Marit Bjørgen ble født påE.C. Dahls stiftelse i Trondheim og vokste opp på gården Bjørga i bygdaRognes iMidtre Gauldal kommune iTrøndelag. Bjørga ligger seks kilometer og 260 høydemeter opp fraGaula ogfylkesvei 30 gjennomGauldalen, på vestsida av dalen. Marit Bjørgen vokste opp sammen med en ett år eldre bror og etter hvert ei seks år yngre søster. Besteforeldre og oldeforeldre bodde også på gården. Foreldrene drev medmelkeproduksjon, og Marit Bjørgen var tidlig med i arbeidet på gården, hun fikk både stort ansvar og stor frihet.[9] Hun gikk på Rognes skole og på ungdomsskolen påStøren. Hun søkte og kom inn påNTG Lillehammer, men valgte heller å gå på idrettslinja påGauldal videregående skole på Støren slik at hun kunne bo hjemme og ha familie og venner rundt seg.[10]
Som barn drev Marit Bjørgen allsidig idrett – langrenn,fotball oghåndball – hun spilte håndball til hun var 18 år.[12] Hun var sju år gammel da hun deltok i sitt første skirenn, iBudal.[13] Da Marit Bjørgen var ni, opprettet Idar Terje Belsvik ei treningsgruppe for langrenn iRognes Idrettslag der både Marit og hennes bror var med. Belsvik var hennes trener og smører helt til hun kom inn på juniorlandslaget.[14] Bjørgen likte å trene hardt, og hun hevdet seg godt i aldersbestemte klasser. Første gang hun ikke vant et skirenn, var et skirenn iFunäsdalen da hun som 14-åring tapte forMariana Handler.[15][14] Hun kom med på juniorlandslaget i 1998,[16] og i 1999, som attenåring, vant Bjørgen kvinneklassen i det 56 km langeRensfjellrennet.[17] Hun debuterte i verdenscupen som nittenåring 27. desember 1999 iEngelberg med en 39.-plass i et sprintrenn. I 2000 gikk hun på det norske laget som tok VM-gull i lagtempo pårulleski.[18]
Bjørgen fikk sitt gjennombrudd i seniorklassen da hun kom på tredjeplass på 5 km klassisk iNM påSteinkjer i 2001, noe som førte til at hun ble tatt ut på Norges lag iVM 2001 iLahtis. Hun ble tatt opp påNorges Skiforbunds elitelag i 2001.[16] På sprinten iDüsseldorf 26. oktober 2002 vant hun sitt første verdenscuprenn. Etter det ble hun raskt en av verdens beste sprintere. Bjørgen tok tre verdenscupseire i sprintrenn i sesongen 2002/2003, og hun vant sprintverdenscupen denne sesongen. Hun vant sprintøvelsen iVM i 2003, og hun ble tildeltOlavstatuetten i 2003. I sesongen 2003/2004 kom hun på andreplass iverdenscupen sammenlagt. Etter hvert ble hun også bedre på lengre distanser, hun vant sitt første verdenscuprenn i distanselangrenn iGällivare 20. november 2004. På landslaget varSvein Tore Samdal hennes trener. I sesongforberedelsene delte Bjørgen inn treningen i bolker med opptil tolv dager på rad med intens hardtrening, noen av dagene med to økter.[19][20]
Under åpningsdagene iOL i Torino 2006, var hun plaget av sykdom, som også noen dager i forveien. Hun klarte en sølvmedalje på10 km klassisk, bakKristina Šmigun, men for øvrig ble mesterskapet medaljeløst for Bjørgen. Hun gjorde det bra i og vantverdenscupen også denne sesongen, selv om resultatene fra OL ikke ble helt som forventet.
