| Mosasaurer | |||
|---|---|---|---|
 Hainosaurus tar en belemnitt | |||
| Nomenklatur | |||
| Mosasauridae Gervais, 1854 | |||
| Populærnavn | |||
| mosasaurer | |||
| Hører til | |||
| skjellkrypdyr, sauropsider, amnioter | |||
| Alder | overgang mellom tidlig og senkritt | ||
| Økologi | |||
| Antall arter: | 0 | ||
| Habitat: | marin | ||
| Utbredelse: | alle hav | ||
| Inndelt i | |||
| |||
Mosasaurene var store slangelignendeskjellkrypdyr som levde i havet i senkritt. I motsetning til marine reptiler somfiskeøgler ogsvaneøgler, samtflygeøgler, som på tross av navnet ikke var øgler, var mosasaurene derimot ekteøgler innen ordenen Squamata, ogkjeven ogskallen ligner mye på tilsvarende kroppsdeler hos nålevende grupper somslanger ogvaraner. Deres nærmeste nålevende slektninger synes å være slangene.[1]
I kritt var forholdene på jorda annerledes enn i dag. Klimaet var varmere, og havet stod svært høyt, slik at store deler av verden var dekket av grunne, varme hav.Nord-Amerika var delt i to av et stortinnlandshav,Western Interior Seaway. I den vestlige delen av dette havet ble det avsatt tykke lag medsedimenter, som er rike påfossiler.
I overgangen mellom tidlig og sen kritt for ca. 100 millioner år siden skjer det en utskifting av de store marinepredatorene. Fiskeøglene dør av ukjent grunn ut, og de første mosasaurer og modernehaier viser seg. Svaneøglene overlevde utskiftingen, men ble mindre tallrike.
I havet i sen kritt levde også mange andre store dyr, sombeinfiskenXiphactinus, haieneCretoxyrhina ogSqualicorax,alligatorenDeinosuchus,skilpaddenArchelon,fugleneHesperornis ogIchthyornis, ogflygeøglenPteranodon.
Til tross for de andre kjempene må mosasaurene likevel regnes somtoppredatorer i sitt miljø. Riktignok inneholder fossiler fra mosasaurer noen ganger tenner fra haienCretoxyrhina mantelli, så denne arten jaktet enten på mosasaurer, eller spiste åtsler. Mosasaurene døde ut samtidig med dinosaurene, og mange andregrupper, imasseutryddelsen i overgangen kritt-tertiær. De marineøkosystemene brøt da fullstendig sammen, noe som er svært kritisk for en toppredator. Blant marine dyr som forsvant varammonitter ogbelemnitter, som var viktige byttedyr for mosasaurarter som hadde et spesialisert tannsett for å knuse skalldyr.
Mosasaurenes kropp lignet på de nålevende varanene, men de var lengre og mer strømlinjeformet. Beina var omdannet tilluffer, og halen hadde en loddrett halefinne. De beveget seg aldri opp på land, og fødte levende unger. Kjeven var hengslet som hos slanger, og de kunne derfor svelge svært store bytter uten å dele dem opp. Huden var dekket av skjell, som hadde kjøler og riller for å minsketurbulens.
Den minste kjente mosasauren erCarinodens belgicus, som var 3–3,5 m. Den hadde kraftige tenner, og levde antakelig på grunt vann der den tokmuslinger ogkråkeboller. De fleste mosasaurer var mye større, og den største,Hainosaurus bernardi, kunne bli 17 m lang.Fisk var antakelig det viktigste byttedyret for de fleste artene, men de tok alt som de klarte å fange som fugler, flygeøgler, ammonitter og andreblekkspruter, små svaneøgler, og mindre mosasaurer.
Det førstefossilet ble funnet i 1764 i etkalksteinsbrudd iMaastricht ved elvaMaas (latinMosa). Et annet eksemplar ble funnet mellom 1770 og 1774. En lege på stedet, Johann Leonard Hoffmann, korresponderte med tidens vitenskapsmenn, og gjorde funnet kjent. Franske soldater røvet underRevolusjonskrigene med seg funnet, og tok det med til det nyopprettedeMuséum national d'histoire naturelle der det fortsatt oppbevares. Med bakgrunn i blant annet dette fossilet hevdetGeorges Cuvier at dyrearter kandø ut, noe som brøt med tanken om at Guds skaperverk var perfekt og uforanderlig. Denne arten fikk i 1829 navnetMosasaurus hoffmanni til ære for dr. Hoffmann.
Fossile mosasaurer er seinere også funnet iSverige,Belgia,Marokko,Niger,Nigeria,Angola,Australia,New Zealand,Antarktis,California ogJapan. De fleste funnene er likevel fra avsetninger i Western Interior Seaway iUSA ogCanada.
