Massakre betegner et «blodbad» eller «massedrap», hovedsakelig på vergeløse mennesker, iblant også massedrap på dyr. Ordet kom inn i engelsk fra franskmassacre (= slakting, blodbad), en forvanskning avgammelfranskmacacre, macecle (=slakteri, slaktehus) som er av ukjent opprinnelse, men kan være avledet avlatinmacellum (= utstyrslager, slakterbutikk) som trolig er beslektet medmactāre (= å drepe, slakte).[1]
Nyheten om massedrapet påhugenotter som fant sted påBartolomeusnatten 1572 iParis, rystet samtiden så mye atChristopher MarlowesskuespillThe massacre at Paris - første gang oppført 20 åretter massedrapet - ble sagt å ha innført ordetmassacre i engelsk. Det stemmer ikke, siden det finnes flere, påfallende uklarereferanser til «massakre» i trykte engelsketekster fra tidlig 1500-tall. Men det er ingen tvil om at allepamflettene som kom i omløp om massakren på Bartholomeusnatten, førte til gjengs bruk av ordet i engelsk språk, med ordets underforståtte formidling av grusomhet og svik hos gjerningspersonen i kontrast til ofrenes uskyld. Da Philemon Holland[2] i 1600 fikk utgitt sinoversettelse avLivius'Den romerske historie, skriver han atJulius Cæsar ble «massakrert» med en rekke stikksår.[3]
Amboina-massakren iIndonesia i 1623 førte til at ordet ble ytterligere innarbeidet i engelsk. På Amboina drev både britiske og nederlandske selskaper oppkjøp avnellik, et populærtkrydder som i tillegg ble sagt å kurere hodepine, samt forbedre synet og kjønnslivet. Etter årelangkonflikt tvang europeiskediplomater partene til å inngår etforlik i 1619. Fra da av skulle de drive nellikhandel som etpartnerskap med britene som juniorpartnerne. Dette var dømt til å mislykkes, siden nederlandske myndigheter på Amboina mistenkte at britenekonspirerte mot dem i lag med oppsynsmannen for det nederlandske selskapetsslaver, og medjapanskesoldater som også var ansatt hos nederlenderne. Etter en rettssak med bruk avtortur typisk for datidens nederlandskerettspraksis, der de mistenkte fikk brent huden og ble holdt under vann, tilstod både japanerne, oppsynsmannen og engelskehandelsmenn å ha planlagt en overtakelse av handelsplassen og å drepe alle nederlenderne. En japanskbøddelhalshugget 20 eller 21 personer, inkludert ti engelske handelsmenn. Åtte engelskmenn ble løslatt og fikk reise hjem, der samtiden ble rystet over det de hadde vært ute for. De nederlandske forhørslederne ble omtalt som «slaktere» og «kannibaler», og i mai 1624 nådde historienLondon, nettopp dakong Jakob var i ferd med å underskrive en handelsavtale med nederlenderne. Det engelske østindiakompaniet utgaThe True Relation of the Unjust, Cruell, and Barbarous Proceedings against the English[4] med totresnitt som viser engelske handelsmenn som underkastes tortur med ild og vann. Pamfletten ble trykt og satt i omløp tolv ganger fra 1624 til 1781. Ordet «massakre» ble brukt både om drapet på et barn i 1606[5] og om massedrapene på en tredjedel av de engelskekolonistene iVirginia under indianeropprøret 22. mars 1622.[6] Videre ble ordet brukt iIrland under opprøret i oktober 1641,[7] og kjent er «massakren i Glencoe» 13. februar 1692, da mer enn 100 av den skotske opprørslederen Archibald Campbells soldater som hadde vært innkvartert hos MacDonald-klanen i mer enn en uke og kommet godt overens med dem, plutselig overfalt dem. Mange av klanen unnslapp, menhøvdingen, 33 andre menn, to kvinner og to barn ble drept.[8]
