro ut på tokt. Øyene vest for Norge ble stor sett befolket av folk fra Vestlandet. Rogaland blir igjen også sentralt i norgeshistorien ved rikssamlingen i 872.Slaget i Hafrsfjord markerte den endelige samlingen av Norge. Etter slaget var det viktig forHarald Hårfagre og hans etterfølgere å slå seg ned i dette strategisk viktige området. Dette ser man tydelig da Harald velge å legge to av sine femkongsgårder i Rogaland, henholdsvisAvaldsnes kongsgård og på det som i dag erUtstein kloster.

Nord-Jæren har sannsynligvis vært et av de viktigste utgangspunkt for vikingferder vestover tilDe britiske øyer. Begrunnelsen for dette er at det på Nord-Jæren er funnet flere og mer varierte, irske metallarbeid enn i noe annet sammenlignbart område i Europa.Gauseldronningens grav påGausel i Stavanger viser oss hvilken mengde med rike funn vi har fra vikingtiden. Graven er en av norges rikeste kvinnegraver fra vikingtid, med stort innslag av både irske og hjemlige prestisjegjenstander. KunOsebergfunnet er større. Man antar at hun kan ha vært en del av slekten til sagakongenOlav Kvite og hans far Gudrød som ifølge sagaen var rettmessige arvinger etter grunnleggeren av det norske vikingriket iDublin, og som hersket der i 853 til 871 evt. Storgården på Gausel har også vært et maktsentrum i vikingtiden, og de rike funnene frabåtgravene på Gausel viser også at det har vært en militær og politisk makt samlet på Nord-Jæren.

Steinkorset på Kvitsøy.

Midt på 900-tallet opphører tradisjonell,norrøn gravskikk i Rogaland, samtidig med at de første kristne gravene begynner.[10] Store steinkors antas å være fra kristningstiden (blant annet påTjora ogKvitsøy), men uten at det er bevist.[11]

Et steinkors ble også reist vedBreiavatnet i Stavanger omkring 1029 som minnesmerke overErling Skjalgsson. Erling Skjalgsson avSola var i sin tid en av landets mektigste mennene, og varherse i Sørvest-Norge. Omkring 996 ble han gift med Astrid, søster tilOlav Tryggvason.[trenger referanse] Erling var kristen og framstilt i sagaene som å behandle trellene godt. Han kom imidlertid i konflikt med kongenOlav den hellige. Striden mellom dem endte med at Erling ble drept iSoknasundet 21. desember omkring 1028. EtterSnorre Sturlasons beretning skal kong Olav da ha sagt til drapsmannenAslak Fitjaskalle at «Nå hogg du Norge ut av hånden min».

Steinkorset har en runetekst. Den er tolket slik: «Alfgeir prest reiste denne steinen etter sin herre, Erling, som einsam vart sviken ut av løftinga då han sloss med Olav».[12][13] Korset står i dag i inngangshallen tilStavanger museum.

Middelalderen

[rediger |rediger kilde]

Stavanger domkirke ble trolig påbegynt i 1090-årene, og sto ferdig omkring 1150.[14] SanktSvithun var Domkirkensvernehelgen, og hans «armlegg» var kirkens viktigsterelikvie. Den første biskopen varReinald, som var engelsk.

Stavanger bispesete ble etablert en gang i perioden 1103–1123.[15]

Rogaland hadde i middelalderen flereriksråder, som var sentrale i styringen av landet. De hørte hjemme på øyene iRyfylke, somTalgje ogFinnøy. En av biskopene holdt også til på Finnøy.

I 1425 fikk Stavangers borgere for første gangbyprivilegier.[16]

Geografi

[rediger |rediger kilde]
Topografisk kart over Rogaland.

Rogaland ligger sørvest i Norge og grenser i vest til Nordsjøen. Fylket grenser til Vestland i nord, Vestfold og Telemark i nordøst og Agder i øst. Rogaland blir ofte kalt et «Norge i miniatyr», fordi fylket har litt av alt når det gjelder landskap. Det er høye fjell og dype fjorder, landbruksjord og skog, fosser og stille vann, lange sandstrender og bratte svaberg.

Rogaland har omkring 350 kilometer kyst mot havet og en strandlinje på godt over 2 000 km. Den brede Boknafjorden og har et mange bebodde øyer fra havgapet tilOmbo. På flere av øyene drives intensivt jordbruk, særlig grønnsaksdyrking.[17] Boknafjorden er ingen typisk fjord fordi den for en stor del ikke er skapt ved isbreenes graving, men ved at jordskorping har sunket inn.[18]Nedstrandsfjorden mellomSjernarøyane ogNedstrand er mer enn 700 meter dyp.[19][20]

Blåsjø (vannkraftmagasin) er den største kunstige innsjøen i Rogaland, mensSuldalsvatnet er den største naturlige innsjøen.

