Et glass med melk fraku.Kjøleskap i norsk dagligvareforretning med et utvalg melkeprodukter.
Foto: Tønsberg, 2017
Melk (ellermjølk) er den hvite eller gulhvite, næringsrike væsken som hunn-pattedyr produserer for å nære sine unger. Melken fra hver art har ulik sammensetning, men har også mange fellestrekk. Ettersom drikken skal tilføre avkommet alle de næringsstoffene som trenges for at barnet skal vokse, inneholder den næringsstoffene avkommet trenger. Melk inneholder særligprotein,fett,sukker (laktose) ogkalk og i tillegg andremineraler somselen, ogvitamin B.
Mennesker drikkermorsmelk som spe- eller småbarn. Personer medlaktoseintoleranse kan ikke gå over til å drikke melk fra dyr, men alle andre kan det, selv om det stadig pågår diskusjoner om helsemessige fordeler og ulemper omkring konsum av melk i voksen alder.
Den mest brukte melken erkumelk fratamfe, men i bestemte regioner av verden drikkes også melk frageit,hest,rein,vannbøfler,kameler ogjak. I Norden er det bare geitemelk som har betydning ved siden av kumelk, mens man i Frankrike produserer atskilligsauemelk.
Melk fra disse dyrene har en naturlig fettprosent som varierer etter art og type, men vanligvis mellom 2,5 og 6 %. Andre dyrearter kan ha betydelig fetere melk, særlig sjøpattedyr som hval og sel.Klappmyssen er trolig det pattedyr som har den feteste melken, opp imot 70 % fett.[2]
I dag er det vanlig å behandle melk påmeieri før salg. Den separeres tilskummet melk ogfløte,pasteuriseres oghomogeniseres og standardiseres til ønsket fettgehalt. På meieriene foredles også melk til ulike melkeprodukter somrømme,kulturmelk,kefir,yoghurt,smør ogost. Tidligere skjedde foredlingen pågårdene der melken ble laget, men nå skjer ikke dette annet enn til privat bruk.
Mange typer melk for konsum blir også beriket med vitamin D.
Opplysningskontoret for Meieriprodukter er et PR- og reklamekontor for norsk melk og meieriprodukter. Kontoret er finansiert via en omsetningsavgift som betales av bøndene i Norge, på lik linje med andre opplysningskontor i landbruket.
Meieriets distribusjon av melk til kundene. Berlin 1900.
Søt melk må oppbevares kjølig for ikke å bli sur. Utenkjøleteknologi var det umulig å transportere melk lang vei, enten det var fra gård til kunde, fra gård til meieri eller fra meieri til butikk. Markedet for melkeproduksjon lå først og fremst i byene. Produksjon av konsummelk var derfor lenge en nisje for bynært jordbruk eller for gårder som lå i utkanten av byene. Bønder som holdt til lenger unna byene, produserte melk som kunne foredles til mer holdbare og lettere transportable melkeprodukter som smør eller ost, ved siden av konsummelk for det lokale marked. Kjøleteknikk har fått en stadig større betydning fra midt på 1900-tallet.
Inntil midt på 1900-tallet ble melk i Norge solgt på spann. Meieriene transporterte storemelkespann ut til melkebutikkene. Kundene brakte med seg egne melkespann til butikken hvor betjeningen øste melk fra det store meierispannet. Kundene hadde også egne små fløtespann.
Det kom i 1930-årene bestemmelser om at all melk som ble solgt i butikker skulle værepasteurisert. Melkeflasker ble tatt i bruk i mellomkrigstiden, først i de store byene. Omkring 1960 ble melkeflaskene av klart glass skiftet ut med brune flasker som bedre beskyttet melken mot lys. Melkeflaskene ble av kundene returnert til butikkene.
Melking.
I 1960-årene kommelkekartongene i bruk, og med dette bleengangsemballasje introdusert. Før 1980 hadde alle norske meierier erstattet flasker med melkekartonger.
Fra 1970-årene har utvalget melkeprodukter i norsk dagligvarehandel blitt mangedoblet.Yoghurt ble introdusert omkring 1970, etterhvert også yoghurt smakssatt med frukt og bær.
Omkring 1960 komskummet melk på markedet.Lettmelk var ikke i salg før i 1984, og på 2000-tallet bleekstra lett melk introdusert på markedet. Lettmelk har siden 1980-årene stått for en stadig større del av konsummelkvolumet.
Produksjonen av melk i Norge nådde en topp på slutten av 1980-tallet, og har siden da gradvis avtatt.[3] Den årlige produksjonen er i dag på omtrent samme nivå som på slutten av 1950-tallet, i underkant av 1,5 milliarder liter. Det er rundt 240 000 melkekyr i norske fjøs i dag.[når?][4]
