Mallorca (fralatininsula maior «stor øy») er en av øyene i øygruppenBalearene som ligger iMiddelhavet like utenfor kysten avSpania. Hovedstaden på øya erPalma, som også er hovedstad i regionen Balearene. Øya ligger rundt 170 km fra Barcelona på fastlandet. Den har en befolkning på 861 430 (2016).[1]
Mallorca er et velkjent turistmål. Øyas økonomi har i de senere år vært basert på turisme fra Europa begynte tidlig på1950-tallet.
Mallorca har vært bosatt siden oldtiden. Begravelseskamre og spor etter bosetninger fra denpaleolittiske perioden (6000–4000 f.Kr.) har blitt avdekket. Ca 1300 år f.Kr. ble Mallorca bosatt av et folkeslag som var opphav tiltalayotkulturen.
Øya ble okkupert avromerne i 123 f.Kr. underQuintus Caecilius Metellus Balearicus, og øya fikk en oppblomstring under romersk styre hvor byer som Pollentia (Alcúdia), og Palmaria (Palma) ble grunnlagt. Den lokale økonomien var hovedsakelig basert på kultivering avolivenolje,vinproduksjon ogsaltutvinning. Romerne gav øya det offisielle navnetInsula Baliar Maior. De best bevarte levningene fra den tiden finnes i Pollentia. Soldater fra Mallorca var velsett i den romerske militæret for sin dyktighet med slynge.
I år426 e.Kr. herjetvandalene øya og la det inn under sitt kongedømme i år465. I534 ble Mallorca erobret avØstromerriket og administrert som en del av provinsenSardinia. Under det østromerske styret blomstretkristendommen og tallrike kirker ble bygd, men fra707 ble øya en rekke ganger angrepet avmuslimske herjingsmenn fra Nord-Afrika.
I902 ble Mallorca erobret av denmuslimske statenCórdoba-kalifatet i Sør-Spania. Det sikret øya fred for nordafrikanske banditter og førte til en ny vekst for øya.Maurere forbedret jordbruket med overrislingsanlegg og utviklet den lokale industrien. Medina Mayurka (Palma) ble hovedstad og kulturelt sentrum. De arabiske badene i Palma ble bygd i denne tiden.
Etter at kalifatet gikk i oppløsning fra1015 kom en ny og mer skiftende periode. Mallorca kom under styret tiltaifa avDenia, og i årene1087–1114 var øya selv et uavhengig taifa.
I 1114 ble øya invadert av soldater fraPisa iItalia ogCatalonia på hærtokt. Palma ble beleiret i åtte måneder, og etter at byen hadde falt trakk de invaderende styrkene seg tilbake og ble erstattet avberbere fraAlmoravidene iNord-Afrika som styrte fram til1203. Berberne ble erstattet av det muslimskeAlmohader-dynastiet til1229.
Portals Vells-bukta vedCalviá, hulene er kjent for å være stedet hvor det ble hentet stein for å bygge katedralen.
I den påfølgende forvirringen og uroen gjennomførte kongJakob I av Aragón en invasjon med 15 000 mann og 1 500 hester, og la øya inn under Aragón etter tre måneders hærtokt. Den31. desember1229 marsjerte han med sine tropper inn i hovedstaden Palma.
Etter at kong Jakob I døde i 1276 og hans kongedømme ble delt mellom hans sønner, ble Jakob II konge av det nye kongedømmet Mallorca. Mange betydningsfulle byggverk ble til på denne tiden, blant annetLe Seu-katedralen der de tre mallorcanske kongene ligger begravet. Det tok nesten 400 år å bygge katedralen ferdig. I1344 invaderte kongPeter IV av Aragón øya og la den på nytt inn under kronen. Fra1479 komkongedømmet Aragón inn i en dynastisk union medCastilla, og Mallorca ble en del av det forenteSpania under dekatolske regenteneFerdinand II av Aragón ogIsabella I av Castilla.
Den spanske arvefølgekrigen (1701–1714) førte til at den dynastiske unionen ble erstattet med et forent spansk monarki. I1716 gjorde forordningenNueva Planta-dekretene til at Mallorca ble en del av den spanske provinsenBaleares, som tilsvarer bortimot dagen provinsIlles Balears og ble et selvstyrt samfunn.
Siden1950-tallet har masseturismen endret fysiognomi av både byen Palma og resten av øya, og omgjort den til et senter av attraksjoner for å tiltrekke seg utenlandske turister, spesielt fraNorden ogTyskland. Med turismen kom det også store mengder arbeidere fra fastlandet Spania og dette førte til en stor endring i øyas lokale tradisjoner, urbanisering og næringsliv.
Turismen fikk Palma til å vokse betydelig med følger for immigrasjon. I1960 besøkte 500 000 turister Mallorca. I1997 var dette vokst til 6 739 700. I2001 passerte mer enn 19 200 000 mennesker gjennomSon Sant Joan lufthavn ved Palma, og i tillegg kom ytterligere 1,5 millioner sjøvegen.
De siste årenes utvikling av byfornyelser, de såkaltePla Mirall (Speilplanen) har tiltrukket seg viktige grupper fremmedarbeidere fra utenfor Europa, spesieltAfrika ogSør-Amerika. Den14. november2005 rapporterte den lokale dagsavisenDiario de Mallorca påstander om at amerikanskeCIA benyttet flyplassen for sitt kontroversielle«ekstraordinære utleveringsprogram» («extraordinary rendition program»).
