Referanseløs: Denne artikkelen inneholder enliste over kilder, litteratur ellereksterne lenker, men enkeltopplysninger lar seg ikkeverifisere fordi det mangler konkrete kildehenvisninger i form av fotnotebasertereferanser. Du kan hjelpe til med å sjekke opplysningene mot kildemateriale og legge inn referanser. Opplysninger uten kildehenvisning i form av referanser kan bli fjernet.
Spisebord med stoler
Etmøbel (latin:mobilis, «bevegelig»/«flyttbar») er en del av det løse innbo, som regel ikke veggfast. I overført betydning brukes ordet også om noe virkelig pent eller forseggjort, og i den sammenhengen kan en stilfullpeis for eksempel godt bli betegnet som et møbel. Et møblement er en sammenstilling av flere møbler i et rom. Møbler har opp gjennom århundrene vært sterkt preget av de ulikestilperiodene og selv vært sterkt medvirkende til å sette sitt preg på stilartene.
Tradisjonelt har møbler vært fremstilt for hånd avmøbelsnekkere. I dag kan møbler fortsatt bli produsert av en enkeltsnekker eller av innredningsbedrifter, men vanligvis skjer produksjonen i større møbelfabrikker som har spesialisert seg på én type møbelproduksjon. Fabrikker kan også ha spesialisert seg kun på delproduksjon til møbelindustrien.
Tresortene og fargene som brukes er svært motepreget.Eik er ofte brukt til store og tunge møbler,ask til lette møbler og bøyde former,bøk tillaminerte møbler ogfuru til hyttemøbler. Selv om dette er motepreget så har det også en sammenheng med styrkeforhold i trematerialene og bøyingsmuligheter/seighet hos tre å gjøre.
Mørke treslag somteak,mahogni,palisander etc. har vært populære tresorter i møbler, men miljøfokusering og utryddelse avregnskog har gjort bruken omdiskutert. Interessen for disse har minket eller blitt endret til at kunder gjerne godtar imitasjoner i lysere tre som erbeiset mørke. Slik farging av tre til møbler har også vært brukt opp igjennom årene for å gi møblene et preg av elde.
Stopning er brukt i sitte- og liggemøbler for å gi komfort. I dag er det mye bruk avskumplast som f.eks. polyuretanskum, tidligere ble det brukt mer naturmaterialer som hestetagel (hår).
I tillegg til stopningen blir det gjerne lagt inn fjæring, det brukes forskjellige typer fjærsystem avhengig av produktets egenskaper. I sittemøbler er det gjerne brukt nozagfjærer (bølgefjærer) som er oppspent i en ramme, mens det i madrasser er brukt spiralfjærer som støter mot en bunn.
På stoppede møbler vil det også være en bekledning. De mest brukte materialene ertekstil oghud:
Tekstil til møbeltapetsering kan produseres av forskjellige materialer, også her blir materialene valgt ut fra egenskaper og ønsket sluttresultat. Mye brukt i dagens møbelproduksjon er stoffer av ull, lin, bomull og viskose, det blir også benyttet syntetiske materialer som polyester. Alle tekstiler beregnet til privat bruk i Norge blir klassifisert etter testing av slitasje (Martindale), nupping (pilling), lysekthet og sigarettest. Stoffene får da betegnelse "hard bruk", "vanlig bruk", "lett bruk" og "lite bruk" alt etter resultat under testing.
Hud (lær/skinn) blir også mye benyttet som kledning, hudene er oftest hentet frastorfe, men huder frahest ogsvin kan også bli benyttet. Skinn vil ha ulike egenskaper alt etter behandlingen det har gjennomgått, en hud som er lite lakk på vil f.eks. være mykere enn en hud med mye lakk, samtidig vil den mest lakkerte være lettere å holde ren.
PVC blir ofte benyttet i kombinasjon med hud, hud benyttes da i alle slitasjeflater mens pvc blir benyttet over resten av møbelet. Hovedgrunnen for bruk av pvc er kostnadsbesparelse.
.jpg)
.jpg)
