Movatterモバイル変換


[0]ホーム

URL:


Hopp til innhold
Wikipedia
Søk

Marit Bjørgen

Dette er en anbefalt artikkel.
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Marit Bjørgen
Bjørgen i 2013
Født21. mars1980[1][2][3]Rediger på Wikidata (45 år)
Trondheim
BeskjeftigelseLangrennsløper,sportskommentator, langrennstrener Rediger på Wikidata
Partner(e)Fred Børre Lundberg (2005–)[4]
NasjonalitetNorge
Utmerkelser
SportLangrenn[3]
Høyde168 centimeter
Klubb(er)Rognes Idrettslag
Team Ragde Charge (20202022)[7]

Medaljeoversikt
Konkurrerte forNorges flagg Norge
Langrenn
De olympiske ringerOlympiske vinterleker
Gull2010VancouverKlassisk sprint
Gull 2010 VancouverDobbel jaktstart
Gull 2010 Vancouver4 x 5 km stafett
Gull2014 Sotsji15 km jaktstart
Gull 2014 SotsjiLagsprint
Gull 2014 Sotsji30 km fristil
Gull2018 Pyeongchang4 x 5 km stafett
Gull 2018 Pyeongchang30 km klassisk
Sølv2002Salt Lake City4 x 5 km stafett
Sølv2006Torino10 km klassisk
Sølv 2010 Vancouver30 km klassisk
Sølv 2018 Pyeongchang15 km skiathlon
Bronse 2010 Vancouver10 km fristil
Bronse 2018 Pyeongchang10 km fristil
Bronse 2018 PyeongchangLagsprint
LangrennVerdensmesterskap
Gull2003 Val di FiemmeSprint fristil
Gull2005 OberstdorfLagsprint
Gull 2005 Oberstdorf4 x 5 km stafett
Gull 2005 Oberstdorf30 km klassisk
Gull2011 OsloSprint fristil
Gull 2011 Oslo15 km jaktstart
Gull 2011 Oslo10 km klassisk
Gull 2011 Oslo4 x 5 km stafett
Gull2013 Val di FiemmeSprint klassisk
Gull 2013 Val di Fiemme15 km jaktstart
Gull 2013 Val di Fiemme4 x 5 km stafett
Gull 2013 Val di Fiemme30 km klassisk
Gull2015 FalunSprint klassisk
Gull 2015 Falun4 x 5 km stafett
Gull2017 Lahtis15 km skiathlon
Gull 2017 Lahtis10 km klassisk
Gull 2017 Lahtis4 x 5 km stafett
Gull 2017 Lahtis30 km fristil
Sølv 2003 Val di Fiemme4 x 5 km stafett
Sølv 2005 OberstdorfDobbel jaktstart
Sølv 2011 Oslo30 km fristil
Sølv 2013 Val di Fiemme10 km fristil
Sølv 2015 Falun30 km klassisk
Bronse2005 Oberstdorf10 km fristil
Bronse2007 SapporoLagsprint
Bronse 2007 Sapporo4 x 5 km stafett
LangrennTour de ski
Gull2015
Sølv2006/07
Bronse2011/12
Norges flaggLangrennNorgesmesterskapet på ski
Gull2005 LillehammerSprint klassisk
Gull2006 KongsbergSprint fristil
Gull 2006 Kongsberg10 km klassisk
Gull2007 Meråker10 km fristil
Gull 2007 Meråker15 km duatlon
Gull2008 Trondheim15 km duatlon
Gull2010 Stokke15 km duatlon
Gull2010 Stokke10 km fristil
Gull2010 StokkeSprint klassisk
Gull2011 Steinkjer10 km klassisk
Gull2011 SteinkjerSprint fristil
Gull2011 Steinkjer15 km duatlon
Gull2011 Tromsø30 km fristil
Gull2012 Fauske30 km klassisk
Gull2013 Vang10 km fri
Gull2013 Vang15 km jaktstart
Gull2014 Gålå30 km fristil
Gull2017 Lygna10 km klassisk
Gull 2017 Lygna15 km duatlon
Gull 2017 Gålå5 km fristil
Gull 2017 Gålå30 km klassisk
Gull 2018 GåsbuSprint klassisk
Gull 2018 Gåsbu10 km fristil
Gull 2018 Gåsbu15 km duatlon
Gull 2018 Alta5 km klassisk
Sølv2003 MoldeSprint fristil
Sølv2004 BardufossSprint klassisk
Sølv 2004 Bardufoss15 km duatlon
Sølv2005 Lillehammer15 km duatlon
Sølv2007 MeråkerSprint klassisk
Sølv2007 Nybygda30 km klassisk
Sølv2009 Gjøvik10 km klassisk
Sølv2015 Røros10 km fristil
Sølv 2018 Alta30 km fristil
Bronse2001 Steinkjer5 km klassisk
Bronse2004 Bardufoss10 km klassisk
Bronse2009 GjøvikSprint fristil
Bronse2013 VangSprint klassisk
Bronse2014 Lillehammer10 km klassisk
Bronse2015 Harstad5 km klassisk
Antall totalseire iverdenscupen: 4
2004/05,2005/06,2011/12 og2014/15
Antall enkeltseire i verdenscupen: 114

Marit Bjørgen (født 1980) er en norsk tidligerelangrennsløper som med åtte gull-, fire sølv- og tre bronsemedaljer ertidenes mestvinnende vinterolympier.

Hun ermestvinnende VM-medaljør i langrenn med 26 medaljer, hvorav 18 gullmedaljer; én fra2003, tre fra2005, fire fra2011, fire fra2013, to fra2015 og fire fra2017.

Hun ble kalt «VM-dronningen» avSki-VM 2005 i Oberstdorf med tre gull, én sølv og én bronse.[8] Etter svake resultater iOL 2006,VM 2007 ogVM 2009 ble hun «OL-dronning» iOL 2010 iVancouver medtre gull, én sølv og én bronse.[8] Bjørgen ble dermed den tredje norske utøver gjennom tidene og den første siden 1924 med fem medaljer i ett og samme OL. Både iVM 2011 ogVM 2013 vant hun fire gull og én sølv. IOL 2014 iSotsji vant Bjørgentre gull, mens hun vant to gull-, en sølv- og to bronsemedaljer ivinter-OL 2018 iPyeongchang.

Bjørgen har deltatt iverdenscupen i langrenn fra 1999 til 2018 og har vunnet sammenlagt fire ganger,sprintverdenscupen fire ganger ogdistansecupen to ganger. Hun er med sine 114 seire den langrennsløperen i verden som har vunnet flestverdenscuprenn individuelt. Hun har også 29 verdenscupseire i stafett, samt 25norske mesterskap i langrenn. Hun vantTour de Ski 2015. Fra 2020 til 2022 deltok Bjørgen for langløpslagetTeam Ragde Eiendom, senere Team Ragde Charge, iSki Classics der hun ble nummer to iVasaloppet 2021.

Bakgrunn og oppvekst

[rediger |rediger kilde]

Marit Bjørgen ble født påE.C. Dahls stiftelse i Trondheim og vokste opp på gården Bjørga i bygdaRognes iMidtre Gauldal kommune iTrøndelag. Bjørga ligger seks kilometer og 260 høydemeter opp fraGaula ogfylkesvei 30 gjennomGauldalen, på vestsida av dalen. Marit Bjørgen vokste opp sammen med en ett år eldre bror og etter hvert ei seks år yngre søster. Besteforeldre og oldeforeldre bodde også på gården. Foreldrene drev medmelkeproduksjon, og Marit Bjørgen var tidlig med i arbeidet på gården, hun fikk både stort ansvar og stor frihet.[9] Hun gikk på Rognes skole og på ungdomsskolen påStøren. Hun søkte og kom inn påNTG Lillehammer, men valgte heller å gå på idrettslinja påGauldal videregående skole på Støren slik at hun kunne bo hjemme og ha familie og venner rundt seg.[10]

Bjørgen er samboer med den tidligerekombinertløperen ogolympiske mesterFred Børre Lundberg.[11]

Karrieren før 2010

[rediger |rediger kilde]

Som barn drev Marit Bjørgen allsidig idrett – langrenn,fotball oghåndball – hun spilte håndball til hun var 18 år.[12] Hun var sju år gammel da hun deltok i sitt første skirenn, iBudal.[13] Da Marit Bjørgen var ni, opprettet Idar Terje Belsvik ei treningsgruppe for langrenn iRognes Idrettslag der både Marit og hennes bror var med. Belsvik var hennes trener og smører helt til hun kom inn på juniorlandslaget.[14] Bjørgen likte å trene hardt, og hun hevdet seg godt i aldersbestemte klasser. Første gang hun ikke vant et skirenn, var et skirenn iFunäsdalen da hun som 14-åring tapte forMariana Handler.[15][14] Hun kom med på juniorlandslaget i 1998,[16] og i 1999, som attenåring, vant Bjørgen kvinneklassen i det 56 km langeRensfjellrennet.[17] Hun debuterte i verdenscupen som nittenåring 27. desember 1999 iEngelberg med en 39.-plass i et sprintrenn. I 2000 gikk hun på det norske laget som tok VM-gull i lagtempo pårulleski.[18]

Inn i verdenseliten (2002–2005)

[rediger |rediger kilde]