Nyttårsaften 2006 vant Bjørgen det aller første rennet, sprint fristil, i nyskapningenTour de Ski. Til tross for at hun ble nummer to iverdenscupen, ble også2007 et skuffende år for Bjørgen. Hun vant to verdenscuprenn, men var ikke i form iVM i Sapporo og kom hjem uten individuelle medaljer. I et forsøk på forbedring foran neste sesong gikk Bjørgen etter denne sesongen tilbake til den tidligere landslagstrenerenSvein Tore Samdal som sin personlige trener mensEgil Kristiansen, som da hadde vært landslagstrener ett år, fortsatte som landslagstrener.[21]
Førsesongen 2007/2008 virket Bjørgen å være tilbake i god, gammel form. Iverdenscupåpningen påBeitostølen vant hun sin første verdenscupseier i et distanseløp i fristil. Den 2. desember vant hun 10 km klassisk iKuusamo, hennes 30. verdenscupseier totalt. ITour de Ski gjorde hun det bra i starten og ledet, men hun ble syk, og måtte avslutte touren. Hun gikk dermed glipp av alle verdenscuppoengene hun så ut til å vinne i de første løpene. Dette ødela hennes sjanse til å vinne verdenscupen, men hun gjennomførte en brukbar sesongavslutning med andreplass på dobbel jaktstart iFalun, og tredjeplass på 10 km klassisk fellesstart i verdenscupfinalen iBormio. Hun kom på 11.-plass i verdenscupen til slutt. De dårlige resultatene førte til debatt om Bjørgens treningsmetoder.[22][23]
Selv om målet forsesongen 2008/09 var å være i toppform iVM i Liberec, ble sesongen lik den forrige, hun var i toppform i starten av sesongen og så gikk det nedover etter jul. Hun fikk fire pallplasseringer i verdenscupen før jul, to iTour de Ski, men ingen etter nyttår. De beste verdenscupplasseringene var to andreplasser, bakCharlotte Kalla på 10 km fristil i åpningen iGällivare og bakVirpi Kuitunen på 10 km klassisk iOberhof i Tour de Ski. Like før VM ble hun syk, og for første gang sidenVM i Lahtis i 2001 endte hun uten medaljer. Fjerdeplass på stafetten ble beste resultat. I VM i Liberec innså hun at hun måtte kutte ut den harde bolktreninga fordi det ble for tungt å ta seg igjen etter de harde periodene.[24] Hun ble nummer ti i verdenscupen sammenlagt denne sesongen.
I starten påOL-sesongen 2009/10 var hun igjen i godt slag, selv omOL var det store målet. Før sesongen endret hun treningsopplegget, arbeidet med å komme over skuffelser i fortiden og prioriterte balanse-, koordinasjons- og teknikktrening.[25] Hun gikk inn til suveren seier på begge distanser i den nasjonale åpningen påBeitostølen, og i verdenscupåpningen på samme sted vant hun 10 km fristil, hennes første verdenscupseier på nesten to år. Til gjengjeld vant hun med hele halvminuttet til svenske Charlotte Kalla, mensAnna Haag ble nummer tre.
Etter å ha stått over rennene i Kuusamo, presterte hun godt i de rennene som var igjen før jul. I Düsseldorf ble hun nummer åtte på sprinten, og på 10 km fristil iDavos ble hun nummer fire. På sprinten i fristil samme helg tok hun andreplass, før hun vant den klassiske sprinten iRogla etter å ha spurtslått polskeJustyna Kowalczyk på oppløpet. Det var hennes første verdenscupseier i sprint på tre år, og den første i klassisk på hele fem år. Etter en andreplass på 15 km klassisk, fellesstart kunne Bjørgen ta juleferie med den gule ledertrøya i behold.
Hun mistet verdenscupledelsen siden hun ikke deltok iTour de Ski, men hun var tilbake med en andreplass bak Kowalczyk i det første rennet etter touren. Distansen var 10 km klassisk og gikk i estiskeOtepää.
Bjørgen tok sitt tredje OL-gull 25. februar da hun gikk ankeretappen for det norske laget på4 × 5 km stafett.Vibeke Skofterud,Therese Johaug ogKristin Størmer Steira var de andre på vinnerlaget. 27. februar tok Bjørgen sølv på30 km klassisk, kun én meter bak Justyna Kowalczyk. Dermed tok Marit Bjørgen i alt tre gull, én sølv og én bronsemedalje i OL i Vancouver. For tredje gang klarte en norsk utøver å ta fem medaljer i ett og samme OL: Den første var skytterenOtto Olsen som tok tre gull og to sølv iSommer-OL 1920 iAntwerpen og den andre var skøteløperenRoald Larsen som ivinter-OL 1924 tok to sølv og tre bronse (sølv på 1500 m og sammenlagt, bronse på 500 m, 5000 m og 10000 m). For sine fremragende prestasjoner i OL ble Bjørgen tildeltFearnleys olympiske ærespris. Prisen ble overrakt påregjeringens fest for de OL-akkrediterte 17. april 2010.[26]
I sesongen 2009/2010 hadde Bjørgen tillatelse til å bruke etlegemiddel motastma med et virkestoff som stod påWADAs liste over forbudte substanser, også slik listen var etter revisjonen per 1. januar 2010. En slik tillatelse kan gis etter søknad om medisinsk fritak fra dopinglisten.[27] Bjørgen ble kritisert av Justyna Kowalczyk for dette.[28] Kowalczyk mente at det burde opprettes en felles legeordning for alle langrennsløpere i verden med astma.[29] Bjørgen fortalte at hun hadde fått astmamedisinen godkjent av en spesialist.[30]
Etter de olympiske leker var Bjørgen uten sjanse til å vinne verdenscupen sammenlagt, men hun presterte likevel godt. ILahtis vant hun dobbel jaktstart med omtrent samme margin som i Whistler, 10 sekunder. Hun gikk også siste etappe på det norske stafettlaget som vant verdenscupstafetten på samme sted. Bjørgen fortsatte på medgangsbølgen og vant også den klassiske sprinten iDrammen. Finske Saarinen ogMuranen tok de øvrige pallplasseringene i nevnte rekkefølge.