Rogaland har et naturlig skille i Boknafjorden og deles inn i flere geografiske områder:

Haugalandet

[rediger |rediger kilde]

Nord for Boknafjorden, i Nord-Rogaland, mot grensen til Vestland fylke, liggerHaugalandet. Dette er et småkupert og delvis karrig landskap, med noen landbruksområder. Berggrunnen på Haugalandet består hovedsakelig avgranitt og fyllit. På vestsiden av Karmøy finnes flere sandstrender, bl.a.Åkrasanden.

Dalane

[rediger |rediger kilde]

Helt sør i Rogaland liggerDalanes anortosittlandskap.Anortositt, som er en dypbergart, er valgt til fylkesstein i Rogaland. Steinen gir et nakent «månelandskap» med helt spesielle steinformasjoner med små og grønne sprekkdaler mellom. VedEgersund har det værtsteinbrudd på denne bergarten.

Jæren

[rediger |rediger kilde]

Nord for Dalane liggerJæren. Jæren betyr fra gammelt av kant og beskriver godt landskapet som ligger mellom fjellet og Nordsjøen. Jæren ligger lavere enn resten av Norge, og minner om danske områder med sitt småkuperte og meget fruktbare landskap. Kysten er preget av slike lange sandstrender somOrrestranda ogBorestranda.

Ryfylke

[rediger |rediger kilde]

Boknafjorden er en bred, åpen fjord med mange øyer mellom sør- og nordfylket. Øyene er grønne og frodige på grunn av gunstig klima og næringsrike bergarter. Boknafjorden snevres inn med mange fjordarmer. Landskapet preges av store høydeforskjeller, flotte fosser og massive fjell. Det er mye nakent steinlandskap, men også furu- og eikeskoger og noe landbruksjord.Lysefjorden er kanskje den vakreste og mest kjente fjorden iRyfylke. Her ligger severdighetenePreikestolen ogKjerag.

Dal, hei og høyfjell mot øst

[rediger |rediger kilde]

Mot grensen til nabofylkene i øst ligger dal- og heilandskapet, som igjen går over i høyfjell. Heiene ligger stort sett mellom 700 og 1 000 meter over havet, og har en del planter. Høyfjellene har topper opp mot 1 400 og 1 600 meter og regnes som snaufjell med lite vegetasjon. Det ligger store innsjøer her, noe som gjør området godt egnet for vannkraft, slik somBlåsjø.

Øyer mot vest

[rediger |rediger kilde]

Mot nordvest ligger det ytre øylandskap, der værharde holmer og skjær ligger lavt i havet. Mange av øyene best av prekambriske vulkanske grunnfjellsbergarter.Utsira er Rogalands og landets minste kommune etter folketall, med 215 innbyggere. Kommunen er en liten øy utenfor kysten av Haugalandet.

Boknafjorden er fylkets lengste og dypeste fjord, med henholdsvis 96 km lengde og 719 meter dyp. Blåsjø er Rogalands største innsjø og dekker 84 km².Suldalsvatnet er den dypeste innsjøen, med et dyp på 376 meter. Med sine 1 658 meter over havet erVassdalseggi fylkets høyeste fjell. Karmøy er den største øy med sine 177 km², mens Kvitsøy med sine 5,7 km² er fylkets, og landets, minste kommune. I areal er der imot Suldal størst, 1 727 km². Rogaland er det fylket i Norge hvorfornminnene ligger tettest.

  • Nordligste pukt: N 59.84459 grader (Sauda kommune)
  • Østligste punkt: E 7.21282 grader (Suldal kommune)
  • Sørligste punkt: N 58.27650 grader (Sokndal kommune)
  • Vestligste punkt: E 4.84403 grader (Utsira kommune)

Befolkning

[rediger |rediger kilde]

Innbyggertallet i Rogaland per 1. januar 2024 var 499 417. Fylket har 23 kommuner, de mest befolkede er:Stavanger: 146 011 innb.,Sandnes: 82 548 innb.,Karmøy: 42 903 innb.,Haugesund: 37 855 innb. ogSola: 28 315 innb.[21]

Befolkningen er mest konsentrert på Nord-Jæren, der de to byene Stavanger og Sandnes er vokst sammen til ett tettsted,Stavanger/Sandnes.

I 2023 var bykommunene Stavanger, Sandnes og Haugesund kommunene med sterkest vekst i fylket.

Tettsteder

[rediger |rediger kilde]

Utdypende artikkel:Tettsteder i Rogaland

Stavanger er fylkets største og eldste by. Byen er også administrasjonssenter.
Sandnes er fylkets nest største by.