Bjørgen fikk sitt gjennombrudd i seniorklassen da hun kom på tredjeplass på 5 km klassisk iNMSteinkjer i 2001, noe som førte til at hun ble tatt ut på Norges lag iVM 2001 iLahtis. Hun ble tatt opp påNorges Skiforbunds elitelag i 2001.[16] På sprinten iDüsseldorf 26. oktober 2002 vant hun sitt første verdenscuprenn. Etter det ble hun raskt en av verdens beste sprintere. Bjørgen tok tre verdenscupseire i sprintrenn i sesongen 2002/2003, og hun vant sprintverdenscupen denne sesongen. Hun vant sprintøvelsen iVM i 2003, og hun ble tildeltOlavstatuetten i 2003. I sesongen 2003/2004 kom hun på andreplass iverdenscupen sammenlagt. Etter hvert ble hun også bedre på lengre distanser, hun vant sitt første verdenscuprenn i distanselangrenn iGällivare 20. november 2004. På landslaget varSvein Tore Samdal hennes trener. I sesongforberedelsene delte Bjørgen inn treningen i bolker med opptil tolv dager på rad med intens hardtrening, noen av dagene med to økter.[19][20]

Sesongen 2004/2005 vant hun verdenscupen sammenlagt klart foranKateřina Neumannová ogVirpi Kuitunen. IVM 2005 i Oberstdorf levde hun opp til favorittstempelet og fikk med seg fem medaljer hjem, deriblant gullmedalje på 30 km klassisk, som tidligere ikke hadde vært regnet som en av hennes sterke distanser. Denne sesongen gav henneAftenpostens gullmedalje ogSportsjournalistenes statuett som «Årets idrettsnavn». Hun mottok ogsåPorsgrunds Porselænsfabriks Ærespris for 2005, og hun fikk to priser påIdrettsgallaen 2006: prisen for «styrke, hurtighet og spenst» og «utøvernes pris».

Sykdom og nedturer (2006–2009)

[rediger |rediger kilde]

Under åpningsdagene iOL i Torino 2006, var hun plaget av sykdom, som også noen dager i forveien. Hun klarte en sølvmedalje på10 km klassisk, bakKristina Šmigun, men for øvrig ble mesterskapet medaljeløst for Bjørgen. Hun gjorde det bra i og vantverdenscupen også denne sesongen, selv om resultatene fra OL ikke ble helt som forventet.

Nyttårsaften 2006 vant Bjørgen det aller første rennet, sprint fristil, i nyskapningenTour de Ski. Til tross for at hun ble nummer to iverdenscupen, ble også2007 et skuffende år for Bjørgen. Hun vant to verdenscuprenn, men var ikke i form iVM i Sapporo og kom hjem uten individuelle medaljer. I et forsøk på forbedring foran neste sesong gikk Bjørgen etter denne sesongen tilbake til den tidligere landslagstrenerenSvein Tore Samdal som sin personlige trener mensEgil Kristiansen, som da hadde vært landslagstrener ett år, fortsatte som landslagstrener.[21]

Førsesongen 2007/2008 virket Bjørgen å være tilbake i god, gammel form. IverdenscupåpningenBeitostølen vant hun sin første verdenscupseier i et distanseløp i fristil. Den 2. desember vant hun 10 km klassisk iKuusamo, hennes 30. verdenscupseier totalt. ITour de Ski gjorde hun det bra i starten og ledet, men hun ble syk, og måtte avslutte touren. Hun gikk dermed glipp av alle verdenscuppoengene hun så ut til å vinne i de første løpene. Dette ødela hennes sjanse til å vinne verdenscupen, men hun gjennomførte en brukbar sesongavslutning med andreplass på dobbel jaktstart iFalun, og tredjeplass på 10 km klassisk fellesstart i verdenscupfinalen iBormio. Hun kom på 11.-plass i verdenscupen til slutt. De dårlige resultatene førte til debatt om Bjørgens treningsmetoder.[22][23]

Selv om målet forsesongen 2008/09 var å være i toppform iVM i Liberec, ble sesongen lik den forrige, hun var i toppform i starten av sesongen og så gikk det nedover etter jul. Hun fikk fire pallplasseringer i verdenscupen før jul, to iTour de Ski, men ingen etter nyttår. De beste verdenscupplasseringene var to andreplasser, bakCharlotte Kalla på 10 km fristil i åpningen iGällivare og bakVirpi Kuitunen på 10 km klassisk iOberhof i Tour de Ski. Like før VM ble hun syk, og for første gang sidenVM i Lahtis i 2001 endte hun uten medaljer. Fjerdeplass på stafetten ble beste resultat. I VM i Liberec innså hun at hun måtte kutte ut den harde bolktreninga fordi det ble for tungt å ta seg igjen etter de harde periodene.[24] Hun ble nummer ti i verdenscupen sammenlagt denne sesongen.

Gullsesongen 2009/2010

[rediger |rediger kilde]
Marit Bjørgen på vei mot gull på 15 km dobbel jaktstart i OL i Vancouver 2010.
Foto: Bjarte Hetland

Forsesongen

[rediger |rediger kilde]

I starten påOL-sesongen 2009/10 var hun igjen i godt slag, selv omOL var det store målet. Før sesongen endret hun treningsopplegget, arbeidet med å komme over skuffelser i fortiden og prioriterte balanse-, koordinasjons- og teknikktrening.[25] Hun gikk inn til suveren seier på begge distanser i den nasjonale åpningen påBeitostølen, og i verdenscupåpningen på samme sted vant hun 10 km fristil, hennes første verdenscupseier på nesten to år. Til gjengjeld vant hun med hele halvminuttet til svenske Charlotte Kalla, mensAnna Haag ble nummer tre.

Etter å ha stått over rennene i Kuusamo, presterte hun godt i de rennene som var igjen før jul. I Düsseldorf ble hun nummer åtte på sprinten, og på 10 km fristil iDavos ble hun nummer fire. På sprinten i fristil samme helg tok hun andreplass, før hun vant den klassiske sprinten iRogla etter å ha spurtslått polskeJustyna Kowalczyk på oppløpet. Det var hennes første verdenscupseier i sprint på tre år, og den første i klassisk på hele fem år. Etter en andreplass på 15 km klassisk, fellesstart kunne Bjørgen ta juleferie med den gule ledertrøya i behold.

Hun mistet verdenscupledelsen siden hun ikke deltok iTour de Ski, men hun var tilbake med en andreplass bak Kowalczyk i det første rennet etter touren. Distansen var 10 km klassisk og gikk i estiskeOtepää.

OL i Vancouver

[rediger |rediger kilde]

IOL iVancouver gikk Bjørgen inn til bronse på den innledende10 km fristil, bakCharlotte Kalla ogKristina Šmigun-Vähi. 17. februar 2010 ble hun olympisk mester påsprint klassisk. Hun gikk raskest i prologen og vant både sitt kvartfinale- og semifinaleheat. I finalen gikk hun inn til en klar seier foranJustyna Kowalczyk ogPetra Majdič. Bjørgen ble dermed den andre norske kvinne som tok olympisk gull i individuelt langrenn, den første varBente Skari iOL 2002 i Salt Lake City. Norge hadde dessuten to stafettgull fra tidligere, i1968 og1984. 19. februar gikk Bjørgen inn til OL-gull nummer to da hun vant15 km dobbel jaktstart (fellesstart med skibytte) med 8,9 sekunders margin tilAnna Haag med Justyna Kowalczyk på bronseplass.

Bjørgen tok sitt tredje OL-gull 25. februar da hun gikk ankeretappen for det norske laget på4 × 5 km stafett.Vibeke Skofterud,Therese Johaug ogKristin Størmer Steira var de andre på vinnerlaget. 27. februar tok Bjørgen sølv på30 km klassisk, kun én meter bak Justyna Kowalczyk. Dermed tok Marit Bjørgen i alt tre gull, én sølv og én bronsemedalje i OL i Vancouver. For tredje gang klarte en norsk utøver å ta fem medaljer i ett og samme OL: Den første var skytterenOtto Olsen som tok tre gull og to sølv iSommer-OL 1920 iAntwerpen og den andre var skøteløperenRoald Larsen som ivinter-OL 1924 tok to sølv og tre bronse (sølv på 1500 m og sammenlagt, bronse på 500 m, 5000 m og 10000 m). For sine fremragende prestasjoner i OL ble Bjørgen tildeltFearnleys olympiske ærespris. Prisen ble overrakt påregjeringens fest for de OL-akkrediterte 17. april 2010.[26]

I sesongen 2009/2010 hadde Bjørgen tillatelse til å bruke etlegemiddel motastma med et virkestoff som stod påWADAs liste over forbudte substanser, også slik listen var etter revisjonen per 1. januar 2010. En slik tillatelse kan gis etter søknad om medisinsk fritak fra dopinglisten.[27] Bjørgen ble kritisert av Justyna Kowalczyk for dette.[28] Kowalczyk mente at det burde opprettes en felles legeordning for alle langrennsløpere i verden med astma.[29] Bjørgen fortalte at hun hadde fått astmamedisinen godkjent av en spesialist.[30]

Sesongavslutningen

[rediger |rediger kilde]

Etter de olympiske leker var Bjørgen uten sjanse til å vinne verdenscupen sammenlagt, men hun presterte likevel godt. ILahtis vant hun dobbel jaktstart med omtrent samme margin som i Whistler, 10 sekunder. Hun gikk også siste etappe på det norske stafettlaget som vant verdenscupstafetten på samme sted. Bjørgen fortsatte på medgangsbølgen og vant også den klassiske sprinten iDrammen. Finske Saarinen ogMuranen tok de øvrige pallplasseringene i nevnte rekkefølge.

