Movatterモバイル変換


[0]ホーム

URL:


Hopp til innhold
Wikipedia
Søk

Moss

Koordinater:59°26′03″N10°39′28″Ø
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Moss

Våpen

Kart over Moss

LandNorges flagg Norge
FylkeØstfold
Statuskommune
InnbyggernavnMossing
Adm. senterMoss
Areal
 – Totalt
 – Land
 – Vann

137,77km²[2]
127,75km²[1]
10,02km²[1]
Befolkning51 240[3](2023)
Bef.tetthet401,1innb./km²
Antall husholdninger15 235
Kommunenr.3103
Høyeste toppRambergåsen (140,2 moh.)
Nettsidenettside
Politikk
OrdførerSimen Nord (H)(2023)
Kart
Moss
59°26′03″N10°39′28″Ø

Moss er en by og kommune iØstfold fylke på Østlandet. Den grenser i nord tilVestby, i øst tilVåler og i sør tilRåde. I vest grenser Moss motHorten (over fjorden).

Moss har et mangfoldigindustri- og handelsmiljø, kunstgallerier, variert fjord- og innlandsnatur medJeløya,Mossemarka ogVansjø. Moss ligger sentralt vedOslofjordens østside midtveis mellomOslo ogSverige og har blant annetfergeforbindelse over Oslofjorden tilHorten ogVestfold.I Moss ligger også Statens Hus medFylkesmannen og noen av statens øvrige virksomheter for Østfold. Byen er et viktig handels- og servicesenter for sitt oppland, som i første rekke omfatter Råde og Våler i Østfold; samt Son i Akershus. Politisk innbefatterMosseregionen kommunene Moss, Råde og Våler. Noen ganger regnes ogsåHobøl og Vestby til omlandet rundt Moss. Moss har tre videregående skoler,Kirkeparken vgs ogMalakoff vgs som drives avØstfold fylkeskommune. Kirkeparken og Moss videregående Steinerskole har nylig[når?] fått bygget nye lokaler for skolen.

Grunnlaget for byen Moss er å finne i en kombinasjonen av gode kommunikasjoner ogvannkraft. Mossefossen iMosseelva (også kalt Mossa, opprinnelig navn Morsa) med et vannfall på ca. 25 meter, la grunnlaget for et mangesidig næringsliv med sager og møller. Mossesundet bød på en god havn, til tross for en lang adkomst nord omJeløya. Et alternativt ankringssted var Værlebukta, som ligger utsatt til for sydlige og vestlige vinder.

Geografi

[rediger |rediger kilde]

Klima

[rediger |rediger kilde]
Normaler for Moss−Jeløya (12 moh.)[4]JanFebMarAprMaiJunJulAugSepOktNovDesÅr
Temperaturnormal (°C)−2,3−2,80,34,610,515,016,615,811,97,82,6−0,86,6
Nedbør (mm)513851425958698690998155779

Det ble drevet meteorologiske målinger i regi avmet.no på Jeløya i perioden 1960 − 1995. Høyeste og laveste registrerte temperaturer i perioden var henholdsvis 32,8 grader3. august1982 og −25,8 grader16. februar1970.[4]

Geologi

[rediger |rediger kilde]

Under sentrum av Moss er det et område medkvikkleire. For å sikre grunnen ved bygging av ny jernbanetrasé gjennom byen i 2022 brukes metodenjetgrouting der det lages 20 meter lange og 60 til 80 cm tykkejetpeler.[5]

Historie

[rediger |rediger kilde]
Moss anno 1800.Akvatint avJohn William Edy fraBoydell’s picturesque scenery of Norway. Til høyre i bildet sees kirken fra 1779 som gikk med under bybrannen i Moss i 1858.
N. S. Krums kart over Moss fra 1885

Utdypende artikler:Det første slaget om Moss ogDet andre slaget om Moss

Mellom1670 og1720 var Moss ladested underFredrikstad. Moss fikk sinbystatus 10. august 1720, og ble dermed Norges 12. by. En stor del av innbyggerne i Moss abonnerte påMoss avis, en tidligere eier av denne avisen hetBjørn Kristensen, han var nevø av den kjenteBjørnstjerne Bjørnson. Kristensen bodde mesteparten av livet sitt i Moss iKlostergata 13.