Størstetettsteder i Rogaland, rangert etter innbyggertall 1. januar 2023[22].

Stavanger, Sandnes, Haugesund, Bryne, Egersund, Kopervik, Åkrehamn, Jørpeland, Sauda og Skudeneshavn har bystatus.

Infrastruktur

[rediger |rediger kilde]

Administrasjonen ligger i Stavanger, mens fylket er delt i fire distrikter. Haugalandet med Haugesund som største by, Ryfylke med Jørpeland som største by, Jæren med storbyområdet Stavanger/Sandnes og Dalane med Egersund som største by. Ofte deles Jæren igjen opp iNord-Jæren (storbyområdet) og Sør- eller Låg-Jæren med Bryne som største by, eventuelt også med Høg-Jæren med Gjesdal kommune, hvor Ålgård er administrasjonssenter.

Kommuner

[rediger |rediger kilde]
Kommuner og distrikter i Rogaland
  Haugalandet
  Ryfylke
  Jæren
  Dalane

Rogaland er fra 2020 inndelt i 23 kommuner:

NrKartNavnAdm.senterFolketall[23]Flatemål
km²
Målform[24]Distrikt
1101
Eigersund kommune
Eigersund kommune
Eigersund EigersundEgersund15 221431,66BokmålDalane
1103
Stavanger kommune
Stavanger kommune
Stavanger StavangerStavanger149 048262,52BokmålJæren
1106
Haugesund kommune
Haugesund kommune
Haugesund HaugesundHaugesund38 29272,72BokmålHaugalandet
1108
Sandnes kommune
Sandnes kommune
Sandnes SandnesSandnes83 7021 040,56NøytralJæren
1111
Sokndal kommune
Sokndal kommune
Sokndal SokndalHauge3 347294,79NøytralDalane
1112
Lund kommune
Lund kommune
Lund (Rogaland) LundMoi3 226408,51NøytralDalane
1114
Bjerkreim kommune
Bjerkreim kommune
Bjerkreim BjerkreimVikeså2 892650,58NynorskDalane
1119
Hå kommune
Hå kommune
Varhaug19 827258,22NøytralJæren
1120
Klepp kommune
Klepp kommune
Klepp KleppKleppe20 900113,50NynorskJæren
1121
Time kommune
Time kommune
Time (kommune) TimeBryne19 910183,43NynorskJæren
1122
Gjesdal kommune
Gjesdal kommune
Gjesdal GjesdalÅlgård12 362617,53NøytralJæren
1124
Sola kommune
Sola kommune
Sola SolaSola28 68569,14NøytralJæren
1127
Randaberg kommune
Randaberg kommune
Randaberg RandabergRandaberg11 74224,71NøytralJæren
1130
Strand kommune
Strand kommune
Strand (kommune) StrandJørpeland13 703218,17NøytralRyfylke
1133
Hjelmeland kommune
Hjelmeland kommune
Hjelmeland HjelmelandHjelmelandsvågen2 6431 089,51NynorskRyfylke
1134
Suldal kommune
Suldal kommune
Suldal SuldalSand3 8891 736,22NynorskRyfylke
1135
Sauda kommune
Sauda kommune
Sauda SaudaSauda4 572546,36NynorskRyfylke
1144
Kvitsøy kommune
Kvitsøy kommune
Kvitsøy KvitsøyYdstebøhavn5446,17NøytralRyfylke
1145
Bokn kommune
Bokn kommune
Bokn BoknFøresvik88347,17NynorskHaugalandet
1146
Tysvær kommune
Tysvær kommune
Tysvær TysværAksdal11 570425,34NynorskHaugalandet
1149
Karmøy kommune
Karmøy kommune
Karmøy KarmøyKopervik43 306229,68NøytralHaugalandet
1151
Utsira kommune
Utsira kommune
Utsira UtsiraUtsira2156,29NøytralHaugalandet
1160
Vindafjord kommune
Vindafjord kommune
Vindafjord VindafjordØlensjøen8 938620,44NynorskHaugalandet
11
Rogaland
Rogaland
Rogaland RogalandStavanger499 4179 375,93NøytralVestlandet

Administrative inndelinger

[rediger |rediger kilde]

Regionråd:

  • Dalanerådet: Bjerkreim, Egersund, Lund, Sokndal.
  • Jærrådet: Gjesdal, Hå, Klepp, Time.
  • Ryfylke Interkommunale Samarbeid: Finnøy, Forsand, Hjelmeland, Strand, Suldal, Sauda.
  • Haugalandrådet: Bokn, Haugesund, Karmøy, Tysvær, Utsira, Vindafjord.
  • Kvitsøy, Randaberg, Rennesøy, Sandnes, Sola og Stavanger samarbeider interkommunalt, men ikke som et regionråd.