IHolmenkollen 13. mars vant Bjørgen 30 km fellesstart foran Kristin Størmer Steira og Therese Johaug. For første gang på 25 år ble det tredobbelt norsk i verdenscupen i kvinnelangrenn. Forrige gang var også i Holmenkollen, 16. mars 1985, da ble det firedobbelt vedAnette Bøe,Grete Nykkelmo,Brit Pettersen ogAnne Jahren. UnderHolmenkollarrangementet tildelteSkiforeningen BjørgenHolmenkollmedaljen. I juryens begrunnelse heter det at «Marit Bjørgen tildeles medaljen for sine topprestasjoner over tid og sin evne til å kjempe seg tilbake til toppen etter formsvikt».[31] 14. mars gikk Bjørgen inn til sin fjerde strake verdenscupseier da hun vant sprint fristil i Holmenkollen.
På sin 30-årsdag 21. mars 2010 gikk Bjørgen inn til sin femte verdenscupseier på rad da hun vant verdenscupfinalen i Sverige. Verdenscupfinalen bestod av klassisk sprint i Stockholm samt 2,5 km klassisk prolog, 10 km duatlon og en avsluttende 10 km fri med jaktstart iFalun. Dermed kom Bjørgen på andreplass i verdenscupen sammenlagt samt både i sprintcupen og distansecupen, i alle på plassen bak Justyna Kowalczyk.
PåIdrettsgallaen 2011 ble Marit Bjørgen tildelt prisen for «årets kvinnelige utøver» i 2010.
Fra 15 km duatlon i VM 2011. Foto:Torstein Frogner
Sesongen 2010/11 fortsatte Bjørgen der hun slapp foregående sesong, med seier i den nasjonale sesongåpningen på Beitostølen og i de to første verdenscuprennene. I det første iGällivare vant hun med 41 sekunder på Charlotte Kalla på 10 km fri. I det andre, «mini-Touren» iKuusamo, vant hun både den klassiske sprinten og 5 km klassisk og gikk inn til en suveren sammenlagtseier etter den avsluttende jaktstarten. Bjørgen hadde dermed vunnet sju verdenscuprenn på rad. Etter å ha stått over sprinten i Düsseldorf, vant Bjørgen også de påfølgende tre rennene i Davos ogLa Clusaz. Bjørgen hadde dermed vunnet ti verdenscuprenn på rad av dem hun stilte til start i. Som foregående sesong valgte hun å droppeTour de Ski for i stedet å konsentrere seg om sesongens store mål,VM i Holmenkollen.[32] Hun vant sin 43. verdenscupseier iOtepää 22. januar 2011 og gikk dermed forbiBente Skari i antall verdenscupseire.[33] UnderNM 2011 påSteinkjer gikk hun til topps på alle tre individuelle distanser.
Bjørgen var storfavoritt foran VM i Holmenkollen. Hun innfridde allerede på den innledendesprinten i fristil der hun vant foranArianna Follis ogPetra Majdič. 26. februar tok hun sin andre gullmedalje, da på15 km dobbel jaktstart. Etter å ha gått sammen medJustyna Kowalczyk ogTherese Johaug store deler av løpet, rykket Bjørgen ifra dem like før mål, og vant med margin på 7,5 sekunder på førstnevnte.[34] Bjørgen vant også10 km klassisk med intervallstart, 4,1 sekund foran Justyna Kowalczyk. Bjørgen gikk ankeretappen på det norske stafettlaget som vant4×5 km stafett. Der gikk hun sammen med Vibeke Skofterud, Therese Johaug og Kristin Størmer Steira. På den avsluttende30 km fristil ble Bjørgen nummer to etter at Therese Johaug rykket fra og vant en suveren seier. Bjørgen endte dermed med fire gull og én sølv i VM, og kunne med rette for andre gang tituleres «VM-dronning».