Navnet Moss

[rediger |rediger kilde]

Den eldste formen erMors, som var navnet på Mosseelva nedenforVansjø og Hobølelva ovenfor Vansjø. Det kommer muligens fra denindoeuropeiske roten*mer-, som betyr «dele» eller «splitte», en referanse til den oppdelte dalen elven renner gjennom. Omkring 1400 finner man en referanse til et sted «vid Mos».

Moss kommunes grenser

[rediger |rediger kilde]

I utgangspunktet gikk grensene om Moss tett på bebyggelsen som lå i bakkene fraMossesundet og opp tilVansjø, og ned tilVærlesanden. Grensene har blitt endret flere ganger, og byens område utvidet. Ved en grenseregulering i1946 bleJeløya kommune, som også omfattetMossemarka,Kambo ogKrapfoss, slått sammen med Moss kommune. Den 1. januar 2020 ble også tidligereRygge kommune slått sammen med Moss kommune, slik at Moss nå grenser til Råde kommune i sør.

Kommunens våpen

[rediger |rediger kilde]
Moss’ kommunevåpen fra 1954 til 2019

Kråka synes å ha kommet flyvende inn i byens liv og segl som resultat av det som beveget seg på folkemunne. Et tidligere byvåpen hadde et kirkemotiv med fugler flyvende rundt tårnet. Det skal ha vært duer som varslet brann. På folkemunne ble duene til kråker, og i1954 ble kråkas plass i byens nye våpen forskriftsfestet.Zoologer har beskrevet kråka som en intelligent fugl med næringsvett. Da Rygge og Moss ble slått sammen i 2020, ble Rygge kommunes våpen nytt kommunevåpen for den nye sammenslåtte kommunen Moss.

Folkemengde ved folketellingene 1769–2001

[rediger |rediger kilde]
Moss i 1885

Årstall

15. aug17692 382
1. feb.18013 126
3. des.190012 029
1. des.195018 489
3. nov.200127 329

Mossekonvensjonen

[rediger |rediger kilde]
Konvensjonsgården, Moss Jernverks gamle kontorbygg

Moss er kjent forMossekonvensjonen, som har fått navn etter avtalen mellomSverige ogNorge, som fra norsk side ble undertegnet i Moss den14. august1814. Isolert sett var konvensjonen en våpenhvile mellom Sverige og Norge, som satte stopp for krigen mellom nabolandene som hadde startet fjorten dager tidligere. Gjennom Mossekonvensjonen anerkjenteKarl JohanStortingets plass i norsk samfunnsliv. Dette var sentralt for den senere politiske utviklingen i Norge på1800-tallet, og det sikret at Norge hadde selvstendige politiske institusjoner i1905.14. august er offisiell flaggdag i Moss og markerer samtidig feiringen av Mossefossens dag.

Politikk

[rediger |rediger kilde]

Se også utfyllende artikkel:Kommunestyrevalg i Moss.