IHolmenkollen 13. mars vant Bjørgen 30 km fellesstart foran Kristin Størmer Steira og Therese Johaug. For første gang på 25 år ble det tredobbelt norsk i verdenscupen i kvinnelangrenn. Forrige gang var også i Holmenkollen, 16. mars 1985, da ble det firedobbelt vedAnette Bøe,Grete Nykkelmo,Brit Pettersen ogAnne Jahren. UnderHolmenkollarrangementet tildelteSkiforeningen BjørgenHolmenkollmedaljen. I juryens begrunnelse heter det at «Marit Bjørgen tildeles medaljen for sine topprestasjoner over tid og sin evne til å kjempe seg tilbake til toppen etter formsvikt».[31] 14. mars gikk Bjørgen inn til sin fjerde strake verdenscupseier da hun vant sprint fristil i Holmenkollen.

På sin 30-årsdag 21. mars 2010 gikk Bjørgen inn til sin femte verdenscupseier på rad da hun vant verdenscupfinalen i Sverige. Verdenscupfinalen bestod av klassisk sprint i Stockholm samt 2,5 km klassisk prolog, 10 km duatlon og en avsluttende 10 km fri med jaktstart iFalun. Dermed kom Bjørgen på andreplass i verdenscupen sammenlagt samt både i sprintcupen og distansecupen, i alle på plassen bak Justyna Kowalczyk.

Idrettsgallaen 2011 ble Marit Bjørgen tildelt prisen for «årets kvinnelige utøver» i 2010.

Sesongene fra 2010 til 2015

[rediger |rediger kilde]

Gullsesongen 2010/2011

[rediger |rediger kilde]
Fra 15 km duatlon i VM 2011. Foto:Torstein Frogner

Sesongen 2010/11 fortsatte Bjørgen der hun slapp foregående sesong, med seier i den nasjonale sesongåpningen på Beitostølen og i de to første verdenscuprennene. I det første iGällivare vant hun med 41 sekunder på Charlotte Kalla på 10 km fri. I det andre, «mini-Touren» iKuusamo, vant hun både den klassiske sprinten og 5 km klassisk og gikk inn til en suveren sammenlagtseier etter den avsluttende jaktstarten. Bjørgen hadde dermed vunnet sju verdenscuprenn på rad. Etter å ha stått over sprinten i Düsseldorf, vant Bjørgen også de påfølgende tre rennene i Davos ogLa Clusaz. Bjørgen hadde dermed vunnet ti verdenscuprenn på rad av dem hun stilte til start i. Som foregående sesong valgte hun å droppeTour de Ski for i stedet å konsentrere seg om sesongens store mål,VM i Holmenkollen.[32] Hun vant sin 43. verdenscupseier iOtepää 22. januar 2011 og gikk dermed forbiBente Skari i antall verdenscupseire.[33] UnderNM 2011Steinkjer gikk hun til topps på alle tre individuelle distanser.

Bjørgen var storfavoritt foran VM i Holmenkollen. Hun innfridde allerede på den innledendesprinten i fristil der hun vant foranArianna Follis ogPetra Majdič. 26. februar tok hun sin andre gullmedalje, da på15 km dobbel jaktstart. Etter å ha gått sammen medJustyna Kowalczyk ogTherese Johaug store deler av løpet, rykket Bjørgen ifra dem like før mål, og vant med margin på 7,5 sekunder på førstnevnte.[34] Bjørgen vant også10 km klassisk med intervallstart, 4,1 sekund foran Justyna Kowalczyk. Bjørgen gikk ankeretappen på det norske stafettlaget som vant4×5 km stafett. Der gikk hun sammen med Vibeke Skofterud, Therese Johaug og Kristin Størmer Steira. På den avsluttende30 km fristil ble Bjørgen nummer to etter at Therese Johaug rykket fra og vant en suveren seier. Bjørgen endte dermed med fire gull og én sølv i VM, og kunne med rette for andre gang tituleres «VM-dronning».

I Lahtis kom Bjørgen på fjerdeplass i duatlon og ble dermed for første gang på over et år beseiret i et verdenscuprenn i distanselangrenn. Hun vant sprinten i Lahtis og tangerteJelena Välbes 45 seire i verdenscupen. Hun vant verdenscupfinalen i Stockholm og Falun og tangerte dermedBjørn Dæhlies 46 verdenscupseire. Totalt ble hun nummer to i verdenscupen sammenlagt etter Justyna Kowalczyk. Hun vant også den avsluttende NM-øvelsen i 30 km fristil iStorelva iTromsø.

Bjørgen ble av sportsjournalister fra 79 land kåret til verdens beste kvinnelige utøver for 2011.[35]Idrettsgallaen 2012 ble Marit Bjørgen tildelt de to prisene «årets kvinnelige utøver» og «årets forbilde» for innsatsen i 2011.[36]

Sesongen 2011/2012

[rediger |rediger kilde]

Sesongen 2011/12 startet som den forrige: Bjørgen vant det første verdenscuprennet i 10 km fri foran Charlotte Kalla, men denne gang påSjusjøen. Dette var hennes 47. seier, hun passerte Bjørn Dæhlie og troner alene på toppen av listen over antall seire i enkeltrenn. En uke senere vant hun både klassisk sprint, 5 km fri og sammenlagt i «mini-touren» i Kuusamo. Bjørgen vant også sesongens tredje distanserenn, 15 km fri iDavos. Bjørgen ble syk og reiste hjem i stedet for å delta iRogla siste helg før jul.[37]

I en mesterskapsfri sesong varTour de Ski 2011/12 sesongens store mål. Justyna Kowalczyk startet med å vinne de tre første etappene. Bjørgen vant de fire neste før Justyna Kowalczyk slo tilbake og vant den åttende etappen. Før den avsluttende etappen opp slalåmbakken iVal di Fiemme ledet Kowalczyk med elleve sekunder. Bjørgen tok igjen Kowalczyk, men opp slalåmbakken gikk Kowalczyk ifra og vant med 28 sekunder. Kowalczyk var i storform i januar og vant ytterligere tre renn før Bjørgen vant igjen, 10 km fristil iRybinsk. Etter seieren på 15 klassisk iNové Město na Moravě tok Bjørgen tilbake ledelsen i verdenscupen.[38] På hjemmebane iSzklarska Poręba vant Kowalczyk igjen og overtok igjen ledertrøya i verdenscupen.[39] I mars kom Bjørgen tilbake i toppform og vant de fire siste verdenscuprennene: iLahtis,Drammen,Holmenkollen og verdenscupfinalen i Stockholm og Falun. Hun vant verdenscupen sammenlagt, 270 poeng foran Justyna Kowalczyk.

Sesongen 2012/2013

[rediger |rediger kilde]
Marit Bjørgen med gullmedaljen etter å ha vunnet30 km klassisk i VM 2013 i Val di Fiemme.
Foto: Tadeusz Mieczyński

Etter å ha blitt slått avTherese Johaug i den norske sesongåpningen på Beitostølensesongen 2012/13, slo Marit Bjørgen tilbake og vant verdenscupåpningen iGällivare. Hun vant også sesongen andre verdenscuprenn, «mini-touren» i Kuusamo. Hun valgte å stå over rennene i Canada for å forberede seg til ett av sesongens store mål,Tour de Ski 2012/13. Under trening hjemme i Trøndelag like før jul opplevde hunhjerterytmeforstyrrelse, og på grunn av dette stod hun over Tour de Ski denne sesongen.[40] I «come-backet» etter hjerterytmeforstyrrelsen, i franskeLa Clusaz, gikk hun til topps på 10 km klassisk, fellesstart. INM 2013Gåsbu iHamar gikk hun inn til en suveren seier på 10 km fri med individuell start, 37 sekunder foran Therese Johaug. I sprint ble det tredjeplass, mens hun på 15 km duatlon vant sitt 16. NM-gull. Hun tangerte dermed rekorden overnorske mesterskap i langrenn somOddvar Brå hadde fra 1987 og som Bente Skari tangerte i 2003.

IVM 2013 i Val di Fiemme ble det fire gull og én sølv på de fem distansene Bjørgen gikk. På den første VM-distansen,sprint klassisk vant hun foranIda Ingemarsdotter ogMaiken Caspersen Falla. På15 km duatlon ble det firedobbel norsk seier: Bjørgen vant foran Therese Johaug,Heidi Weng ogKristin Størmer Steira. Det var Bjørgens tiende VM-gull, og hun passerte dermed Bjørn Dæhlies ni VM-gull. På 10 km fri teknikk med individuell start ledet også Bjørgen underveis, men måtte til slutt ta til takke med sølv, slått av Therese Johaug med russiskeJulija Tsjekaljova på tredjeplass.

Det norskestafettlaget på 4×5 km var storfavoritter etter de fire løperne på laget var de fire beste på 15 km duatlon.[41] Det ble gull foran Sverige og Russland med Bjørgen på siste etappe etter at Heidi Weng, Therese Johaug og Kristin Størmer Steira hadde gått de tre første.[42] Hun oppnådde sesongens hovedmål, å vinne30 km klassisk, etter å ha distansert Kowalczyk og Johaug like før mål. Det var Bjørgens tolvte VM-gull, og hun hadde bareJelena Välbe (14) foran seg på listen over mestvinnendeVM-medaljører i langrenn.