Prostier, alle underStavanger bispedømme iDen norske kirke:

Tingretter, underGulating lagmannsrett:

  • Haugaland og Sunnhordland tingrett: Bokn, Haugesund, Karmøy, Sauda, Suldal, Tysvær, Utsira, Vindafjord, i tillegg til Bømlo, Etne, Fitjar, Kvinnherad, Stord, Sveio og Tysnes, i Vestland fylke.
  • Sør-Rogaland tingrett: Bjerkreim, Eigersund, Gjesdal, Hjelmeland, Hå, Klepp, Kvitsøy, Lund, Randaberg, Sandnes, Sokndal, Sola, Stavanger, Strand, Time, i tillegg til Sirdal i Agder fylke.

Politidistrikter:

  • Sør-Vest politidistrikt: Bjerkreim, Egersund, Finnøy, Forsand, Gjesdal, Hjelmeland, Hå, Klepp, Kvitsøy, Lund, Randaberg, Rennesøy, Sandnes, Sokndal, Sola, Stavanger, Strand, Time, Bokn, Haugesund, Karmøy, Sauda, Suldal, Tysvær, Utsira, Vindafjord, i tillegg til Bømlo, Fitjar, Stord, Etne, Sveio i Vestland fylke og Sirdal i Agder fylke.

Helsedistrikter, underHelseregion Vest:

  • Helse Stavanger: Bjerkreim, Egersund, Finnøy, Forsand, Gjesdal, Hjelmeland, Hå, Klepp, Kvitsøy, Lund, Randaberg, Rennesøy, Sandnes, Sokndal, Sola, Stavanger, Strand, Time.
  • Helse Fonna: Bokn, Haugesund, Karmøy, Sauda, Suldal, Tysvær, Utsira, Vindafjord.

Veidistrikter, underVeiregion Vest:

  • Sør-Rogaland veidistrikt: Bjerkreim, Eigersund, Finnøy, Forsand, Gjesdal, Hjelmeland, Hå, Klepp, Kvitsøy, Lund, Randaberg, Rennesøy, Sandnes, Sokndal, Sola, Stavanger, Strand, Time.
  • Haugaland og Sunnhordland veidistrikt: Bokn, Haugesund, Karmøy, Sauda, Suldal, Tysvær, Utsira, Vindafjord.

Tidligerefogderier:

  • Jæderen og Dalene fogderi: Bjerkreim, Egersund, Gjesdal, Hå, Klepp, Lund, Randaberg, Sandnes, Sokndal, Sola, Stavanger, Time.
  • Ryfylke fogderi: Bokn, Finnøy, Forsand, Haugesund, Hjelmeland, Karmøy, Kvitsøy, Rennesøy, Sauda, Strand, Suldal, Tysvær, Utsira, Vindafjord.

Økonomiske regioner:[25]

  • Egersund: Bjerkreim, Eigersund, Lund, Sokndal.
  • Stavanger/Sandnes: Finnøy, Forsand, Gjesdal, Hjelmeland, Kvitsøy, Randaberg, Rennesøy, Sandnes, Sola, Stavanger, Strand.
  • Haugesund: Bokn, Haugesund, Karmøy, Sauda, Suldal, Tysvær, Utsira, Vindafjord.
  • Jæren: Hå, Klepp, Time.

Politikk

[rediger |rediger kilde]

Fylkestinget 2023-2027

[rediger |rediger kilde]

Fylkeskommunen styres etter formannskapsmodellen. Fylkestinget har 47 representanter.[26]

Fylkesordføreren erOle Ueland (H) og fylkesvaraordføreren er Svein Erik Indbjo[27] (Frp).

Parti:Representanter:[1]
Høyre14
Arbeiderpartiet10
FrP7
KrF4
Sp3
Inp3
Venstre2
Sv2
Mdg1
Rødt1

Fylkestinget 2019–2023

[rediger |rediger kilde]

Fylkeskommunen styres etter formannskapsmodellen. Fylkestinget har 47 representanter.

Fylkesordføreren er Marianne Chesak (Ap) og fylkevarasordføreren erArne Bergsvåg (Sp).

Parti:Representanter:[28]
Arbeiderpartiet13
Høyre12
Fremskrittspartiet8
Kristelig Folkeparti5
Senterpartiet4
Miljøpartiet De Grønne2
Venstre2
Sosialistisk Venstreparti1

Ungdommens fylkesting

[rediger |rediger kilde]

Ungdommens fylkesråd er fylkeskommunens medvirkningsorgan for ungdom og ble etablert 4. februar 2018.[29] Ungdommens fylkesråd består av én representant mellom 15 og 20 år fra hver kommune i Rogaland. De tre største kommunene i fylket får i tillegg én ekstra representant. Ungdommens fylkesordfører for 2023 er Martin Nese Johnsen fra Klepp.