Kommunestyrevalget 2023

[rediger |rediger kilde]
PartiProsentStemmerMandaterMedlemmer av
formannskapet
%±totalt±totalt±
Høyre26,4+7,46 327+1 79513+43
Arbeiderpartiet24,0−3,65 745−84712−23
Fremskrittspartiet13,4+4,73 217+1 1347+32
Ny Kurs7,1−3,91 710−9103−21
Sosialistisk Venstreparti5,5−0,51 327−10431
Rødt5,2−1,81 245−4363−11
Venstre3,8−0,8913−19321
Miljøpartiet De Grønne3,7−2,2879−5232−11
Industri- og Næringspartiet2,6+2,6628+6281+1
Senterpartiet2,5−4,7591−1 1291−3
Pensjonistpartiet2,3+2,3544+5441+1
Kristelig Folkeparti2,1−0,3501−741
Norgesdemokratene0,6+0,6152+152
NOREXIT0,4+0,4102+102
Liberalistene0,2+0,251+51
Andre−0,5−122
Valgdeltakelse/Total58,8 %24 2394913
Ordfører:Simen Nord (H)Varaordfører: Michael Torp (Frp)
Merknader: Kilde:valgresultat.no ogMoss kommune − Møte i kommunestyret 17.10.2023

Transport

[rediger |rediger kilde]

Moss har en god infrastruktur både med tanke på næringsliv og samferdsel.

Sjø

[rediger |rediger kilde]
Ferje Bastø V, del avfergesambandet Moss-Horten
Foto: Kurth Brekke

Moss Havn er blant topp tre containerhavner i Norge målt iTEUS.[6] Moss tilknyttes tilHorten ogeuropavei 18 viariksvei 19 medfergesambandet Moss-Horten, Norges mest trafikkerte fergestrekning[7], med en overfartstid på rundt 30 minutter[8]. Moss har også flere større industrielle havneanlegg.

Tog

[rediger |rediger kilde]
Moss stasjon
Foto: Chris Nyborg

Moss stasjon ligger ca 40 minutters togtur fraOslo S via Østfoldbanes vestre linje.

Vei

[rediger |rediger kilde]

Moss er beliggende vedE6 mellomOslo (ca 40 min) ogGöteborg (ca 2t 25 min). Moss tilknyttes også indirekte tilE18 i Vestfold viaFergesambandet Moss–Horten.

Fly

[rediger |rediger kilde]

Moss ligger ca 10 minutters kjøring fra den nedlagte lufthavnenMoss lufthavn, Rygge og den militære flystasjonenRygge Flystasjon. Moss lufthavn hadde flere flyruter til destinasjoner i Europa, men den sivile delen av virksomheten ble nedlagt 1. november 2016.

Industri

[rediger |rediger kilde]
Mossefossen; et gammelt symbol på industrien i Moss
Foto: Ulf Larsen

Fra siste halvdel av 1800-tallet og frem til 1990-årene var Moss en typisk norsk industriby, hvor særligmølleindustri,papirindustri,emballasjeindustri, ogverftsindustri stod sterkt. Industrien i Moss forsynte det norske markedet med merker somMoss maltextract, regnklær fraHelly Hansen, kjøkkentøy fraIL-O-Van, vaskemidler som Persil, Henko og Milo samt skuremiddelet ATA fraPersilfabrikken,Ballangrud lengdeløpsskøyter, og Ving nøkler. Fra 1930-årene var sentrum av Moss preget av 15–25 industribedrifter i alle størrelser, som kan ha gitt arbeid til 4 000–5 000 mennesker.

Tradisjonen for produksjon og en viss type industri går lenger tilbake. Byen ble dannet rundt vannfallet fraVansjø tilMossesundet, hvor sagbruk og møller ble anlagt fra 1300-tallet. I løpet av 1700-tallet ble det etablert større og mindre håndverksbedrifter i byen. I første halvdel av 1800-tallet var byen særlig preget av brennevinsproduksjon. I1705 bleMoss Jernverk etablert som var i drift til1873.

Fra 1850-årene sto firmaet H. Gerner & Søn sentralt i etableringen avmølleindustrien i byen. H. Gerner & Søn var en av distriktets største brennevinsprodusenter. I takt med utbyggingen av mølleindustrien ble det bygd nye drifts- og lagerbygninger ved Mossefossen. Dette gjorde Moss til en av de sentrale møllebyene i landet. Mølledrift var såkalt kapitalintensiv industri, med store krav til en moderne maskinpark, men ikke videre arbeidsintensiv. Selv om Moss var en mølleby var det ikke mange møllearbeidere i byen sammenlignet med arbeidere fra andre bransjer. I dag er de gamle møllebygningene i teglstein kjernen iMøllebyen i Moss, mens møllekonsernetLantmännen driver møllene som nå ligger direkte ved havnen i Mossesundet.