Sesongen 2013/2014

[rediger |rediger kilde]

Marit Bjørgen ble ogsåsesongen 2013/14 slått avTherese Johaug i den norske sesongåpningen på Beitostølen. I likhet med forrige sesong revansjerte Bjørgen seg med seier i verdenscupåpningen som denne gang var «mini-Touren» iKuusamo. Bjørgen plusset på seiersrekken med to verdenscupseire i Davos. ITour de Ski 2013/14 vant Bjørgen prologen i Oberhof, men etter de to neste etappene ble hun syk og reiste hjem. I midten av januar ble hun nummer tre på 10 km klassisk iNorgesmesterskapet på ski 2014 som på grunn av snømangel var flyttet fra Molde til Lillehammer. Therese Johaug og Heidi Weng tok de to første plassene. I de siste to verdenscuprennene førvinter-OL 2014 iSotsji viste Bjørgen gryende storform og vant både 10 km klassisk og sprint fristil.

15 km duatlon var OLs første distanse. Bare Bjørgen klarte å følge Charlotte Kallas rykk i den siste bakken to kilometer før mål. Inn mot mål gikk Bjørgen forbi Kalla og gikk i mål til sitt fjerde OL-gull totalt. Heidi Weng fikk bronse. Påsprint fristil tre dager senere ble Bjørgen utslått i semifinalen etter å ha falt på oppløpet. På 10 km klassisk endte hun på en 5.-plass. Justyna Kowalzcyk vant suverent foran Charlotte Kalla og Therese Johaug. På4 × 5 km stafett var Norge storfavoritter etter å ha vunnet alle stafetter i mesterskap og i verdenscupen de siste tre årene. I det varme været rundtLaura ski- og skiskytingkompleks ble det smørebom på det norske laget; Norge endte på femteplass med Bjørgen på siste etappe etter at Heidi Weng, Therese Johaug ogAstrid Uhrenholdt Jacobsen hadde gått de tre første.

Marit Bjørgen ogIngvild Flugstad Østberg representerteNorge i lagsprint for kvinner. Østberg hadde første etappe og Bjørgen hadde ankeretappen. I semifinalen vant de suverent foranSverige ogUSA. I finalen var det Norge ogFinland som var de største favorittene. Etter en god etappe av Bjørgen ledet de med noen sekunder på Finland. Østberg gjorde det samme på etappene sine og de vant klart foran Finland på 2.-plass og Sverige på 3.-plass.

30 km fristil sikret Bjørgen seg sitt tredje gull i Sotsji-OL. Det var denne seieren Bjørgen hadde siktet seg inn mot som et hovedmål i dette OL.[43] Therese Johaug og Kristin Størmer Steira sikret tredobbelt norsk. Det var tolvte gang i OL-historien det ble tredobbelt norsk og første gang i en kvinneøvelse.[44] Dette var Bjørgens sjette OL-gull, hun rykket dermed opp på tredjeplass pålisten over mestvinnende vinterolympiere, på plassen bak Bjørn Dæhlie på andre medOle Einar Bjørndalen på første.

Bjørgen vant både i Lahtis og Holmenkollen og lå 39 poeng bak Therese Johaug i verdenscupsammendraget før verdenscupfinalen i Falun. Bjørgen vant sprinten og lå bare tre poeng bak Johaug før de siste to øvelsene.[45] På 15 km duatlon gikk Johaug ifra Bjørgen og fikk 15 sekunders ledelse før den avsluttende jaktstarten over 10 km fri.[46] Dette klarte Bjørgen aldri å ta igjen, og hun endte opp med andreplass både i verdenscupen sammenlagt og i distansecupen. Bjørgen hadde vunnet flest bonuspoeng i løpet av sesongen og kunne innkassere BMW xDrive-trofeet, enBMW X1.[47]

Da Bjørgen vant 30 km fristil iNM del toGålå tok Bjørgen sitt syttende NM-gull. Hun er dermed mestvinnende langrennsløper i antall NM-gull.[48]

I juli 2014 mottok Bjørgen den internasjonale prisen «Fair Play Mecenate».[49]Idrettsgallaen 2015 ble hun kåret tilÅrets kvinnelige utøver for 2014.

Sesongen 2014/2015

[rediger |rediger kilde]

Sesongen 2014/2015 startet med hard kniving mellom Bjørgen og Therese Johaug. Bjørgen og Johaug vant hvert sitt renn i den nasjonale sesongåpningen på Beitostølen. Av sju konkurranser i verdenscupen før jul vant Bjørgen fire, Johaug to, mens Ingvild Flugstad Østberg vant ett sprintrenn. ITour de Ski 2015 vant Bjørgen de fem første rennene. Ingen hadde gjort det før henne.[50] Bjørgen vant sammenlagt ett minutt og 39 sekunder foran Therese Johaug, med Heidi Weng på tredjeplass og Ragnhild Haga på fjerde.

Etter seier i sprint og andreplass på 10 km i Östersund i de siste rennene førVM i Falun, hadde Bjørgen allerede vunnet verdenscupen sammenlagt.[51] I VM gikk Bjørgen til topps på den første distansen,sprint klassisk, foranStina Nilsson ogMaiken Caspersen Falla. Det ble sjetteplass på15 km duatlon, og Bjørgen valgte å stå overlagsprinten. På10 km fri med intervallstart ble det smørebom på hele det norske laget, og Bjørgen havnet på 31.-plass. Bjørgen gikk fjerde etappe på det norske laget som tok gull på4 x 5 km stafett. Heidi Weng, Therese Johaug og Astrid Uhrenholdt Jacobsen gikk de første tre etappene. Dette var Bjørgens 14. gullmedalje i VM. Hun gikk dermed forbiJelena Välbe sommestvinnende VM-medaljør i langrenn, men fortsatt likt i antall gullmedaljer. På den avsluttende30 km klassisk tok Bjørgen sølv, bak suverene Therese Johaug.

Bjørgen vant begge rennene i Lahtis og den avsluttendetremila i Holmenkollen. Dette var Bjørgens seier nr. 75 i et verdenscuprenn og hennes femte på tremila i Holmenkollen.[52] Bjørgen sikret seg denne sesongen seier både i sprintcupen og i distansecupen i tillegg til i verdenscupen sammenlagt.

Det var lenge usikkert hvorvidt Bjørgen ville legge opp eller ikke etter sesongslutt, men 13. april 2015 gjorde hun det klart at planen var å satse i minst én sesong til.[53] Den 23. juni 2015 kom hun derimot med nyheten om at hun ventet barn med samboeren Fred Børre Lundberg, og dermed ville stå over sesongen 2015/2016.[54] Hun fødte en sønn 26. desember 2015.

I 2015 endretDet internasjonale skiforbundet tellingen av verdenscupseire slik at også etappeseire i «tour»-konkurranser teller som verdenscupseire. Bjørgen hadde dermed ikke 75, men 102 verdenscupseire.[55]

Karrieren fra 2015

[rediger |rediger kilde]

Sesongen 2015/16

[rediger |rediger kilde]

Bjørgens første skirenn etter fødselen var det lokale Marit Bjørgen-rennet påStøren, et renn på 42 km. Der vant hun klassen K36–40, som eneste deltaker, med tiden 2.16.32.[56] Hun planla å delta i NM del 2 på Beitostølen i mars, men måtte stå over på grunn av belastningsskade i hoften. Samme skade gjorde at hun også måtte stå over Skarverennet.[57] Hun trente etter dette ikke for fullt gjennom sommeren 2016.

Sesongen 2016/17

[rediger |rediger kilde]

I sesongåpningen påBeitostølen 19. november vant Bjørgen 10 km fristil, elleve sekunder foran Heidi Weng. Hun vant også 10 km klassisk iverdenscuprenn-åpningshelgen iKuusamo 27. november, hennes 103. verdenscupseier gjennom karrieren.[58] Bjørgen valgte å stå overTour de Ski 2016/17 for å konsentrere seg omVM i Lahtis.[59] Hun vant verdenscuprennene iUlricehamn (10 km fri teknikk), i Falun (15 km klassisk) og i Otepää (10 km klassisk) som var det siste rennet før VM. Innimellom dette vant hun også 10 km klassisk og 15 km duatlon iNM på Lygna.

I VM ble hun utslått i kvartfinalen påsprinten, der hun deltok som tittelforsvarer. Hun tok gull på15 km duatlon; Det var hennes femtende VM-gull, og hun står dermed alene som mestvinnende i antall gullmedaljer i ski-VM.[60] Hun vant også10 km klassisk med en seiersmargin på 41 sekunder til sølvmedaljevinneren Charlotte Kalla; Det var hennes største seiersmargin på alle hennes til da seksten VM-gull.[61]4 × 5 km stafett gikk Bjørgen ankeretappen på det norske laget som tok gull foran Sverige og Finland. Maiken Caspersen Falla, Heidi Weng og Astrid Uhrenholdt Jacobsen gikk de tre første etappene. På avslutningsdistansen30 km fristil ble det firedobbelt norsk: Marit Bjørgen vant foran Heidi Weng, Astrid Uhrenholdt Jacobsen ogRagnhild Haga. Det var Bjørgens 18. VM-gull.