Stortingsrepresentanter

[rediger |rediger kilde]
Se også:Stortingsvalget 2017 i Rogaland

Rogaland har 14stortingsrepresentanter iperioden 2017–2021:

#RepresentantFødtBostedPartiPeriodeKomitéMerknader
109Bent Høie1971StavangerH5.FinanskomitéenStatsråd.Aleksander Stokkebø møter som vara.
110Hadia Tajik1983SandnesAp3.Finanskomitéen
111Solveig Horne1969SolaFrP4.Kontroll- og konstitusjonskomitéenStatsråd til 2018.Atle Simonsen møtte som vara.
112Tina Bru1986SandnesH2.Energi- og miljøkomitéenStatsråd fra 2020.Aase Simonsen møter som vara.
113Torstein Tvedt Solberg1985StavangerAp2.Utdannings- og forskningskomitéen
114Roy Steffensen1980GjesdalFrP2.Utdannings- og forskningskomitéenKomitéleder
115Olaug Bollestad1961GjesdalKrF2.Utenriks- og forsvarskomitéenStatsråd fra 2019.Geir Toskedal møter som vara.
116Sveinung Stensland1972HaugesundH2.Helse- og omsorgskomitéen
117Geir Pollestad1978TimeSp3.NæringskomitéenKomitéleder
118Hege Haukeland Liadal1972HaugesundAp2.Helse- og omsorgskomitéen
119Margret Hagerup1980TimeH1.Arbeids- og sosialkomitéen
120Terje Halleland1966VindafjordFrP1.Energi- og miljøkomitéen
121Øystein Langholm Hansen1957StavangerAp1.Transport- og kommunikasjonskomitéen
122Solfrid Lerbrekk1990TimeSV1.Arbeids- og sosialkomitéen

Historisk representasjon på Stortinget fra Rogaland siden 1973:

[rediger |rediger kilde]
Parti1973197719811985198919931997200120052009201320172021
Sosialistisk Venstreparti1000111111011
Arbeiderpartiet3433333233343
Senterpartiet1111121111112
Venstre0000001010100
Kristelig Folkeparti2222222221211
Høyre2334322323444
Fremskrittspartiet1010212234332
Rødt1
Rogaland10101010121112111313141414

Partioppslutning

[rediger |rediger kilde]

Historisk prosentvis partioppslutning ved stortingsvalg i Rogaland siden 1973:[30][31]

[rediger |rediger kilde]

Fet skrift markerer blokkene (Venstresiden Ap+SV. Sentrum KrF+V+Sp. Høyresiden H+FrP). M = Antall mandater innvalgt på Stortinget.

ValgårApSVSumMKrFVSpSumMHFrPSumM
197326,68,234,8420,93,311,735,9314,77,922,63
197731,63,334,9421,22,48,131,7326,13,429,53
198127,13,430,5315,73,77,126,5333,78,041,74
198530,93,534,4314,75,27,427,3331,46,037,44
198926,77,233,9414,65,27,627,4322,215,437,65
199329,36,235,5414,34,618,036,9416,48,024,43
199727,64,031,6419,85,67,532,9414,418,633,04
200117,88,826,6319,04,85,128,9322,718,240,95
200524,66,330,9412,27,06,325,5415,326,141,45
200926,14,730,8411,34,45,821,5219,526,546,07
201322,63,325,9310,64,55,220,3430,118,748,87
201722,43,926,358,43,57,519,4228,819,748,57

Næringsvirksomhet

[rediger |rediger kilde]
Sauda Smelteverk ligger nordøst i Rogaland, og dette er Nord-Europas største smelteverk. Bildet er tatt i midtre del, sørvest for verket. Foran smelteverket liggerÅbøbyen.

Rogalendingen har tre primære næringsveier: oljeindustri, mekanisk og metallurgisk industri samt betydelig jordbruk på Jæren. Stavanger er den norske «oljehovedstaden», og Norges største oljeselskapEquinor har hovedkontor i Stavanger. Flere internasjonale oljeselskaper har sitt norske hovedkontor i Stavanger/Sandnes. OgsåOljedirektoratet ogPetroleumstilsynet holder til i Stavanger. Haugesund er fylkets største handelsby, sett i forhold til omsatte kroner per innbygger. I Sauda ligger administrasjon for en rekke kraftselskaper, blant annet hovedkontor og kontrollsenter for all produksjon av elektrisitet iVest-Norge. Det finnes tresmelteverk i fylket,Eramet Norway i Sauda,Hydro Aluminium på Karmøy ogScana Staal på Jørpeland.