I 1801 etablerte Momme Peterson firmaetPeterson & Søn som enkrambod. Etter hvert gikk firmaet inn i sagbruksdrift og rederivirksomhet. I 1883 etablerte selskapet, som den største aksjonær,Moss Cellulosefabrik på tomta etterMoss Jernverk. Cellulosefabrikken, som fra 1908 het M. Peterson & Søn, var i drift til 2012. Fra 1960-årene fikk selskapet M. Peterson & Søn kontroll over andre bedrifter innenfor papirbasert emballasjeindustri i Norge og Norden. I løpet av 1970-årene ble M. Peterson & Søn utviklet til et industrikonsern. I2006 ble konsernet solgt ut av familien Peterson. Lenge var fabrikken en av Moss største arbeidsplasser med en arbeidsstyrke på ca. 800–1 000 ansatte på det meste i perioden 1950–1970. I april 2012 ble Peterson i Moss lagt ned med over 300 millioner i gjeld. Nedleggelsen førte til at 284 personer ble stående uten jobb. «Mosselukta» ble et kjent begrep som beskrev celluloselukten fra fabrikken til Peterson Linerboard i sentrum av byen. Installasjon av moderne renseteknologi reduserte styrken og frekvensen på utslippene, men begrepet levde videre. Det er en vanlig misforståelse at «Mosselukta» konstant henger over byen. Etter at Peterson ble nedlagt, forsvant «Mosselukta» helt.

Moss Værft & Dokk var lenge byens største industriarbeidsplass, med nær 1 000 ansatte i perioder. Verftet lå påJeløya. Etter flere omlegginger og omstruktureringer ble firmaet Moss Verft & Dokk etablert. På begynnelsen av 1970-årene ble verftet slått sammen medRosenberg Verft iStavanger, da underKværners paraply og med navnet Moss-Rosenberg Verft. 1970-årene var den store tiden for produksjon av gasstankere, LNG-skip, som ble utviklet i Moss. Utviklingsavdelingen lå i Moss, mens de store gasstankskipene ble bygd i Stavanger. I Moss ble det bygd mindre gasstankere. I 1980-årene var det over, og det siste skipet ble levert i1985.

I1898 ble produksjonen vedMoss Glassverk startet. Svenske glassverks- og norske bryggeriinteresser eide verket, som raskt ble en masseprodusent av glassemballasje til det norske markedet. Frem til1927 foregikk produksjonen for en stor del for hånd, men ble fra da av utført maskinelt. Etter en ekspansjon frem til 1970-årene ble bedriften flere ganger utsatt for omlegginger, innskrenkinger og salg til nye eiere. Under eierskap av PLM ble Moss Glassverk avviklet i løpet av1999.

RegntøyprodusentenHelly Hansen ble etablert i Moss i 1870-årene. Frem til 1980-årene lå hoveddelen av produksjonsanlegget på Høyenhald rett ved sentrum i byen. I siste halvdel av 1980-årene ble produksjonen flyttet til nye lokaler iSolgaard Skog, utenfor sentrum. På grunn av en stor finansiell krise, som nær knekket konsernet, ble så å si all produksjon avviklet i Moss og flyttet ut av landet. Helly-Hansen hadde allerede flyttet store deler av produksjonen til lavkostland, men enn så lenge var noe beholdt i Moss. Omstillingen på begynnelsen av 1990-årene reddet selskapet, men ikke industriarbeidsplassene i Moss. Konsernet hadde likevel sin administrative base i Moss frem til2009, da hovedkontoret ble flyttet til Oslo.