Den 12. mars 2017 tok Bjørgen en suveren seier på 30 km klassisk i Holmenkollen. Det var hennes sjette seier på tremila i Holmenkollen, på dagen tolv år etter hennes første. Hun avsluttet verdenscupsesongen med to etappesire og seier sammenlagt i verdenscupfinalen i Quebec. I NM del to på Gålå vant hun 5 km og 30 km og kom opp i 21 NM-gull, alle i individuelt.[62]

Sesongen 2017/18

[rediger |rediger kilde]

Bjørgen vant både 10 km klassisk og 10 km fristil isesongåpningen på Beitostølen 17. og 19. november. Hun kom ikke videre fra prologen iverdenscupåpningen iRuka; Bare to norske kvinner gikk videre, og smøresjef Knut Nystad innrømmet smørebom.[63] På del to av «mini-touren», 10 km klassisk, gikk Bjørgen til topps og sikret seg sin 111. verdenscupseier. Deretter fulgte en del renn der Bjørgen havnet utenfor pallen før hun slo til med seier i det siste verdenscuprennet før jul, 10 km jaktstart iToblach. Hun gikk ut 22 sekunder bak Charlotte Kalla, men tok henne igjen og spurtslo sine norske lagvenninner Ingvild Flugstad Østberg og Heidi Weng.[64] Det var Bjørgens 112. verdenscupseier. Bjørgen valgte i likhet med de foregående sesongene å stå over Tour de Ski. INorgesmesterskapet på ski 2018Gåsbu vant Bjørgen alle de tre individuelle konkurransene: sprint klassisk, 10 km fri og 15 km duatlon. Bjørgen kom dermed opp i 24 norske mesterskap.

Ivinter-OL 2018 fikk hun sølv på åpningsdistansen,15 km skiathlon, bak Charlotte Kalla. På10 km fristil med intervallstart tok Bjørgen bronse, bak Ragnhild Haga og Charlotte Kalla.På 4 × 5 km stafett gikk Bjørgen ankeretappen på det norske laget som tok gull. Ingvild Flugstad Østberg, Astrid Uhrenholdt Jacobsen og Ragnhild Haga gikk de tre første etappene. Bjørgen gikk ut på siste etappe 3,4 sekunder bak Russland og Sverige.[65] Bjørgen gikk opp i teten og dro og rykket på den siste bakketoppen slik at spurtsterkeStina Nilsson ikke klarte å ta henne igjen. Pålagsprinten, som gikk i fristil, ble det bronse til det norske laget der Bjørgen gikk sammen med Maiken Caspersen Falla. Bjørgens mål for OL var en individuell gullmedalje. Det lyktes hun med i den avsluttende øvelsen i OL,30 km langrenn i klassisk stil. Bjørgen gikk tidlig opp i teten, og feltet skrumpet inn. På den andre av fire 7,5 km-runder var det ingen konkurrenter som klarte å henge med. Bjørgen vant til slutt med hele 1 minutt og 49,5 sekunder til finske Krista Pärmäkoski og med svenske Stina Nilsson på tredjeplass.[66] Det var Bjørgens åttende OL-gull, likt med Ole Einar Bjørndalen og Bjørn Dæhlie. Alle tre har fire sølvmedaljer, men Bjørgen har flere bronsemedaljer enn de andre to og er dermed tidenes mestvinnende vinterolympier.[67] Hun klatret også opp på sjetteplass over alle olympiere, etterMichael Phelps med 23 gull ogLarisa Latynina,Paavo Nurmi,Mark Spitz ogCarl Lewis som alle har ni gull. For andre gang vant Bjørgen fem medaljer i ett OL. Bjørgens OL-gull sikret også atNorge ble beste nasjon i vinter-OL 2018 på plassen foranTyskland. Bjørgen fikk utdelt gullmedaljen på OLs avslutningsseremoni med 40 000 tilskuere til stede etter at hun var norsk flaggbærer under innmarsjen.

Bjørgen vant tremila i Holmenkollen for sjuende gang etter at hun 1,5 km før mål hadde innhentet et forsprang på 36 sekunder.[68] Bjørgen avsluttet sin verdenscupkarriere med seier i verdenscupavslutningen i Falun. Det var hennes 114. verdenscupseier. I NM del to i Alta 6. april 2018 fortalte Bjørgen at hun ville legge opp som langrennsløper etter denne sesongen. Samme dag vant hun 5 km, noe som ble hennes 25. NM-gull i langrenn.[69] Samme kveld endret NRK TV sitt sendeskjema (Gullrekka) og satte inn et eget hyllestprogram om Marit Bjørgen i stedet for programmetBeat for beat.[70] Dagen etter tok hun sin siste NM-medalje, da hun havnet på 2.-plass i 30 km fristil.

Idrettsgallaen 2019 ble Bjørgen tildelt tre priser: «Årets kvinnelige utøver» for 2018, «Årets navn» i 2018 som var stemt fram av publikum, og «Idrettsgallaens hederspris» som hun ble tildelt sammen medOle Einar Bjørndalen.[71]Adresseavisens nyttårskonsert i 2019 ble Bjørgen tildelt prisen «Årets trønder», etter at hun hadde vært blant de nominerte fem ganger tidligere.[72]

To sesonger med langløp (2020–2022)

[rediger |rediger kilde]

Den 26. mai 2020 informerte Bjørgen om at hun ville gjøre comeback som langrennsløper ved å delta på langløpslagetTeam Ragde Eiendom – laget tilAnders ogJørgen Aukland.[73][74] Hun vurderte å delta iMarcialonga 2021, men hadde ikke meldt seg inn igjen i Adams-systemet (Anti-Doping Administration and Management System) i tide for å få lov å delta der.[75]Vasaloppet 2021 ble eneste renn Bjørgen deltok i denne sesongen, der ble det andreplass etter atLina Korsgren ble for sterk. Bjørgen vurderte å delta på tremila iNM del to iGranåsen, men denne ble avlyst på grunn avkoronaen.[76]

I sin andre sesong i Ski Classics gikk Bjørgen nok en gang glipp av Marcialonga, denne gang på grunn avcovid-19.[77] Hun ble nummer seks iVasaloppet 2022, nummer fem iBirkebeinerrennet og nummer to iReistadløpet fra Setermoen til Bardufoss.[78]

Etter langrennskarrieren

[rediger |rediger kilde]

Underski-VM 2021 var Bjørgen ekspertkommentator iTV2.[79]

Bjørgen deltok iNew York Marathon 2022 der hun løp på 3.08.52.[80] I 2022 gav hun sammen medGuro Strøm Solli ut bokaMarits metode som beskriver hennes treningsmetoder.[81]

Meritter

[rediger |rediger kilde]

Olympiske leker

[rediger |rediger kilde]
KonkurranseSprintLagsprint10 kmDuatlon30 km4 x 5 km stafett15 km
USAs flagg2002 Salt Lake CityDeltok ikkeDeltok ikkeDeltok ikke14.-plass KSølv 150.-plass F
Italias flagg2006 Torino18.-plass F4.-plass KSølv KDeltok ikkeDeltok ikke5.-plass 4
Canadas flagg2010 VancouverGull KDeltok ikkeBronse FGullSølv KGull 4
Russlands flagg2014 Sotsji11.-plass FGull K5.-plass KGullGull F5.-plass 4
Sør-Koreas flagg2018 PyeongchangDeltok ikkeBronse FBronse FSølvGull KGull 4

Verdensmesterskap

[rediger |rediger kilde]
KonkurranseSprintLagsprint10 kmDuatlon*30 km4 x 5 km stafett15 km
Finlands flagg2001 LahtisDeltok ikke24.-plass K19.-plassAvlyst **Deltok ikkeDeltok ikke
Italias flagg2003 Val di FiemmeGull FDeltok ikkeDeltok ikkeDeltok ikkeSølv 224.-plass K
Tysklands flagg2005 Oberstdorf16.-plass KGull FBronse FSølvGull KGull 4
Japans flagg2007 Sapporo10.-plass KBronse F22.-plass F12.-plass9.-plass KBronse 2
Tsjekkias flagg2009 Liberec9.-plass FDeltok ikke16.-plass K19.-plassDeltok ikke4.-plass 1
Norges flagg2011 OsloGull FDeltok ikkeGull KGullSølv FGull 4
Italias flagg2013 Val di FiemmeGull KDeltok ikkeSølv FGullGull KGull 4
Sveriges flagg2015 FalunGull KDeltok ikke31.-plass F6.-plassSølv KGull 4
Finlands flagg2017 Lahtis16.-plass FDeltok ikkeGull KGullGull FGull 4

.*Duatlon refererer i 2001 til 5 km klassisk med intervallstart etterfulgt av 5 km fristil medjaktstart. Fra 2005 er duatlon fellesstart 7,5 km klassisk etterfulgt av 7,5 km fristil.
** 30 km langrenn for kvinner i 2001 måtte avlyses på grunn av sterk kulde (-23 °C).
F = Fristil, K = klassisk stil; Tallet på 4 x 5 km stafett markerer hvilken etappe Bjørgen gikk; 1 og 2 i klassisk stil, 4 i fristil.

