Kryddernellik er etkrydder som kommer fra nelliktreet (Syzygium aromaticum,Eugenia caryophyllata o.a.), et opptil 12–15 meter høyteviggrønttre avmyrtefamilien som opprinnelig stammer fraIndonesia.
De umodne blomsterknoppene fra nelliktreet blir tørket og brukt somkrydder.
Selve ordet nellik er lån fratysk Nelke, som i sin tur er en sammedragning av(Gewürz-)Negelken,(krydder-)nagler. Pånederlandsk er denne forbindelsen tydelig, med navnet «kruidnagel», ellerkryddernagle. Denengelske betegnelsen «clove» er lånt frafransk «clou»,nagle. Det er usikkert, men relativt sannsynlig, at krydderbetegnelsenצִפּוֹרֶן [ṣippōren] med opprinnelig betydningnegl ellerklo som er brukt om et av krydderne i tempelrøkelsen, (2. Mos. 30,34;Talmúd Jerusjalmí, Jomá IV:5 (23a);Talmúd Bablí, Keritót 6a) står for kryddnellik. Denne forklaringen er bl.a. fremsatt avMoses Mendelssohn i hans kommentar til 2. Mos. 30,34. Rashi hevdet derimot at «ṣippōren» var ei urterot som er «slett og gjennomsiktig som en fingernegl».
Bruken av nellik er kjent fra Kina underHan-dynastiet (fra rundt 200 før til 200 etter Kristus), da embedsmenn ble pålagt å tygge nellik før møter for å redusere ubehaget ved dårlig ånde. I Europa ble nellik første gang omtalt avPlinius den eldre (første århundre etter Kristus). KeiserKonstantin den store ga 45 kilo nellik i gave tilpave Sylvester I i 355. På den tiden ble det ansett å ha flere gunstige virkninger som legemiddel. Munkene iSt. Gallen i Sveits brukte nellik på 800-tallet, ogdronning Blanca av Norge etterlot seg nellik da hun døde i 1363. ØyeneMolukkene i dagens Indonesia var eneste produksjonssted (noe som ikke var kjent i Europa), og herskerne i de små rikene der var meget rike. Også kjøpmenn på Sri Lanka og i Genova og Venezia tjente på nellikhandelen.
Den portugisiske kapteinen Serrão fant i 1511 veien til øyaTernate der det ble dyrket nellik, og ga informasjonen videre tilMagellan. Portugiserne tok raskt over krydderhandelen fra Øst-Asia, og kontrollerte handelsstedene på veien til Lisboa, som fikk monopol som importhavn i Europa. Nederlendere og briter utfordret det portugisiske monopolet, blant annet motivert av at portugiserne tok svært høye priser, og etter at Spania og Portugal ble én stat på slutten av 1500-tallet gikk nederlenderne og britene inn i nellikhandelen.
Cornelis van Houtman kom til Amsterdam med den første lasten i 1597. Nederlenderne massakrerte alle engelskmenn på nellikøyaAmoina i 1623 og oppnådde kontroll over tilførselen. For å sikre monopolet ble produksjonen sentralisert til få øyer, ved at nelliktrær ble brent på de øvrige produksjonsstedene og befolkningen drept eller fordrevet. Den fordrevne lokalbefolkningen greide å opprettholde en viss produksjon i uveisomme områder, og fugler bragte frø mellom øyene.
Franskmannen Pierre Poivre (norsk: Petter Pepper) var opprinnelig misjonær. Som guvernør på den franske koloniøyaMauritius i Det indiske hav greide hans ekspedisjon i 1766 å kjøpe nellikplanter av lokale folk på øya Jibby i Indonesia og bringe dem til Mauritius uten å bli innhentet av portugiserne som fulgte etter. Fra 1818 startetZanzibar nellikdyrking, fra 1827Madagaskar. På 2000-tallet skjer en betydelig andel av produksjonen på øyaPemba nær Zanzibar iTanzania.
Nellik kan brukes hele eller malt i matlaging som isursild og juleskinke, men gir en sterk smak og brukes vanligvis med tilbakeholdenhet. Krydderet blir brukt over hele verden. INorge benyttes det mest til baking. Nøkkelost er smakssatt med kryddernellik (og spisskummen). Det er vanlig iindisk matlaging, der blir brukt til å sette smak påte ogkarri.
Nellik brukes som til å dempe smerte i munn ved tannverk. Man kan enten bruke nellikolje eller røre ut litt knust nellikkrydder i vann og føre på ved behov direkte og/eller på bomull nær der det gjør vondt.
Importen av kryddernellik til Norge har på 2000-tallet variert sterkt, med et gjennomsnitt på rundt 25 tonn per år (1999–2009). Mer enn en tredjedel av importen har kommet fra Madagaskar, cirka 10% fra India og like mye fra Komorene, mens mindre mengder er importert fra Brasil, Egypt, Indonesia, Iran, Kina, Malaysia, Marokko, Mexico, Nigeria, Pakistan, Sri Lanka, Thailand, Tyrkia og Vietnam. Noe import skjer fra europeiske land, der opprinnelsesland ikke fremgår av statsikken.[1] Importen utgjør et forbruk per innbygger på cirka 5 gram per år.
Jan-Öjvind Swahn:Krydder. Historien om kryddernes opprinnelse, bruk og egenskaper. Oslo, Teknologisk forlag, 1998, side 132-39 (benyttet i avsnitt om historie).ISBN 82-512-0332-5