Det generelle bildet er at industriproduksjonen har forsvunnet i økende grad siden 1980-årene. I takt med omlegginger, nedleggelser og utflytinger kan ikke Moss idag sies å være en industriby, men en handels-, tjeneste- og serviceby. Andelen pendlere er stor og har økt jevnt i takt med at det er blitt færre arbeidsplasser i byen. Byens største arbeidsgiver er i dag kommunen. Likevel setter industrien sitt preg på byen. I sør sees ennå røyken fra pipa påRockwool, som produserer mineral-basert isolasjon. På området til verftet driver blant annetAker Kværner et anlegg for produksjon av kabler til off-shoreindustrien, der har ogsåWärtsilä Moss AS sin produksjon. På Høyden ved grensen tilRygge kommune produserer Ving nøkler og nøkkelkort (Vingcard). Ellers er Moss og dels Rygge tilholdssted for en rekke industribedrifter, hvor flere er direkte arvtagere etter bedrifter som ble etablert i regionen enten rundt 1914 eller etter1945.

Befolkning

[rediger |rediger kilde]

Innbyggerne i Moss representerer mange ulike nasjonaliteter. Totalt er det 5 497 personer som enten er direkte innvandrer eller norskfødt av innvandrerforeldre. Den 1. januar 2013 var det 30 988 personer som hadde sin bostedsadresse i Moss kommune, og dermed er innvandrerdelen 17,7 prosent av befolkningen. Det er nest høyeste andel i hele Østfold.

Per 2014 var dette de 10 største innvandrergruppene i Moss:[9]

  1. Vietnamesere: 697
  2. Polakker: 679
  3. Pakistanere: 446
  4. Somaliere: 422
  5. Tyrkere: 340
  6. Svensker: 283
  7. Dansker: 196
  8. Kosovo: 169
  9. Irakere: 161
  10. Iranere: 159

Tusenårssted

[rediger |rediger kilde]
Fra «Møllebyen» i Moss, med kino og bibliotek
Foto: Ulf Larsen

Kommunenstusenårssted varMossefossen ogKonventionsgården. Dette var det tusenårsstedet i Norge som fikk flest stemmer, og i den forbindelse mottok Mossefossens Venner både sjekk og hederlig omtale fra Miljøverndepartementet. Konventionsgården står på Riksantikvarens fredningsliste, og er den gamle hovedbygningen på Moss Jernverk. Mens Konventionsgården ligger på nordsiden av Mossefossen, ligger den såkalte Møllebyen på sørsiden. Helt frem til 1990-årene var det et levende industrimiljø langs Mossefossen, med møller og bryggeri. Moss Bryggeri ble lagt ned på slutten av 1990-årene, og satte dermed en stopp for bydelens industrielle historie. Helt siden 1970-årene ble det forsøkt blåst nytt liv i bydelen, men først på begynnelsen av 2000-tallet ble planene konkretisert. I Central Pakkhus ligger Moss bibliotek og kino, mens Moss by- og industrimuseum er lokalisert i nabobygget. Ellers finnes flere kontorer og serveringssteder i bydelen. I 2003 mottok Møllebyen Statens byggeskikkpris.

Kulturliv

[rediger |rediger kilde]
Parkteatret er byens storstue. Her fra musikalen HAIR med A.P.P.L.A.U.S.
Foto: Gisle Haakonsen

Moss har et aktivt lokalt kulturliv på høyt nivå, både i form av amatører og profesjonelle. Byens hovedscene erParkteatret i Moss, men konserter og forestillinger kan også finne sted på scener som Kråkereiret og Arena.

I regi av Parkteatret arrangeres scenekunstfestivalenNonStopFestivalen hvert år i september. I 2012 ble det satt opp 20 forestillinger på 5 dager i sjangre som teater, dans, nysirkus, rock m.m.

Christian Frederik-dagene ble arrangert for første gang i 2010.