I Lahtis kom Bjørgen på fjerdeplass i duatlon og ble dermed for første gang på over et år beseiret i et verdenscuprenn i distanselangrenn. Hun vant sprinten i Lahtis og tangerteJelena Välbes 45 seire i verdenscupen. Hun vant verdenscupfinalen i Stockholm og Falun og tangerte dermedBjørn Dæhlies 46 verdenscupseire. Totalt ble hun nummer to i verdenscupen sammenlagt etter Justyna Kowalczyk. Hun vant også den avsluttende NM-øvelsen i 30 km fristil iStorelva iTromsø.
Bjørgen ble av sportsjournalister fra 79 land kåret til verdens beste kvinnelige utøver for 2011.[35] PåIdrettsgallaen 2012 ble Marit Bjørgen tildelt de to prisene «årets kvinnelige utøver» og «årets forbilde» for innsatsen i 2011.[36]
Sesongen 2011/12 startet som den forrige: Bjørgen vant det første verdenscuprennet i 10 km fri foran Charlotte Kalla, men denne gang påSjusjøen. Dette var hennes 47. seier, hun passerte Bjørn Dæhlie og troner alene på toppen av listen over antall seire i enkeltrenn. En uke senere vant hun både klassisk sprint, 5 km fri og sammenlagt i «mini-touren» i Kuusamo. Bjørgen vant også sesongens tredje distanserenn, 15 km fri iDavos. Bjørgen ble syk og reiste hjem i stedet for å delta iRogla siste helg før jul.[37]
I en mesterskapsfri sesong varTour de Ski 2011/12 sesongens store mål. Justyna Kowalczyk startet med å vinne de tre første etappene. Bjørgen vant de fire neste før Justyna Kowalczyk slo tilbake og vant den åttende etappen. Før den avsluttende etappen opp slalåmbakken iVal di Fiemme ledet Kowalczyk med elleve sekunder. Bjørgen tok igjen Kowalczyk, men opp slalåmbakken gikk Kowalczyk ifra og vant med 28 sekunder. Kowalczyk var i storform i januar og vant ytterligere tre renn før Bjørgen vant igjen, 10 km fristil iRybinsk. Etter seieren på 15 klassisk iNové Město na Moravě tok Bjørgen tilbake ledelsen i verdenscupen.[38] På hjemmebane iSzklarska Poręba vant Kowalczyk igjen og overtok igjen ledertrøya i verdenscupen.[39] I mars kom Bjørgen tilbake i toppform og vant de fire siste verdenscuprennene: iLahtis,Drammen,Holmenkollen og verdenscupfinalen i Stockholm og Falun. Hun vant verdenscupen sammenlagt, 270 poeng foran Justyna Kowalczyk.
Marit Bjørgen med gullmedaljen etter å ha vunnet30 km klassisk i VM 2013 i Val di Fiemme.
Foto: Tadeusz Mieczyński
Etter å ha blitt slått avTherese Johaug i den norske sesongåpningen på Beitostølensesongen 2012/13, slo Marit Bjørgen tilbake og vant verdenscupåpningen iGällivare. Hun vant også sesongen andre verdenscuprenn, «mini-touren» i Kuusamo. Hun valgte å stå over rennene i Canada for å forberede seg til ett av sesongens store mål,Tour de Ski 2012/13. Under trening hjemme i Trøndelag like før jul opplevde hunhjerterytmeforstyrrelse, og på grunn av dette stod hun over Tour de Ski denne sesongen.[40] I «come-backet» etter hjerterytmeforstyrrelsen, i franskeLa Clusaz, gikk hun til topps på 10 km klassisk, fellesstart. INM 2013 påGåsbu iHamar gikk hun inn til en suveren seier på 10 km fri med individuell start, 37 sekunder foran Therese Johaug. I sprint ble det tredjeplass, mens hun på 15 km duatlon vant sitt 16. NM-gull. Hun tangerte dermed rekorden overnorske mesterskap i langrenn somOddvar Brå hadde fra 1987 og som Bente Skari tangerte i 2003.
IVM 2013 i Val di Fiemme ble det fire gull og én sølv på de fem distansene Bjørgen gikk. På den første VM-distansen,sprint klassisk vant hun foranIda Ingemarsdotter ogMaiken Caspersen Falla. På15 km duatlon ble det firedobbel norsk seier: Bjørgen vant foran Therese Johaug,Heidi Weng ogKristin Størmer Steira. Det var Bjørgens tiende VM-gull, og hun passerte dermed Bjørn Dæhlies ni VM-gull. På 10 km fri teknikk med individuell start ledet også Bjørgen underveis, men måtte til slutt ta til takke med sølv, slått av Therese Johaug med russiskeJulija Tsjekaljova på tredjeplass.
