Musefamilien (Muridae) er enfamilie avgnagere (Rodentia) og omfatter blant annet de egentligerottene ogmusene. Familien deles i omkring 100slekter og inkluderer over 700arter, hvorav gruppen avekte mus (Murinae) er mest tallrik med sine mer enn 500 arter.
Med ordetmus tenker man vanligvis på de mindre artene i musefamilien, men enkelte arter av ekte mus kan bli opp mot50 cm store og veie mer enn1 000 g. Disse og andre større arter benevnes gjerne somrotter. INorge finnes kun artenestorskogmus,småskogmus,husmus,dvergmus ogbrunrotte. Tidligere regnet man også medsvartrotte, men denne arten ble trolig utryddet i Norge for omkring 100 år siden eller så. Artene kjennetegnes av å ha tre rotfestedekinntenner i hverkjevehalvdel, men de fire fortennene er rotåpne og vokser gjennom hele livet.
Spissmus er ikke gnagere, meninsektetere (Eulipotyphla) som sorterer ispissmusfamilien (Soricidae). Musefamilien og spissmusfamilien er, til tross for navnene, i svært liten grad beslektet. Mange andre små gnagere kalles ogsåmus. De har et lignende utseende, men hører ikke til musefamilien. En av de andre familiene erhamsterfamilien, med blant annetmarkmus ogklatremus. Andre gnagere som kallesmus erhasselmus ogbjørkemus. Omfanget av musefamilien har variert mellom ulike oversikter og tider. Her følges Wilson & Reeder som deler den overordnede gruppenMuroidea i seks familier.[1]
Mus og rotter har enorm formeringsevne og kan fø opp gjentatte kull i løpet av en sesong i områder med god tilgang på mat. Mange av artene er gode svømmere, klatrere og gnagere, som enkelt tar seg inn i bygninger. Enkelte arter har til og med en preferanse for bygninger.
Mange rotter og mus opptrer somskadedyr. De sprer sykdomssmitte og ødelegger mat, og er årsak til store materielle skader og økonomiske tap over hele verden. Det avlives årlig millioner av mus og rotter på verdensbasis, uten tanke for at metodene som benyttes dyrevelferdsmessig kan være kontroversielle. For bekjempelse av mus og rotter brukes ulike typer feller (mekaniske og elektriske), gift, drukning, gasser, åter og skremsler ved hjelp av lukt eller lyd. Mange av metodene er synonyme med dårlig dyrevelferd, blant annet fordi det drepte individet kan ha avkom som sulter ihjel. I Norge harLandbruksdepartementet konkludert med at drukning av dyr er en avlivingsmetode som strider motdyrevernloven, men såkalte drukningsfeller har allikevel lange tradisjoner her.Veterinærinstituttet støttet departementets vurdering om at drukning ikke er en akseptabel avlivingsmetode.[2]
Myomorpha har tradisjonelt blitt delt inn i to overfamilier med i alt sjufamilier,[3] men ny forskning tyder nå på at det bør være ni.[4] To underfamilier iDipodidae har i henhold til Wilson, Lacher & Mittermeier (2017) blitt løftet til full familiestatus;Sminthidae ogZapodidae. FamilienNesomyidae finnes bare iAfrika og påMadagaskar, og har utvikletøkologiske nisjer som likner andre familier i musegruppen.
.JPG)