Marit Bjørgen i den gule ledertrøya iOtepää 7. januar 2006
Marit Bjørgen sammen medKerttu Niskanen ogJustyna Kowalczyk etterRoyal Palace Sprint i Stockholm 20. mars 2013.
Foto: Frankie Fouganthin
Marit Bjørgen og Heidi Weng under Ski Tour Canada 2017.
Foto: Simon Pierre Barrette
Verdenscupseiere
Nr.DatoStedDistanse
Distanserenn og sprint
1.2002-10-2626. oktober 2002Tysklands flaggDüsseldorfSprint fristil
2.2002-12-1111. desember 2002Italias flaggClusoneSprint fristil
3.2003-02-1212. februar 2003Tysklands flaggReit im WinklSprint fristil
4.2003-12-1616. desember 2003Italias flaggVal di FiemmeSprint klassisk
5.2004-01-1818. januar 2004Tsjekkias flaggNové MěstoSprint fristil
6.2004-02-1818. februar 2004Sveriges flaggStockholmSprint klassisk
7.2004-02-2424. februar 2004Norges flaggTrondheimSprint fristil
8.2004-02-2626. februar 2004Norges flaggDrammenSprint klassisk
9.2004-03-055. mars 2004Finlands flaggLahtisSprint fristil
10.2004-03-1212. mars 2004Italias flaggPragelatoSprint fristil
11.2004-10-2323. oktober 2004Tysklands flaggDüsseldorfSprint fristil
12.2004-11-2020. november 2004Sveriges flaggGällivare10 km klassisk
13.2004-12-044. desember 2004Sveits’ flaggBernSprint fristil
14.2004-12-1111. desember 2004Italias flaggVal di Fiemme15 km duatlon
15.2004-12-1414. desember 2004Italias flaggAsiagoSprint klassisk
16.2005-01-088. januar 2005Estlands flaggOtepää10 km klassisk
17.2005-01-1616. januar 2005Tsjekkias flaggNové MěstoSprint fristil
18.2005-03-1212. mars 2005Norges flaggHolmenkollen30 km klassisk
19.2005-03-1616. mars 2005Sveriges flaggGöteborgSprint fristil
20.2005-03-1919. mars 2005Sveriges flaggFalun15 km duatlon
21.2005-10-2222. oktober 2005Tysklands flaggDüsseldorfSprint fristil
22.2005-11-1919. november 2005Norges flaggBeitostølen10 km klassisk
23.2005-11-2626. november 2005Finlands flaggKuusamo10 km klassisk
24.2005-12-1010. desember 2005Canadas flaggVernon15 km duatlon
25.2006-03-044. mars 2006Sveriges flaggMora45 km klassisk
26.2006-03-1515. mars 2006Kinas flaggChangchunSprint fristil
27.2006-10-2828. oktober 2006Tysklands flaggDüsseldorfSprint fristil
28.2007-03-2424. mars 2007Sveriges flaggFalun15 km duatlon
29.2007-11-2424. november 2007Norges flaggBeitostølen10 km fristil
30.2007-12-022. desember 2007Finlands flaggKuusamo10 km klassisk
31.2009-11-2121. november 2009Norges flaggBeitostølen10 km fristil
32.2009-12-1919. desember 2009Slovenias flaggRoglaSprint klassisk
33.2010-03-066. mars 2010Finlands flaggLahtis15 km duatlon
34.2010-03-1111. mars 2010Norges flaggDrammenSprint klassisk
35.2010-03-1313. mars 2010Norges flaggHolmenkollen30 km fristil
36.2010-03-1414. mars 2010Norges flaggHolmenkollenSprint fristil
37.2010-03-2121. mars 2010Sveriges flaggStockholm/FalunVerdenscupfinalen*
38.2010-11-2020. november 2010Sveriges flaggGällivare10 km fristil
39.2010-11-2828. november 2010Finlands flaggKuusamo«Mini-Tour»**
40.2010-12-1111. desember 2010Sveits’ flaggDavos10 km klassisk
41.2010-12-1212. desember 2010Sveits’ flaggDavosSprint fristil
42.2010-12-1818. desember 2010Frankrikes flaggLa Clusaz15 km fri, fellesstart
43.2011-01-2222. januar 2011Estlands flaggOtepää10 km klassisk
44.2011-02-1919. februar 2011Norges flaggDrammen10 km klassisk
45.2011-03-1313. mars 2011Finlands flaggLahtisSprint klassisk
46.2011-03-2020. mars 2011Sveriges flaggStockholm/FalunVerdenscupfinalen*
47.2011-11-1919. november 2011Norges flaggSjusjøen10 km fristil
48.2011-11-2727. november 2011Finlands flaggKuusamo«Mini-Tour»**
49.2011-12-1010. desember 2011Sveits’ flaggDavos15 km fristil
50.2012-02-044. februar 2012Russlands flaggRybinsk10 km fristil
51.2012-02-1111. februar 2012Tsjekkias flaggNové Město15 km klassisk
52.2012-03-044. mars 2012Finlands flaggLahtisSprint klassisk
53.2012-03-077. mars 2012Norges flaggDrammenSprint klassisk
54.2012-03-1111. mars 2012Norges flaggHolmenkollen30 km klassisk
55.2012-03-1818. mars 2012Sveriges flaggStockholm/FalunVerdenscupfinalen*
56.2012-11-2424. november 2012Sveriges flaggGällivare10 km fristil
57.2012-12-022. desember 2012Finlands flaggKuusamo«Mini-Tour»**
58.2013-01-1919. januar 2013Frankrikes flaggLa Clusaz10 km klassisk, fellesstart
59.2013-03-2424. mars 2013Sveriges flaggStockholm/FalunVerdenscupfinalen*
60.2013-12-011. desember 2013Finlands flaggKuusamo«Mini-Tour»**
61.2013-12-1414. desember 2013Sveits’ flaggDavos15 km fristil
62.2013-12-1515. desember 2013Sveits’ flaggDavosSprint fristil
63.2014-02-011. februar 2014Italias flaggToblach10 km klassisk
64.2014-02-022. februar 2014Italias flaggToblachSprint fristil
65.2014-03-022. mars 2014Finlands flaggLahtis10 km fristil
66.2014-03-099. mars 2014Norges flaggHolmenkollen30 km klassisk
67.2014-11-2929. november 2014Finlands flaggKuusamoSprint klassisk
68.2014-12-077. desember 2014Norges flaggLillehammer«Mini-Tour»***
69.2014-12-2020. desember 2014Sveits’ flaggDavos10 km fristil
70.2014-12-2121. desember 2014Sveits’ flaggDavosSprint fristil
71.2015-01-1111. januar 2015Tysklands flaggSveits’ flaggItalias flaggTour de Ski 2014/15 sammenlagt
72.2015-02-1414. februar 2015Sveriges flaggÖstersundSprint klassisk
73.2015-03-077. mars 2015Finlands flaggLahtisSprint fristil
74.2015-03-088. mars 2015Finlands flaggLahtis10 km klassisk
75.2015-03-1515. mars 2015Norges flaggHolmenkollen30 km fristil
76.2016-11-2727. november 2016Finlands flaggRuka10 km klassisk
77.2017-01-2121. januar 2017Sveriges flaggUlricehamn10 km fristil
78.2017-01-2929. januar 2017Sveriges flaggFalun15 km klassisk
79.2017-02-1919. februar 2017Estlands flaggOtepää10 km klassisk
80.2017-03-1212. mars 2017Norges flaggHolmenkollen30 km klassisk
81.2017-03-1919. mars 2017Canadas flaggQuébecVerdenscupfinalen
82.2017-12-1717. desember 2017Italias flaggToblach10 km klassisk, jaktstart
83.2018-03-1111. mars 2018Norges flaggHolmenkollen30 km fristil
84.2018-03-1818. mars 2018Sveriges flaggFalunVerdenscupfinalen
Etappeseiere i Tour de Ski****
1.2006-12-3131. desember 2006Tysklands flaggMünchenSprint fristil
2.2012-01-011. januar 2012Tysklands flaggOberstdorf10 km skibytte, fellesstart
3.2012-01-033. januar 2012Italias flaggToblach3,3 km klassisk, individuell start
4.2012-01-044. januar 2012Italias flaggToblachSprint fristil
5.2012-01-055. januar 2012Italias flaggToblach15 km fri, jaktstart
6.2013-12-2828. desember 2013Tysklands flaggOberhof3 km fristil, prolog
7.2015-01-033. januar 2015Tysklands flaggOberstdorf3 km fristil, prolog
8.2015-01-044. januar 2015Tysklands flaggOberstdorf10 km klassisk, jaktstart
9.2015-01-066. januar 2015Sveits’ flaggVal MüstairSprint fristil
10.2015-01-077. januar 2015Italias flaggToblach5 km klassisk, individuell start
11.2015-01-088. januar 2015Italias flaggToblach15 km fristil, jaktstart
Andre etappeseiere****
1.2010-03-2020. mars 2010Sveriges flaggFalun10 km duatlon
2.2010-11-2626. november 2010Finlands flaggKuusamoSprint klassisk
3.2010-11-2727. november 2010Finlands flaggKuusamo5 km klassisk
4.2011-03-1818. mars 2011Sveriges flaggFalun2,5 km klassisk
5.2011-03-1919. mars 2011Sveriges flaggFalun10 km duatlon
6.2011-11-2525. november 2011Finlands flaggKuusamoSprint klassisk
7.2011-11-2626. november 2011Finlands flaggKuusamo5 km fristil
8.2012-03-1414. mars 2012Sveriges flaggStockholmSprint klassisk
9.2011-03-1616. mars 2011Sveriges flaggFalun2,5 km fristil
10.2012-11-3030. november 2012Finlands flaggKuusamoSprint klassisk
11.2012-12-011. desember 2012Finlands flaggKuusamo5 km fristil
12.2012-12-022. desember 2012Finlands flaggKuusamo10 km klassisk, jaktstart
13.2013-03-2222. mars 2013Sveriges flaggFalun2,5 km fristil
14.2013-03-2323. mars 2013Sveriges flaggFalun10 km klassisk, fellesstart
15.2014-03-1414. mars 2014Sveriges flaggFalunSprint klassisk
16.2014-12-055. desember 2014Norges flaggLillehammerSprint fristil
17.2017-03-1818. mars 2017Canadas flaggQuebec10 km klassisk, fellesstart
18.2017-03-1919. mars 2017Canadas flaggQuebec10 km fristil, jaktstart
19.2017-11-2525. november 2017Finlands flaggRuka10 km klassisk, intervallstart
Verdenscupseiere totalt: 114