Det norskestafettlaget på 4×5 km var storfavoritter etter de fire løperne på laget var de fire beste på 15 km duatlon.[41] Det ble gull foran Sverige og Russland med Bjørgen på siste etappe etter at Heidi Weng, Therese Johaug og Kristin Størmer Steira hadde gått de tre første.[42] Hun oppnådde sesongens hovedmål, å vinne30 km klassisk, etter å ha distansert Kowalczyk og Johaug like før mål. Det var Bjørgens tolvte VM-gull, og hun hadde bareJelena Välbe (14) foran seg på listen over mestvinnendeVM-medaljører i langrenn.
Marit Bjørgen ble ogsåsesongen 2013/14 slått avTherese Johaug i den norske sesongåpningen på Beitostølen. I likhet med forrige sesong revansjerte Bjørgen seg med seier i verdenscupåpningen som denne gang var «mini-Touren» iKuusamo. Bjørgen plusset på seiersrekken med to verdenscupseire i Davos. ITour de Ski 2013/14 vant Bjørgen prologen i Oberhof, men etter de to neste etappene ble hun syk og reiste hjem. I midten av januar ble hun nummer tre på 10 km klassisk iNorgesmesterskapet på ski 2014 som på grunn av snømangel var flyttet fra Molde til Lillehammer. Therese Johaug og Heidi Weng tok de to første plassene. I de siste to verdenscuprennene førvinter-OL 2014 iSotsji viste Bjørgen gryende storform og vant både 10 km klassisk og sprint fristil.
15 km duatlon var OLs første distanse. Bare Bjørgen klarte å følge Charlotte Kallas rykk i den siste bakken to kilometer før mål. Inn mot mål gikk Bjørgen forbi Kalla og gikk i mål til sitt fjerde OL-gull totalt. Heidi Weng fikk bronse. Påsprint fristil tre dager senere ble Bjørgen utslått i semifinalen etter å ha falt på oppløpet. På 10 km klassisk endte hun på en 5.-plass. Justyna Kowalzcyk vant suverent foran Charlotte Kalla og Therese Johaug. På4 × 5 km stafett var Norge storfavoritter etter å ha vunnet alle stafetter i mesterskap og i verdenscupen de siste tre årene. I det varme været rundtLaura ski- og skiskytingkompleks ble det smørebom på det norske laget; Norge endte på femteplass med Bjørgen på siste etappe etter at Heidi Weng, Therese Johaug ogAstrid Uhrenholdt Jacobsen hadde gått de tre første.
Marit Bjørgen ogIngvild Flugstad Østberg representerteNorge i lagsprint for kvinner. Østberg hadde første etappe og Bjørgen hadde ankeretappen. I semifinalen vant de suverent foranSverige ogUSA. I finalen var det Norge ogFinland som var de største favorittene. Etter en god etappe av Bjørgen ledet de med noen sekunder på Finland. Østberg gjorde det samme på etappene sine og de vant klart foran Finland på 2.-plass og Sverige på 3.-plass.
På30 km fristil sikret Bjørgen seg sitt tredje gull i Sotsji-OL. Det var denne seieren Bjørgen hadde siktet seg inn mot som et hovedmål i dette OL.[43] Therese Johaug og Kristin Størmer Steira sikret tredobbelt norsk. Det var tolvte gang i OL-historien det ble tredobbelt norsk og første gang i en kvinneøvelse.[44] Dette var Bjørgens sjette OL-gull, hun rykket dermed opp på tredjeplass pålisten over mestvinnende vinterolympiere, på plassen bak Bjørn Dæhlie på andre medOle Einar Bjørndalen på første.
Bjørgen vant både i Lahtis og Holmenkollen og lå 39 poeng bak Therese Johaug i verdenscupsammendraget før verdenscupfinalen i Falun. Bjørgen vant sprinten og lå bare tre poeng bak Johaug før de siste to øvelsene.[45] På 15 km duatlon gikk Johaug ifra Bjørgen og fikk 15 sekunders ledelse før den avsluttende jaktstarten over 10 km fri.[46] Dette klarte Bjørgen aldri å ta igjen, og hun endte opp med andreplass både i verdenscupen sammenlagt og i distansecupen. Bjørgen hadde vunnet flest bonuspoeng i løpet av sesongen og kunne innkassere BMW xDrive-trofeet, enBMW X1.[47]
Da Bjørgen vant 30 km fristil iNM del to påGålå tok Bjørgen sitt syttende NM-gull. Hun er dermed mestvinnende langrennsløper i antall NM-gull.[48]
I juli 2014 mottok Bjørgen den internasjonale prisen «Fair Play Mecenate».[49] PåIdrettsgallaen 2015 ble hun kåret tilÅrets kvinnelige utøver for 2014.