Næringslivet i Rogaland går bedre enn landsgjennomsnittet, ogDNB har utarbeidet en egen indeks for selskapene som kommer fra fylket,Rogalandsindeksen.

Landbruk

[rediger |rediger kilde]

Utdypende artikkel:Landbruk i Rogaland

Rogaland er det fremste landbruksfylket i landet. Gode klimatiske forhold, et aktivt fagmiljø og lange tradisjoner er grunner for det.[32] I fylket er det 5 300 gårdsbruk. Hovedproduksjonene er melk samt kjøtt fra storfe, gris og sau. I tillegg har man òg en vesentleg produksjon av fjørfe og grønnsaker. Rogaland har mer enn 80 % av landets veksthusareal. Fylket er også et viktig fiskerifylke, med fiskerimottak både i Haugesund og Egersund. Egersund er landets største fiskemottak.[33] Godt og vel 368 000 tonn fisk og skalldyr ble ilandført i Rogaland i 2001, til en verdi av nærmere 500 millioner kroner.

Det er liten tvil om at det er Jæren som er fylkets viktigste jordbruksområde, og rundt 55 % av den totale jordbruksproduksjonen i fylket blir utført i de åtte jærkommunene. Resten er ganske likt fordelt mellom de andre regionene i fylket, med ca. 15 % i Ryfylke og i Nord-Rogaland, og om lag 11 % i Dalane.

Landbruket i Rogaland har omtrent 10 000 årsverk som er direkte knyttet til primærproduksjon. Dette legger grunnlaget for en verdiskapning på hele 2,5 til 3 milliarder kroner. I tillegg kommer verdiskapningen tilknyttet industrivirksomhet slik som meieri, slakteri og liknede på omtrent 14 milliarder kroner. Dette fører til at landbruket i fylket er den største næringsgrenen etter oljeindustrien.

Samferdsel

[rediger |rediger kilde]

Jernbane

[rediger |rediger kilde]

Vestlandets første jernbane, togforbindelsen mellom Egersund og Stavanger (Jærbanen) åpnet 27. februar 1878. Anleggsarbeidet for dobbeltsporet på Jærbanen mellom Stavanger og Sandnes startet 23. oktober 2006.[34] Arbeidet var ferdig i 2009.[35] Kostnaden er på 1,8 milliarder kroner for en strekning på 14,5 km. I tillegg til utvidelsen av selve sporene, så vil også elektrisk anlegg og lignende bli modernisert. Nåværende spor og elektrisk anlegg er over 40 år gammelt. Reisetidsbesparelsen er på fire minutter, men med dobbeltspor kan togene gå med en mye høyere frekvens, og dermed øke kapasiteten vesentlig. Jærbanen er blitt en suksess, og opplever en svært sterk passasjerøkning.[36] Målrettet arbeid med å utvide kapasitet påJærbanen, kraftig utbygging rundt jernbanestasjonene og en integrert billettmodell med det fylkeskommunale kollektivselskapetKolumbus har gitt en sterk vekst i passasjerantallet. Fra 1991 når det ble registrert 635 000 reisende har det vært en økning på over 780% til over 5 millioner registrerte passasjerer i 2023.[37]

Luftfart

[rediger |rediger kilde]

I 1937 fikk Norge sin første sivile lufthavn. Kong Haakon VII foretok den offisielle åpningen avStavanger lufthavn, Sola, som skjedde med stor festivas den 29. mai. Fra Sola er det en rekke direkteforbindelser til reisemål i inn- og utland.

Hovedveier

[rediger |rediger kilde]

KyststamveienE39 er den viktigste gjennomfartsåren i Rogaland og strekker seg fraLund (Rogaland) i sør, helt tilTysvær i nord. Deler av strekningen er bygget ut med motorvei, fraEiganestunnelen nord for Stavanger og helt til Osli sør for Sandnes. Nye strekninger med motorvei er under bygging og planlegging både nordover og sørover.[38][39] Frem tilRogfast står ferdig fortsetterEuropavei 39 viaRennfastsambandet i form av undersjøiske tunneler mot Haugesund, medFerjesambandet Mortavika–Arsvågen overBoknafjorden.

