| Nasrallah Boutros Sfeir | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 15. mai1920[1][2][3] Rayfoun[4] | ||
| Død | 12. mai2019[4][1][2] (98 år) Beirut[4] | ||
| Beskjeftigelse | Universitetslærer, katolsk prest (1950–), katolsk biskop (1961–) | ||
| Embete |
| ||
| Utdannet ved | Université Saint-Joseph (–1950) (studieretning:kristen teologi) | ||
| Nasjonalitet | State of Greater Lebanon (1920–1926) Lebanese Republic under French mandate (1926–1943) Libanon (1943–2019) (avslutningsårsak:død) | ||
| Utmerkelser | Libanons fortjenstorden (2019)[5] Æresdoktor ved Fordham University (2005) | ||
| Våpenskjold | |||
 | |||
Nasrallah Boutros Sfeir (Boutros tilsvarer norskPeter, ofte gjengitt med franskPierre;arabisk: الكاردينال مار نصر الله بطرس صفير; født15. mai1920 iRayfoun iLibanon, død12. mai2019 iBeirut) varmaronittisk patriark av Antiokia og en avDen katolske kirkeskardinaler.
Etter studier påUniversité Saint-Joseph iBeirut, hvor han tok lisensiatgrader i filosofi og teologi, ble hanpresteviet i1950. Frem til1961 drev han pastoralt arbeid i Reyfoun, og var sekretær foreparkiet Damaskus. I1956 ble han sekretær også for det maronittiske patriarkatet Antiokia som har sete iBkerke i Libanon, og underviste i arabisk litteratur og filosofi ved maristenes kollegium iJounieh like i nærheten.
I juni1961 ble han titulærbiskop av Tarsus for maronittene, og patriarkvikar av Antiokia for maronittene. Han deltok påAndre Vatikankonsil. I1980 ble han åndelig rådgiver forMalteserordenen.
Han ble kjent for allmenheten etter at han under borgerkrigen i Libanon 1975-1990 ble en røst for fornuft og sindighet. Han ytret seg dessuten ofte til støtte for fattige og marginaliserte mennesker, og tok front mot politiske og sosiale urettferdigheter. I såvel sine prekener som i bøker viet han seg meget til Libanons fremtid, med visjoner om frihet og fremgang.
19. april1986 ble han valgt til den 76. patriark av Antiokia for maronittene, og dermed overhode forDen maronittisk-katolske kirke. Vedkonsistoriet november 1994 ble han kreert til kardinal av paveJohannes Paul II. Som østlig patriark har han rang av kardinalbiskop, men uten titulærsete. Sfeir var den tredje maronittiske patriark som fikk kardinalsverdigheten. Han ble medlem avKongregasjonen for Østkirkene,Det pavelige råd for den pastorale assistanse til helsearbeidere ogDet pavelige råd for tolkningen av lovtekster.
I sine første år som patriark holdt han seg borte fra politikken, men fra 1989 begynte han å bli en politisk person av betydning i landet. Han var en viktig fredsmegler i Libanon, og har spesielt vært opptatt av forståelse mellom forskjellige religioner.
Da kardinal Sfeir fylte åtti år i2000 mistet han retten til å stemme vedpavevalg. I en alder på nitti år la han den26. februar2011 ned patriarktittelen. Han døde 12. mai 2019 på sykehusetHôtel-Dieu de France iAshrafiyeh i Beirut.
Hansepiskopalgenealogi er:
| Forgjenger | Maronittisk patriark av Antiokia 1986–2011 | Etterfølger |