Sesongen 2014/2015 startet med hard kniving mellom Bjørgen og Therese Johaug. Bjørgen og Johaug vant hvert sitt renn i den nasjonale sesongåpningen på Beitostølen. Av sju konkurranser i verdenscupen før jul vant Bjørgen fire, Johaug to, mens Ingvild Flugstad Østberg vant ett sprintrenn. ITour de Ski 2015 vant Bjørgen de fem første rennene. Ingen hadde gjort det før henne.[50] Bjørgen vant sammenlagt ett minutt og 39 sekunder foran Therese Johaug, med Heidi Weng på tredjeplass og Ragnhild Haga på fjerde.
Etter seier i sprint og andreplass på 10 km i Östersund i de siste rennene førVM i Falun, hadde Bjørgen allerede vunnet verdenscupen sammenlagt.[51] I VM gikk Bjørgen til topps på den første distansen,sprint klassisk, foranStina Nilsson ogMaiken Caspersen Falla. Det ble sjetteplass på15 km duatlon, og Bjørgen valgte å stå overlagsprinten. På10 km fri med intervallstart ble det smørebom på hele det norske laget, og Bjørgen havnet på 31.-plass. Bjørgen gikk fjerde etappe på det norske laget som tok gull på4 x 5 km stafett. Heidi Weng, Therese Johaug og Astrid Uhrenholdt Jacobsen gikk de første tre etappene. Dette var Bjørgens 14. gullmedalje i VM. Hun gikk dermed forbiJelena Välbe sommestvinnende VM-medaljør i langrenn, men fortsatt likt i antall gullmedaljer. På den avsluttende30 km klassisk tok Bjørgen sølv, bak suverene Therese Johaug.
Bjørgen vant begge rennene i Lahtis og den avsluttendetremila i Holmenkollen. Dette var Bjørgens seier nr. 75 i et verdenscuprenn og hennes femte på tremila i Holmenkollen.[52] Bjørgen sikret seg denne sesongen seier både i sprintcupen og i distansecupen i tillegg til i verdenscupen sammenlagt.
Det var lenge usikkert hvorvidt Bjørgen ville legge opp eller ikke etter sesongslutt, men 13. april 2015 gjorde hun det klart at planen var å satse i minst én sesong til.[53] Den 23. juni 2015 kom hun derimot med nyheten om at hun ventet barn med samboeren Fred Børre Lundberg, og dermed ville stå over sesongen 2015/2016.[54] Hun fødte en sønn 26. desember 2015.
I 2015 endretDet internasjonale skiforbundet tellingen av verdenscupseire slik at også etappeseire i «tour»-konkurranser teller som verdenscupseire. Bjørgen hadde dermed ikke 75, men 102 verdenscupseire.[55]
Bjørgens første skirenn etter fødselen var det lokale Marit Bjørgen-rennet påStøren, et renn på 42 km. Der vant hun klassen K36–40, som eneste deltaker, med tiden 2.16.32.[56] Hun planla å delta i NM del 2 på Beitostølen i mars, men måtte stå over på grunn av belastningsskade i hoften. Samme skade gjorde at hun også måtte stå over Skarverennet.[57] Hun trente etter dette ikke for fullt gjennom sommeren 2016.
I sesongåpningen påBeitostølen 19. november vant Bjørgen 10 km fristil, elleve sekunder foran Heidi Weng. Hun vant også 10 km klassisk iverdenscuprenn-åpningshelgen iKuusamo 27. november, hennes 103. verdenscupseier gjennom karrieren.[58] Bjørgen valgte å stå overTour de Ski 2016/17 for å konsentrere seg omVM i Lahtis.[59] Hun vant verdenscuprennene iUlricehamn (10 km fri teknikk), i Falun (15 km klassisk) og i Otepää (10 km klassisk) som var det siste rennet før VM. Innimellom dette vant hun også 10 km klassisk og 15 km duatlon iNM på Lygna.