Festivalen Sin er en lokal musikkfestival.[10]

Kulturskolen i Moss, Rygge og Våler er kraftsentrum for det lokale kulturlivet, og musikkteatergruppaA.P.P.L.A.U.S. er skolens flaggskip. Byen har flere korps, kor og teatergrupper både innenfor og utenfor kulturskolen.Teaterkråkene er en teatergruppe for barn og unge.

Sport og idrett

[rediger |rediger kilde]

Moss har en rekke idrettslag og fikk sin første idrettshall i 1876.[11]Allround-NM på skøyter for herrer ble arrangert påMalakoff i 1921 og 1925 avMoss Idrætsforening: samme helg ble det på samme arena ved begge NM-arrangement også arrangertkunstløp-NM.

Moss Fotballklubb ble stiftet i1906. Klubben blecupmester i1983,seriemester i1987, og tok imot den spanske fotballklubbenReal Madrid på Melløs året etter. I tillegg finnes herrefotballklubbenSK Sprint/Jeløy i 4. divisjon ogKambo IL i 7. divisjon.HK Herulf er byens beste herrehåndballklubb og spiller i 1. divisjon.Idrettslaget Kråkene er Østfolds eldste ishockeyklubb og ble seriemester i 2. divisjon 2012/2013. Etter dette har klubben spilt i1.divisjon.

Moss Svømmeklubb (MSK) er byens svømmelag. Klubben konkurrerer aktivt i alle aldersgrupper. MSK arrangerer også svømmekurs sammen med Trygg i vann.

Moss Bueskytterklubb (MBK) ble stiftet 26. april 1966. Klubben har to skytterbaner, en hall på Ørejordet, og en utebane på Noreødegården i mossemarka. Klubbens skyttere konkurrerer på høyt nivå, og har vunnet mange gullmedaljer.

Kjente mossinger

[rediger |rediger kilde]

Kunst og kultur i og fra Moss

[rediger |rediger kilde]

Vennskapsbyer

[rediger |rediger kilde]

I Moss og i Virginia Beach står to like statuer,The Norwegian Lady.

Referanser

[rediger |rediger kilde]
  1. ^ab«09280: Areal (km²), etter region, arealtype, statistikkvariabel og år».Statistisk sentralbyrå. 1. januar 2020. 
  2. ^«Arealstatistikk for Norge».Kartverket. 1. januar 2020. 
  3. ^«07459: Alders- og kjønnsfordeling i kommuner, fylker og hele landets befolkning (K) 1986 - 2023». Statistisk sentralbyrå. 21. februar 2023. 
  4. ^abeklima.noArkivert 14. juni 2004 hosWayback Machine.
  5. ^«Slik skal de redde byen. Og holde kvikkleiren i sjakk.».www.aftenposten.no. Besøkt 30. august 2022. 
  6. ^Statistisk sentralbyrå - Godstransport på Kysten, 3. kvartal 2013,http://www.ssb.no/transport-og-reiseliv/statistikker/havn/kvartal/2014-01-23?fane=tabell&sort=nummer&tabell=159296
  7. ^Norsk Vegvesen Ferjestatistikk 2008:http://www.vegvesen.no/_attachment/101892Arkivert 20. juni 2015 hosWayback Machine.
  8. ^«Hvor lang tid tar overfarten?».Bastø Fosen. 2021. Besøkt 28. april 2021. 
  9. ^Vietnam topper listen. Artikkel i moss-avis.noArkivert 29. juli 2014 hosWayback Machine.
  10. ^«Lag og organisasjoner : Festivalen Sin».www.moss.kommune.no. Besøkt 14. mai 2023. 
  11. ^Moss bys historie : århundreskifte, mellomkrigstid, verdenskrig og rettsoppgjør, etterkrigstid, den nære fortid. 3 : Perioden 1880–1990 århundreskifte, mellomkrigstid, verdenskrig og rettsoppgjør, etterkrigstid, den nære fortid (side 53) Forfatter: Andressen, Leif T. Publisert: Moss kommune, 1994. Besøkt 10. november 2012.