* Verdenscupfinalen i 2010 og 2011 bestod av klassisk sprint, 2,5 km klassisk prolog, 10 km duatlon samt en avsluttende 10 km fri med jaktstart. I 2012 og 2013 var prologen i fristil og duatlon byttet ut med 10 km klassisk.
** «Mini-Touren» i Kuusamo i 2010 og 2013 bestod av klassisk sprint, 5 km klassisk og en avsluttende 10 km fri med jaktstart, i 2011 og 2012 var 5 km fri og 10 km klassisk.
*** «Mini-Touren» på Lillehammer i 2014 bestod av fri sprint, 5 km fri og en avsluttende 10 km klassisk med jaktstart.
****Etapper iTour de Ski og etapper i mini-tourer ble tidligere ikke regnet som egne renn. Etter at FIS endret reglene med tilbakevirkende kraft i desember 2015, regnes også disse som enkeltstående renn i verdenscupen.[34][82]
Kilde: FIS[83]

Verdenscupseire i stafett
Nr.DatoStedDistanse
1.2003-10-2626. oktober 2003Tysklands flaggDüsseldorfSprintstafett, fristil
2.2003-11-2323. november 2003Norges flaggBeitostølen4 x 5 km stafett
3.2003-12-077. desember 2003Italias flaggToblachSprintstafett, fristil
4.2003-12-1414. desember 2003Sveits’ flaggDavos4 x 5 km stafett
5.2004-01-1111. januar 2004Estlands flaggOtepää4 x 5 km stafett
6.2004-02-1515. februar 2004Tysklands flaggOberstdorfSprintstafett, fristil
7.2004-02-2222. februar 2004Sveriges flaggUmeå4 x 5 km stafett
8.2004-10-2424. oktober 2004Tysklands flaggDüsseldorfSprintstafett, fristil
9.2004-11-2121. november 2004Sveriges flaggGällivare4 x 5 km stafett
10.2004-12-055. desember 2004Sveits’ flaggBernSprintstafett, fristil
11.2005-10-2323. oktober 2005Tysklands flaggDüsseldorfSprintstafett, fristil
12.2005-11-2020. november 2005Norges flaggBeitostølen4 x 5 km stafett
13.2006-10-2929. oktober 2006Tysklands flaggDüsseldorfSprintstafett, fristil
14.2006-11-1919. november 2006Sveriges flaggGällivare4 x 5 km stafett
15.2007-11-2525. november 2007Norges flaggBeitostølen4 x 5 km stafett
16.2008-02-1717. februar 2008Tsjekkias flaggLiberecSprintstafett, klassisk
17.2008-02-2424. februar 2008Sveriges flaggFalun4 x 5 km stafett
18.2008-11-2323. november 2008Sveriges flaggGällivare4 x 5 km stafett
19.2010-03-077. mars 2010Finlands flaggLahtis4 x 5 km stafett
20.2010-11-2121. november 2010Sveriges flaggGällivare4 x 5 km stafett
21.2010-12-1919. desember 2010Frankrikes flaggLa Clusaz4 x 5 km stafett
22.2011-01-1616. januar 2011Tsjekkias flaggLiberecSprintstafett, klassisk
23.2011-11-2020. november 2011Norges flaggSjusjøen4 x 5 km stafett
24.2012-02-1212. februar 2012Tsjekkias flaggNové Město4 x 5 km stafett
25.2012-11-2525. november 2012Sveriges flaggGällivare4 x 5 km stafett
26.2013-01-2020. januar 2013Frankrikes flaggLa Clusaz4 x 5 km stafett
27.2013-12-088. desember 2013Norges flaggLillehammer4 x 5 km stafett
28.2016-12-1818. desember 2016Frankrikes flaggLa Clusaz4 x 5 km stafett
29.2017-01-2222. januar 2017Sveriges flaggUlricehamn4 x 5 km stafett
Verdenscupsesonger
Sesong/ResultatSammenlagtDistansecupenSprintcupen
PlasseringPoengPlasseringPoengPlasseringPoeng
2000/0153.5548.19
2001/0232.13136.44
2002/036.5081.485
2003/042.113911.3941.745
2004/051.13201.7401.625
2005/061.10364.6421.394
2006/072.9414.4056.216
2007/0811.6906.50216.188
2008/0910.7089.43515.147
2009/102.13202.6362.484
2010/112.15782.7754.403
2011/121.26891.14483.521
2012/134.11486.4927.256
2013/142.14982.7053.433
2014/151.21721.9621.610
2015/16
2016/175.13072.85415.153
2017/185.10785.63626.82

Se også

[rediger |rediger kilde]