Det ble i 2018 startet opp bygging av en 25 km lang undersjøisk tunnel underBoknafjorden ogKvitsøyfjorden mellom Harestad i Randaberg og Arsvågen i Bokn kommune. Prosjektet heter E39Rogfast. Tunnelen vil bli verdens lengste undersjøiske biltunnel og også verdens dypeste (det laveste punktet vil ligge 380 meter under havoverflaten). Reisetiden mellom Stavanger og Bergen vil bli redusert med om lag 40 minutt. Fra tunnelen skal det også bygges en arm til Kvitsøy. Prosjektet vil etter planen være ferdig i 2033 og ha en kostnad på 24,8 milliarder kroner.[40]

Rogaland har i dag også verdens lengste undersjøiske biltunnel ved det storslagne prosjektetRyfast. Det ble åpnet 22. april 2020.[41] DelprosjektetRyfylketunnelen, tidligere kalt Solbakktunnelen, er 14,3 km lang.

Ferger og båtruter

[rediger |rediger kilde]

Hurtigbåtruter og ferjeforbindelser forbinder byen til viktige næringsområder som Hjelmeland, Finnøy og Vindafjord, samt byene Sauda og Jørpeland. Kollektivtrafikken på Nord-Jæren, Høg-Jæren og Dalane administreres avKolumbus, og bussene kjøres avBoreal Transport Sør. 1. januar 2008 ble 170 nye busser satt i trafikk på Nord-Jæren. Syv av ti busser ble erstattet av de nye. I tillegg ble en god del av rutene lagt om for å utvide tilbudet.[42]

Friluftsliv

[rediger |rediger kilde]

Av populære aktiviteter kan nevnes vandring, sykling, vindsurfing, basehopping, båtliv og fiske i fjord, hav og elv.

Kultur og severdigheter

[rediger |rediger kilde]

Festivaler (utvalg)

[rediger |rediger kilde]

Rogaland er kjent som «matfylket»[trenger referanse], og hvert år arrangeresGladmatfestivalen i Stavanger. I sommerhalvåret inviterer Rogaland blant annet tilsandvolleyball,MaiJazz,Numusic,Sildajazz ogStavanger internasjonale kammermusikkfestival (ICMF) ogFilmfestivalen i Haugesund.

Museer (utvalg)

[rediger |rediger kilde]

Andre severdigheter

[rediger |rediger kilde]

Kjente rogalendinger

[rediger |rediger kilde]

Forfattere (utvalg)

[rediger |rediger kilde]

Andre

[rediger |rediger kilde]

KomponistenFartein Valen var fra Stavanger.

Dialekter

[rediger |rediger kilde]

Se også

[rediger |rediger kilde]