I VM ble hun utslått i kvartfinalen påsprinten, der hun deltok som tittelforsvarer. Hun tok gull på15 km duatlon; Det var hennes femtende VM-gull, og hun står dermed alene som mestvinnende i antall gullmedaljer i ski-VM.[60] Hun vant også10 km klassisk med en seiersmargin på 41 sekunder til sølvmedaljevinneren Charlotte Kalla; Det var hennes største seiersmargin på alle hennes til da seksten VM-gull.[61] På4 × 5 km stafett gikk Bjørgen ankeretappen på det norske laget som tok gull foran Sverige og Finland. Maiken Caspersen Falla, Heidi Weng og Astrid Uhrenholdt Jacobsen gikk de tre første etappene. På avslutningsdistansen30 km fristil ble det firedobbelt norsk: Marit Bjørgen vant foran Heidi Weng, Astrid Uhrenholdt Jacobsen ogRagnhild Haga. Det var Bjørgens 18. VM-gull.
Den 12. mars 2017 tok Bjørgen en suveren seier på 30 km klassisk i Holmenkollen. Det var hennes sjette seier på tremila i Holmenkollen, på dagen tolv år etter hennes første. Hun avsluttet verdenscupsesongen med to etappesire og seier sammenlagt i verdenscupfinalen i Quebec. I NM del to på Gålå vant hun 5 km og 30 km og kom opp i 21 NM-gull, alle i individuelt.[62]
Bjørgen vant både 10 km klassisk og 10 km fristil isesongåpningen på Beitostølen 17. og 19. november. Hun kom ikke videre fra prologen iverdenscupåpningen iRuka; Bare to norske kvinner gikk videre, og smøresjef Knut Nystad innrømmet smørebom.[63] På del to av «mini-touren», 10 km klassisk, gikk Bjørgen til topps og sikret seg sin 111. verdenscupseier. Deretter fulgte en del renn der Bjørgen havnet utenfor pallen før hun slo til med seier i det siste verdenscuprennet før jul, 10 km jaktstart iToblach. Hun gikk ut 22 sekunder bak Charlotte Kalla, men tok henne igjen og spurtslo sine norske lagvenninner Ingvild Flugstad Østberg og Heidi Weng.[64] Det var Bjørgens 112. verdenscupseier. Bjørgen valgte i likhet med de foregående sesongene å stå over Tour de Ski. INorgesmesterskapet på ski 2018 påGåsbu vant Bjørgen alle de tre individuelle konkurransene: sprint klassisk, 10 km fri og 15 km duatlon. Bjørgen kom dermed opp i 24 norske mesterskap.
Ivinter-OL 2018 fikk hun sølv på åpningsdistansen,15 km skiathlon, bak Charlotte Kalla. På10 km fristil med intervallstart tok Bjørgen bronse, bak Ragnhild Haga og Charlotte Kalla.På 4 × 5 km stafett gikk Bjørgen ankeretappen på det norske laget som tok gull. Ingvild Flugstad Østberg, Astrid Uhrenholdt Jacobsen og Ragnhild Haga gikk de tre første etappene. Bjørgen gikk ut på siste etappe 3,4 sekunder bak Russland og Sverige.[65] Bjørgen gikk opp i teten og dro og rykket på den siste bakketoppen slik at spurtsterkeStina Nilsson ikke klarte å ta henne igjen. Pålagsprinten, som gikk i fristil, ble det bronse til det norske laget der Bjørgen gikk sammen med Maiken Caspersen Falla. Bjørgens mål for OL var en individuell gullmedalje. Det lyktes hun med i den avsluttende øvelsen i OL,30 km langrenn i klassisk stil. Bjørgen gikk tidlig opp i teten, og feltet skrumpet inn. På den andre av fire 7,5 km-runder var det ingen konkurrenter som klarte å henge med. Bjørgen vant til slutt med hele 1 minutt og 49,5 sekunder til finske Krista Pärmäkoski og med svenske Stina Nilsson på tredjeplass.[66] Det var Bjørgens åttende OL-gull, likt med Ole Einar Bjørndalen og Bjørn Dæhlie. Alle tre har fire sølvmedaljer, men Bjørgen har flere bronsemedaljer enn de andre to og er dermed tidenes mestvinnende vinterolympier.[67] Hun klatret også opp på sjetteplass over alle olympiere, etterMichael Phelps med 23 gull ogLarisa Latynina,Paavo Nurmi,Mark Spitz ogCarl Lewis som alle har ni gull. For andre gang vant Bjørgen fem medaljer i ett OL. Bjørgens OL-gull sikret også atNorge ble beste nasjon i vinter-OL 2018 på plassen foranTyskland. Bjørgen fikk utdelt gullmedaljen på OLs avslutningsseremoni med 40 000 tilskuere til stede etter at hun var norsk flaggbærer under innmarsjen.