Fotnoter og referanser

[rediger |rediger kilde]
  1. ^Encyclopædia Britannica Online, oppført somMarit Bjorgen, Encyclopædia Britannica Online-IDbiography/Marit-Bjorgen, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^Brockhaus Enzyklopädie, Brockhaus Online-Enzyklopädie-idbjorgen-marit[Hentet fra Wikidata]
  3. ^abwww.fis-ski.com, besøkt 3. desember 2018[Hentet fra Wikidata]
  4. ^www.vg.no[Hentet fra Wikidata]
  5. ^www.norskesportsjournalister.no[Hentet fra Wikidata]
  6. ^www.nrk.no[Hentet fra Wikidata]
  7. ^www.langrenn.com[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ab«–Jeg er stolt av meg selv».Aftenposten. 26. februar 2010. 
  9. ^Stenvold 2021, s. 20–22. sfn error: no target: CITEREFStenvold2021 (help)
  10. ^Stenvold 2021, s. 38. sfn error: no target: CITEREFStenvold2021 (help)
  11. ^«Bjørgen ble mamma igjen».ABC Nyheter (på norsk). 25. mars 2019. Besøkt 25. mars 2019. 
  12. ^Stenvold 2021, s. 39. sfn error: no target: CITEREFStenvold2021 (help)
  13. ^Stenvold 2021, s. 24. sfn error: no target: CITEREFStenvold2021 (help)
  14. ^abAdresseavisen 25. februar 2010
  15. ^Stenvold 2021, s. 28. sfn error: no target: CITEREFStenvold2021 (help)
  16. ^abAdresseavisen, 22. januar 2011
  17. ^Resultatliste fra Rensfjellrennet 1999[død lenke]
  18. ^Norsk skigull i sommervarmen. vg.no (31. august 2000)
  19. ^VG 27. februar 2010
  20. ^«Støtter Bjørgens treningsopplegg».Dagsavisen. 14. mars 2008. Arkivert fraoriginalen 8. mai 2021. Besøkt 25. februar 2010. 
  21. ^«Bjørgen tilbake til Samdal».fvn.no (på norsk). 4. april 2007. Besøkt 14. desember 2022. 
  22. ^Samdal får skylda for Bjørgen-svikt. dagbladet.no (2. februar 2008)
  23. ^Bjørgen og Skofterud skværet opp nettavisen.no (1. februar 2008)
  24. ^«- Jeg trente feil i tre år».Aftenposten. 10. november 2012. 
  25. ^«Slik har Bjørgen reist seg». aftenposten.no. 20. desember 2009. 
  26. ^«Idrettshelter i festhumør». Norges idrettsforbund og olympiske og paralympiske komité. 17. april 2010. Arkivert fraoriginalen 12. april 2010. Besøkt 18. april 2010. 
  27. ^Søknadsformular i norsk versjon fra Antidoping Norge[død lenke], besøkt 28. februar 2010
  28. ^NRK: «Kowalczyk gjentar Bjørgen-kritikk» besøkt 27. februar 2010/
  29. ^Dagbladet:«Hvis Norge ikke har noe å skjule, burde de ikke bry seg», besøkt 27. februar 2010
  30. ^Dagbladet: «Alt startet da Marit sa jeg ikke fortjente medaljen», besøkt 27. februar 2010
  31. ^«Bjørgen fikk Holmenkollmedaljen». NRK. 13. mars 2010. 
  32. ^«Bjørgen kopierer gullresepten».Aftenposten. 15. juni 2010. 
  33. ^Du må vinne eitt til for å slå henne, Marit – NRK-artikkel om Marit Bjørgens og Bente Skaris verdenscupseire
  34. ^ab(no)«Ladies' Pursuit 7.5 km Classic + 7.5 km Free Results»(PDF). FIS. 26. februar 2011. Arkivert fraoriginalen(PDF) 1. mars 2011. Besøkt 26. februar 2011. 
  35. ^«Bjørgen årets kvinnelige idrettsutøver». TV2. 28. desember 2011. 
  36. ^Sande, Bård (4. januar 2019).«Marit Bjørgen er Årets trønder 2018».NRK. Besøkt 7. januar 2019. 
  37. ^«Bjørgen melder sykdomsforfall - drar hjem». NRK. 16. desember 2011. 
  38. ^«Knuste Kowalczyk og tok tilbake ledertrøyen».Aftenposten. 11. februar 2012. 
  39. ^«Kowalczyk overlegen på hjemmebane».Aftenposten. 18. februar 2012. 
  40. ^«Bjørgen mister Tour de Ski». NRK. 23. desember 2012. 
  41. ^Oddsen for norsk pallplass på damestafetten: 1,01,VG, 28. februar 2013
  42. ^Feide inn til gull - slet med stavingen,VG, 28. februar 2013
  43. ^Intervju med Bjørgen på TV2 under OL
  44. ^De elleve første gangene: I1924 (2): I kombinert medThorleif Haug,Johan Grøttumsbråten ogThoralf Strømstad og de samme tre på 50 km, men med Strømstad på andre og Grøttumsbråten på tredje; I1928 (2): I kombinert med Grøttumsbråten,Hans Vinjarengen ogJohn Snersrud og på 18 km med Grøttumsbråten,Ole Hegge ogReidar Ødegaard; I1932 (2) i kombinert med Grøttumsbråten,Ole Stenen og Vinjarengen og i spesielt hopprenn medBirger Ruud,Hans Beck ogKåre Walberg; I1936 i kombinert medOddbjørn Hagen,Olaf Hoffsbakken ogSverre Brodahl; I1948 i spesielt hopprenn medPetter Hugsted, Birger Ruud ogThorleif Schjelderup; I 1964 på5000 m skøyter medKnut Johannesen,Per Ivar Moe ogFred Anton Maier; I1992 på 30 km medVegard Ulvang,Bjørn Dæhlie ogTerje Langli; I 1994 ialpin kombinasjon medLasse Kjus,Kjetil André Aamodt ogHarald Christian Strand Nilsen.
  45. ^Bjørgen vant – nå skiller det kun tre poeng opp til Johaug. NRK (14. mars 2014)
  46. ^– Jeg må tenke minst mulig, ellers blir jeg tullete. NRK (16. mars 2014)
  47. ^Bjoergen and Sundby win BMW xDrive TrophyArkivert 24. september 2015 hosWayback Machine. FIS (16. mars 2014)
  48. ^Bjørgen historisk med sitt 17. NM-gull. VG (29. mars 2014)
  49. ^Marit Bjørgen mottok "Fair Play Mecenate” for 2014[død lenke]. www.idrett.no (22. juli 2014)
  50. ^Bjørgen for suveren - spenningen er duellen om 2.-plassen. vg.no (8. januar 2015)
  51. ^Bjørgen har vunnet verdenscupen alleredeArkivert 19. februar 2015 hosWayback Machine. abcnyheter.no (15. februar 2015)
  52. ^De fire første var i 2005, 2010, 2012 og 2014.
  53. ^Bjørgen fortsetter langrennskarrieren: – Jeg er 100 prosent klar, VG Nett
  54. ^Mørtvedt, P; Skjerdingstad, A (23. juni 2015).«Marit Bjørgen er gravid». NRK. Besøkt 23. juni 2015. CS1-vedlikehold: Flere navn: forfatterliste (link)
  55. ^NRK.«FIS endrer tellingen - nå har Bjørgen over 100 vercensupseirer!».NRK (på norsk). Besøkt 22. mars 2017. 
  56. ^Langrenn.com -Slik gikk det i Marit Bjørgens comeback, besøkt 27. november 2016.
  57. ^TV2 -Marit Bjørgen må droppe Skarverennet, besøkt 27. november 2016.
  58. ^Langrenn.com -Marit Bjørgen vant verdenscupen i Kuusamo, besøkt 27. november 2016.
  59. ^«Bjørgen dropper Tour de Ski – satser alt på Lahti-VM».VG (på norsk). Besøkt 1. mars 2017. 
  60. ^«Bjørgen brast i gråt før gulløpet etter «Snap» av sønnen».VG (på norsk). Besøkt 1. mars 2017. 
  61. ^Sæther, (NTB) NTB-Egil (28. februar 2017).«Bjørgen føler at det nærmer seg slutten».rbnett.no. Arkivert fraoriginalen 2. mars 2017. Besøkt 1. mars 2017. 
  62. ^«Utklassing av Marit Bjørgen».www.tronderbladet.no. 1. april 2017. Besøkt 6. april 2017. 
  63. ^«Norsk fiaskoprolog i Kuusamo - Våre store stjerner slått rett ut».www.langrenn.com (på norsk). Besøkt 26. januar 2018. 
  64. ^«Marit Bjørgen vant jaktstarten i Toblach - Femdobbelt norsk».www.langrenn.com (på norsk). Besøkt 26. januar 2018. 
  65. ^«Kjempeetappe av Haga reddet Norge - Bjørgen parkerte Nilsson».TV 2 (på norsk). Besøkt 21. februar 2018. 
  66. ^«Marit Bjørgen utklasset rivalene fullstendig: Nå er hun tidenes største».Aftenposten. Besøkt 26. februar 2018. 
  67. ^«Marit Bjørgen ble tidenes vinterolympier med et suverent gull på OL-tremila» (på norsk). 25. februar 2018. Besøkt 25. februar 2018. 
  68. ^«Slik «lurte» Bjørgen alle på tremila - og vant» (på norsk). Besøkt 11. mars 2018. 
  69. ^«NM-GULL til Marit Bjørgen på 5 km».www.langrenn.com (på norsk). Besøkt 6. april 2018. 
  70. ^NRK.««Gullrekka» må vike for Bjørgen».NRK. Besøkt 9. april 2018. 
  71. ^Hjellen, Bjørnar (5. januar 2019).«Bjørgen og Bjørndalen delte Idrettsgallaens hederspris».NRK. Besøkt 7. januar 2019. 
  72. ^Sande, Bård (4. januar 2019).«Marit Bjørgen er Årets trønder 2018».adressa.no. Arkivert fraoriginalen 31. august 2019. Besøkt 14. mai 2019. 
  73. ^NRK.no -Bjørgen overrasker – gjør comeback med brødrene Aukland, besøkt 27. mai 2020.
  74. ^Aftenposten.no -Bjørgen tilbake i sporet: Skal gå Vasaloppet, besøkt 27. mai 2020.
  75. ^Bjørgen får ikke konkurrere i år.Nettavisen. besøkt 21. mars 2021.
  76. ^Bjørgen avslutter sesongen[død lenke].Adresseavisen. Besøkt 21. mars 2021.
  77. ^NTB (27. januar 2022).«Bjørgen er koronasmittet – Marcialonga ryker».Nettavisen (på norsk). Besøkt 13. desember 2022. 
  78. ^NTB (2. april 2022).«Bjørgen med sterk spurt bak Andersson: – Jeg er gammel og seig, så jeg holder ut».Nettavisen (på norsk). Besøkt 13. desember 2022. 
  79. ^«Marit Bjørgen blir TV 2-ekspert under ski-VM».www.aftenposten.no. Besøkt 13. desember 2022. 
  80. ^«Bjørgen maratondebuterte i New York: – Kom godt fra det».www.aftenposten.no. Besøkt 13. desember 2022. 
  81. ^«Fleipet om Bjørgen-bok: – Livsfarlig hvis Frida Karlsson leser denne».www.aftenposten.no. Besøkt 13. desember 2022. 
  82. ^«FIS endrer tellingen - nå har Bjørgen over 100 vercensupseirer!».NRK. 20. desember 2015. Besøkt 20. desember 2015. 
  83. ^Therese Johaug data.fis-ski.com. Besøkt 11. januar 2016

Litteratur

[rediger |rediger kilde]

Eksterne lenker

[rediger |rediger kilde]
Forrige mottaker:
Gunn-Rita Dahle
Aftenpostens gullmedalje
Neste mottaker:
Kjetil André Aamodt
Forrige mottaker:
Andreas Thorkildsen
Sportsjournalistenes statuett: Årets idrettsnavn
Neste mottaker:
Kjetil André Aamodt
Forrige mottaker:
Harald V,Dronning Sonja,Frode Estil,
Odd-Bjørn Hjelmeset ogSimon Ammann
Holmenkollmedaljen
Neste mottaker:
Janne Ahonen,Ole Einar Bjørndalen,
Michael Greis ogAndrea Henkel
Forrige mottaker:
Olaf Tufte og
Norges kvinnelandslag i håndball
Fearnleys olympiske ærespris
Neste mottaker:
Bartosz Piasecki
De olympiske ringer Marit Bjørgen – NavigasjonsmalerOL
De olympiske ringer Olympiske mestere på stafett langrenn, damer
3 × 5 km
4 × 5 km
Marit Bjørgen – NavigasjonsmalerVM
5 km klassisk + 15 km fristil
1993: Stefania Belmondo  · 1995: Larisa Lazutina  · 1997: Jelena Välbe  · 1999: Stefania Belmondo
5 km klassisk + 5 km fristil
7,5 km klassisk + 7,5 km fristil
10 km klassisk + 10 km fristil
3 x 5 km
4 x 5 km
4 x 7,5 km
Sesonger
Vinnere
Menn
Kvinner
Idrettsgallaens hederspris
Oppslagsverk/autoritetsdata


Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Marit_Bjørgen&oldid=25086719»
Kategorier:
Skjulte kategorier:

[8]ページ先頭

©2009-2025 Movatter.jp