Eksterne lenker

[rediger |rediger kilde]
Byer på Østlandet
Middelalderbyer
Grunnlagt under dansk-norske konger
Grunnlagt under svensk-norske konger
Grunnlagt etter 1905
1996-bystatus
Kommuner iØstfold
Østfold
Norges flagg
Listen er basert på tall fraStatistisk sentralbyrå fra 1. januar 2024(lenke)
  1. Oslo (717 710)
  2. Bergen (291 940)
  3. Trondheim (214 565)
  4. Stavanger (149 048)
  5. Bærum (ukjent kode)
  6. Kristiansand (116 986)
  7. Drammen (ukjent kode)
  8. Asker (ukjent kode)
  9. Lillestrøm (ukjent kode)
  10. Fredrikstad (ukjent kode)
  11. Sandnes (83 702)
  12. Tromsø (ukjent kode)
  13. Ålesund (ukjent kode)
  14. Sandefjord (ukjent kode)
  15. Nordre Follo (ukjent kode)
  16. Sarpsborg (ukjent kode)
  17. Tønsberg (ukjent kode)
  18. Skien (ukjent kode)
  19. Bodø (53 712)
  20. Moss (ukjent kode)
  21. Larvik (ukjent kode)
  22. Lørenskog (ukjent kode)
  23. Indre Østfold (ukjent kode)
  24. Arendal (46 355)
  25. Karmøy (43 306)
  26. Ullensaker (ukjent kode)
  27. Øygarden (39 768)
  28. Haugesund (38 292)
  29. Porsgrunn (ukjent kode)
  30. Ringsaker (35 612)
  31. Molde (32 816)
  32. Hamar (32 879)
  33. Halden (ukjent kode)
  34. Ringerike (ukjent kode)
  35. Gjøvik (30 903)
  36. Askøy (30 145)
  37. Alver (29 986)
  38. Kongsberg (ukjent kode)
  39. Lillehammer (28 768)
  40. Sola (28 685)
  41. Lier (ukjent kode)
  42. Horten (ukjent kode)
  43. Eidsvoll (ukjent kode)
  44. Færder (ukjent kode)
  45. Holmestrand (ukjent kode)
  46. Rana (25 994)
  47. Bjørnafjorden (26 080)
  48. Nittedal (ukjent kode)
  49. Harstad (ukjent kode)
  50. Stjørdal (24 717)
  51. Kristiansund (24 404)
  52. Steinkjer (24 032)
   
Omkring 1500
1.Bergenca. 6000
2.Osloca. 1000
3.Trondheimca. 1000
4.KonghelleI
4.UddevallaI
4.MarstrandI
4.Borg ca. 500
4.Tønsberg hver
4.SkienI
4.StavangerI
Totalt 10-12 000

    

1660-årene
1.Bergenca. 8000
2.Kristianiaca. 4000
3.Trondheimca. 2500
4.TønsbergI
4.SkienI
4.Stavanger ca. 1500
4.Fredrikstad hver
4.KristiansandI
Totalt ca. 30 000

    

1801
1.Bergen18 127
2.Kristiania9211
3.Trondheim8846
4.Kongsberg6811
5.Drammen5412
6.Kristiansand4848
7.Fredrikshald4088
8.Stavanger2466
9.Larvik2398
10.Fredrikstad2343
11.Skien1812

    

1801
12.Arendal1701
13.Kristiansund1624
14.Tønsberg1543
15.Moss1408
16.Risør1295
17.Kragerø1285
18.Holmestrand863
19.Molde803
20.Vardø89
21.Tromsø84
22.Hammerfest79
Totalt77 136

    

Oppslagsverk/autoritetsdata
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Moss&oldid=25062993»
Kategorier:
Skjulte kategorier:

[8]ページ先頭

©2009-2025 Movatter.jp