Bjørgen vant tremila i Holmenkollen for sjuende gang etter at hun 1,5 km før mål hadde innhentet et forsprang på 36 sekunder.[68] Bjørgen avsluttet sin verdenscupkarriere med seier i verdenscupavslutningen i Falun. Det var hennes 114. verdenscupseier. I NM del to i Alta 6. april 2018 fortalte Bjørgen at hun ville legge opp som langrennsløper etter denne sesongen. Samme dag vant hun 5 km, noe som ble hennes 25. NM-gull i langrenn.[69] Samme kveld endret NRK TV sitt sendeskjema (Gullrekka) og satte inn et eget hyllestprogram om Marit Bjørgen i stedet for programmetBeat for beat.[70] Dagen etter tok hun sin siste NM-medalje, da hun havnet på 2.-plass i 30 km fristil.
PåIdrettsgallaen 2019 ble Bjørgen tildelt tre priser: «Årets kvinnelige utøver» for 2018, «Årets navn» i 2018 som var stemt fram av publikum, og «Idrettsgallaens hederspris» som hun ble tildelt sammen medOle Einar Bjørndalen.[71] PåAdresseavisens nyttårskonsert i 2019 ble Bjørgen tildelt prisen «Årets trønder», etter at hun hadde vært blant de nominerte fem ganger tidligere.[72]
Den 26. mai 2020 informerte Bjørgen om at hun ville gjøre comeback som langrennsløper ved å delta på langløpslagetTeam Ragde Eiendom – laget tilAnders ogJørgen Aukland.[73][74] Hun vurderte å delta iMarcialonga 2021, men hadde ikke meldt seg inn igjen i Adams-systemet (Anti-Doping Administration and Management System) i tide for å få lov å delta der.[75]Vasaloppet 2021 ble eneste renn Bjørgen deltok i denne sesongen, der ble det andreplass etter atLina Korsgren ble for sterk. Bjørgen vurderte å delta på tremila iNM del to iGranåsen, men denne ble avlyst på grunn avkoronaen.[76]
I sin andre sesong i Ski Classics gikk Bjørgen nok en gang glipp av Marcialonga, denne gang på grunn avcovid-19.[77] Hun ble nummer seks iVasaloppet 2022, nummer fem iBirkebeinerrennet og nummer to iReistadløpet fra Setermoen til Bardufoss.[78]
Bjørgen deltok iNew York Marathon 2022 der hun løp på 3.08.52.[80] I 2022 gav hun sammen medGuro Strøm Solli ut bokaMarits metode som beskriver hennes treningsmetoder.[81]
.*Duatlon refererer i 2001 til 5 km klassisk med intervallstart etterfulgt av 5 km fristil medjaktstart. Fra 2005 er duatlon fellesstart 7,5 km klassisk etterfulgt av 7,5 km fristil. ** 30 km langrenn for kvinner i 2001 måtte avlyses på grunn av sterk kulde (-23 °C). F = Fristil, K = klassisk stil; Tallet på 4 x 5 km stafett markerer hvilken etappe Bjørgen gikk; 1 og 2 i klassisk stil, 4 i fristil.
* Verdenscupfinalen i 2010 og 2011 bestod av klassisk sprint, 2,5 km klassisk prolog, 10 km duatlon samt en avsluttende 10 km fri med jaktstart. I 2012 og 2013 var prologen i fristil og duatlon byttet ut med 10 km klassisk. ** «Mini-Touren» i Kuusamo i 2010 og 2013 bestod av klassisk sprint, 5 km klassisk og en avsluttende 10 km fri med jaktstart, i 2011 og 2012 var 5 km fri og 10 km klassisk. *** «Mini-Touren» på Lillehammer i 2014 bestod av fri sprint, 5 km fri og en avsluttende 10 km klassisk med jaktstart. ****Etapper iTour de Ski og etapper i mini-tourer ble tidligere ikke regnet som egne renn. Etter at FIS endret reglene med tilbakevirkende kraft i desember 2015, regnes også disse som enkeltstående renn i verdenscupen.[34][82] Kilde: FIS[83]
^Encyclopædia Britannica Online, oppført somMarit Bjorgen, Encyclopædia Britannica Online-IDbiography/Marit-Bjorgen, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
^«Idrettshelter i festhumør». Norges idrettsforbund og olympiske og paralympiske komité. 17. april 2010. Arkivert fraoriginalen 12. april 2010. Besøkt 18. april 2010.