Referanser

[rediger |rediger kilde]
  1. ^«Nå er Ole Ueland fylkesordfører i Rogaland». Stavanger Aftenblad. Besøkt 24. oktober 2023. 
  2. ^abcd«Arealstatistikk for Norge».Kartverket. 1. januar 2020. 
  3. ^abcdef«09280: Areal (km²), etter region, arealtype, statistikkvariabel og år».Statistisk sentralbyrå. 1. januar 2020. 
  4. ^abInge Særheim (2007).Stadnamn i Rogaland. Bergen: Fagbokforlaget Vigmostad & Bjørke. s. 186.ISBN 978-82-7674-879-6. 
  5. ^«Om Rogaland». Rogaland fylkeskommune. Besøkt 8. mars 2021. 
  6. ^abOddveig Foldøy, red. (1995).Rogalandsfunn fra istid til middelalder. Stavanger: Arkeologisk museum i Stavanger.ISBN 82-7760-007-0. 
  7. ^T. Obrestad:Den lengste historia ... s. 8
  8. ^T. Obrestad:Den lengste historia ... s. 32
  9. ^T. Obrestad:Den lengste historia ... s. 49
  10. ^Hernæs, Per: Karmøys historie – som det stiger frem, Karmøy kommune, 1995.
  11. ^Birkeli Fridtjov: Tolv vintrer hadde kristendommen vært i Norge, Verbum forlag, 1995.
  12. ^Bugge Sophus, Oluf Rygh, Ingvald Undset, Magnus Olsen og Aslak Liestøl: Norges innskrifter med de yngre runer, tredje bind, VIII. Aust-Agder fylke IX. Vest-Agder fylke X. Rogaland fylke, Norsk Historisk Kjeldeskriftinstitutt, Oslo, 1954.
  13. ^T. Obrestad:Den lengste historia ... s. 135
  14. ^Gerhard Fischer: Domkirken i Stavanger, Kirkebygget i middelalderen, Oslo, 1964.
  15. ^Frode Iversen og Jan Brendalsmo. Den tidlige kirkeorganisasjonen i Stavanger stift.Collegium Medievale, bind 34, 2021.
  16. ^Knut Helle: Stavanger fra våg til by, Stavanger, 1975.
  17. ^Norge. Oslo: Cappelen. 1963. 
  18. ^Her er Norge. Oslo: H.Aschehoug & Co. (W. Nygaard). 1985.ISBN 8203126448. 
  19. ^https://www.norgeskart.no/ mellom Mortavika og Arsvågen, lest 10. mai 2021
  20. ^Norges sjøatlas: fra svenskegrensen til Sognefjorden. Oslo: Nautisk forlag i samarbeid med Statens kartverk, Norges sjøkartverk. 1987. s. 177.ISBN 8290335024. 
  21. ^«Befolkningsutvikling». Rogaland fylkeskommune. Arkivert fraoriginalen 28. februar 2021. Besøkt 7. mars 2021. 
  22. ^«Tettsteders befolkning og areal». Statistisk sentralbyrå. 12. desember 2023. Besøkt 12. desember 2023. 
  23. ^Statistisk sentralbyrå (1. januar 2024).«07459: Befolkning, etter region, statistikkvariabel og år». 
  24. ^Forskrift om målvedtak i kommunar og fylkeskommunarArkivert 4. mars 2016 hosWayback Machine. (Opphevet)
  25. ^Statistisk sentralbyrå: Korrespondansetabell for økonomiske regionerArkivert 17. september 2016 hosWayback Machine.
  26. ^«Valgresultat for Rogaland – Valg 2019».NRK. Besøkt 4. januar 2025. 
  27. ^«Fylkesvaraordfører - Rogaland fylkeskommune».www.rogfk.no. Besøkt 4. januar 2025. 
  28. ^«Valgdirektoratet: Valgresultat fylkestingsvalget 2015 i Rogaland». Arkivert fraoriginalen 20. september 2017. Besøkt 19. september 2017. 
  29. ^«Ungdommens fylkesråd». Rogaland fylkeskommune. Besøkt 7. mars 2021. 
  30. ^Statistisk sentralbyrå: Publikasjoner.
  31. ^«Valgdirektoratet: Valgresultat 2017 i Rogaland». Arkivert fraoriginalen 12. september 2017. Besøkt 19. september 2017. 
  32. ^«Landbruket i Rogaland». Bondelaget. Arkivert fraoriginalen 26. april 2010. Besøkt 7. mars 2021. 
  33. ^«Matfylket Rogaland». Matforum. Arkivert fraoriginalen 10. august 2007. Besøkt 7. mars 2021. 
  34. ^Jernbaneverket.noAnlegget i gang Sandnes – Stavanger, hentet 22. mars 2007
  35. ^Jernbaneverket.noTo spor fra Sandnes til Stavanger, hentet 22. mars 2007
  36. ^«Har fått nok et nei til ekstratog på Jærbanen».www.aftenbladet.no. 3. oktober 2024. Besøkt 4. januar 2025. 
  37. ^Frode (5. januar 2024).«Over fem millioner passasjerer har reist med populære Jærbanen i fjor».Tog24.no. Besøkt 4. januar 2025. 
  38. ^«E39 Ålgård–Hove».Statens vegvesen. 23. mars 2023. Besøkt 4. januar 2025. 
  39. ^«E39 Smiene–Harestad».Statens vegvesen. 19. september 2024. Besøkt 4. januar 2025. 
  40. ^«E39 Rogfast».Statens vegvesen. 14. november 2024. Besøkt 4. januar 2025. 
  41. ^«Ryfast er åpnet».Statens vegvesen. 5. mai 2021. Besøkt 4. januar 2025. 
  42. ^Stavanger Aftenblad.no –170 nye busser på Nord-JærenArkivert 25. mars 2008 hosWayback Machine., hentet 13. januar 2008

Litteratur

[rediger |rediger kilde]
  • Alf Aadnøy, red. (1979).Bygd og by i Norge: Rogaland. Stavanger: Gyldendal Norsk Forlag.ISBN 82-05-10968-0. 
  • Hanne Thomsen, red. (2003).Rogaland. Historien. Landskapet. Menneskene. Kulturen. Stavanger: Wigestand forlag.ISBN 82-91370-48-6. 
  • Edgar Hovland, Hans Eyvind Næss, red. (1987).Fra Vistehola til Ekofisk. Rogaland gjennom tidene. 1 og 2. Stavanger: Universitetsforlaget.ISBN 82-00-07844-2. 
  • Tor Obrestad (2004).Den lengste historia. Rogaland 10 000 fvt.–1350 evt. Stavanger: Wigestand forlag.ISBN 82-91370-88-5. 

Eksterne lenker

[rediger |rediger kilde]
Nåværende
Norges flagg
Tidligere
Oppslagsverk/autoritetsdata
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Rogaland&oldid=25073793»
Kategorier:
Skjulte kategorier:

[8]ページ先頭

©2009-2025 Movatter.jp